Bedre lønn og mindre kultur med Creo

­Kulturen skal ut til folk flest. Det har vært en fanesak for Arbeiderpartiet i årtier. Derfor har de ivret for å øke kulturstøtten som nådde én prosent av nasjonalbudsjettet før det i årets krisebudsjett ble et kutt. Planen er at kulturstøtten skal opp på samme nivå igjen. Vi tror det ikke før vi får se det.

Grunnen til at Ap har ivret for økt kulturstøtte, er at de har erkjent at om kulturen overlates til markedet, blir tilbudet for kostbart for folk flest.

Hvor mange kulturaktiviteter som må legge ned, og hvor mange kulturbedrifter som må avvikle, er ikke godt å si.

Det som skjer nå, er at støtten ikke holder tritt med kostnadsdriverne i bransjen. Kulturen har ikke kommet seg skikkelig på fote igjen etter to år med pandemi. Så banket strømkrisen på dørene. Kulturen klarer ikke å bære den generelle kostnadsøkningen.

Innskrenket tilbud

Når konsekvensene av årets lønnsoppgjør ruller inn over kulturlivet, vil prisene på forestillinger og besøk økes og tilbudet innskrenkes.

Hvor mange kulturaktiviteter som må legge ned, og hvor mange kulturbedrifter som må avvikle, er ikke godt å si.

Klarer ikke arbeidsgiverne innen kultursektoren å følge med på lønnsutviklingen, har de ikke livets rett. Det er holdningen på arbeidstakersiden.

– Glem lønnskutt for de ansatte. Hvis du har lønnsomhetsproblemer i Norge, skal du ikke gå til arbeidstakerne og forhandle ned lønn. Hvis du ikke klarer å innovere, investere i teknologi og organisere virksomheten, har du heller ikke livets rett, sa LOs sjeføkonom, Roger Bjørnstad, ifølge Aftenposten da kravene i årets lønnsoppgjør ble levert.

Det er denne situasjonen en del bedrifter innen kultur- og reiseliv befinner seg i.

Høyesterett-avgjørelse

Det er også en annen utvikling som bringer kulturaktiviteter under press. Flest mulig medvirkende skal ha fast ansettelse. Det er ikke bare et mål for regjeringen. Det er hjemlet i loven.

Musiker Harald Bakkeby Moe, med støtte fra Creo, fikk medhold i Høyesterett i sitt krav om å bli fast ansatt i Tromsøysund sokn etter at han i 10 år har spilt fast på midnattskonsertene i Ishavskatedralen. Dette har vært et meget populært tilbud for turistene.

Bakkeby Moe vil komme bedre ut av det økonomisk med en fast ansettelse. Det vil også de andre 12 musikerne som medvirker.

Tromsøysund sokn har dradd inn millioner på dette tilbudet. De er ikke sikre på om de vil fortsette om de må gå til fast ansettelse av 12 musikere.  

De økte kostandene faste ansettelser betyr, vil noen klare å hente inn ved å øke prisen. Andre vil avvikle aktiviteter fordi de ikke oppnår lønnsomhet med de økte kostnadene.

Høyesteretts avgjørelse er prinsipielt viktig, sier Creo. Avgjørelsen vil få betydning for andre som i dag er faste leverandører til kulturarrangører.

De økte kostnadene faste ansettelser betyr, vil noen klare å hente inn ved å øke prisen. Andre vil avvikle aktiviteter fordi de ikke oppnår lønnsomhet med de økte kostnadene.

Et tilbud for de velstående?

I fjor advarte en nestor i filmbransjen, Stein-Roger Bull, mot de økte prisene på kulturtilbudene.

– Hvem har råd til å betale 900 kroner for en billett til Operaen eller 720 kroner til Nationaltheatret? Det kan bli en for høy terskel for de fleste, skrev han i Aftenposten og tok til orde for en makspris på billetter til kulturtilbudene.

Kulturminister Anette Trettebergstuen har ikke tatt utfordringen. Hun sier målet er å senke terskelen for at alle som er interessert, skal kunne ta del i kulturtilbud som er støttet av staten.

Hun vil imidlertid ikke utelukke at staten kan stille krav til de som mottar støtte. Om staten akter å skjerpe kravene, er det slett ikke sikkert det betyr makspris på billetter. Det kan bli krav om flere fast ansatte eller forpliktelser på å tilby alle veiledende honorer som er høyere enn en del frilansere får i dag.

Får kulturbedriftene gjennomslag, vil krav som øker de samlede lønnskostnadene gi enda dyrere billetter.

De ansatte er naturlig nok opptatt av økt lønn, bedre betingelser og økt sikkerhet for jobben. LO har dessuten sterk innflytelse over den politikken regjeringen fører på arbeidslivsområdet.

Det har de ansatte glede av, men det blir mindre kulturtilbud av det og kultur blir i økende grad et tilbud for de velstående.

En variant av det samme dilemma utspiller seg for tiden på Nasjonalbiblioteket. De planlegger å ta ut 100 000 av 240 000 av bøkene som er lagt inn i den digitale Bokhylla. Royaltybetalingen til forfatterne blir for høye. 

Ingen har tatt til orde for at avtalen med rettighetshaverne bør reforhandles. Politikerne ønsker at Nasjonalbiblioteket skal omprioritere. I så fall må ansatte sies opp, for det er ikke snakk om å øke bevilgningene. 

Nå ligger det an til at godtgjørelsen til forfatterne betyr færre bøker i det digitale biblioteket.