En halv milliard kulturkroner kan forsvinne

­Gaveforsterkningsordningen for kultursektoren ble lansert i 2014. Ordningen går ut på at for hver krone en privat giver gir i gave, skal staten normalt bidra med 25 prosent ekstra.  

Det første året bidro ordningen med beskjedne 10 millioner kroner ekstra til kultursektoren. Men siden har den vokst raskt. Nye tall fra Kulturdepartementet viser at ordningen totalt har utbetalt 574 millioner kroner siden 2014. 

– Regjeringen lyver

Aller mest ble delt ut i 2020, da hele 206,5 millioner ble lagt til private donasjoner.

– Regjeringen har rett og slett løyet til Kultur-Norge. De sa det skulle komme en ordning som skulle erstatte gaveforsterkningsordningen, men den lar fortsatt vente på seg.

Det er Grunde Almeland (V), leder i familie- og kulturkomiteen på Stortinget, som fyrer løs i Klassekampen.

Han peker på at ordningen fungerte som et incentiv for kulturaktører for å skaffe inntekter.

Anette Trettebergstuen har flyttet ordningen over til posten «fordeling av spillemiddeloverskuddet». I mai blir fordelingen kjent.

Trettebergstuen skriver i en epost til Klassekampen at hun mener de folkevalgte skal bevilge penger til kultur og at det ikke skal styres av private donasjoner.

De statlige midlene som er delt ut via gaveforsterkningsordningen, vil hun fordele til regionale kulturbygg, biblioteker og instrumenter til korps, for eksempel. Hun er opptatt av en bedre fordeling av midlene landet over enn det som ble resultatet av gaveforsterkningsordningen.

En gjennomgang som Dagens Perspektiv gjorde i 2021 viser at prosjekter, bedrifter og institusjoner i Oslo mottok 38 prosent av gaveforsterkningene. 

Aller mest i 2020 gikk til Stiftelsen Anders Sveeas' Almennyttige Fond som fikk 7,5 millioner kroner etter at private givere donerte 45 millioner kroner til innkjøp av en Stradivarius-fiolin og en bratsj.   

Munchmuseet fikk 5,4 millioner, Astrup Fearnley 4 millioner og Folkemuseet 3,8 millioner kroner i gaveforsterkning. 

Etter Oslo-dominansen kommer Vestland hvor institusjonene i Bergen fikk mest, og deretter Viken. Store og folkerike fylker som Rogaland og Trøndelag mottok kun 4 og 2 prosent av forsterkningene. 

Nord-Norge har også vært sterkt underrepresentert. Men i 2020 fikk kulturinstitusjoner i Nordland hele 7 prosent av potten. Det skyldes i stor grad den lille øya Lovund nest ytterst i havgapet på Helgelandskysten. 

De rundt 500 innbyggerne har en Joker-butikk, noen rorbuer, en vakker hvit strand og et fuglefjell. I 1976 fant man restene av en båt fra 1400-tallet i fjæra. Båten ble utgravd i 2017.    

Museene fikk mest

Ellers viser tallene fra 2020-søknadene at det er museene som får mest. 1 av 4 gaveforsterkningskroner gikk til et museum eller en stiftelse som forvalter museer. Det utgjør rundt 50 millioner kroner.

Ordningen ble etter hvert utvidet til å omfatte musikk, litteratur- og scenekunstfeltet.

Musikkformål fikk rundt 18 prosent av midlene i 2020, en betydelig del av dette var musikkfestivaler som jo hadde et  tøft år med pandemien.  

Gaveforsterkning har vært en ordning innen finansiering av norsk forskning i mange år. Det var herfra primus motor Knut Olav Åmås i sin tid som statssekretær i Kulturdepartementet hentet idéen til kultursektoren. 

Åmås har forklart at hensikten med ordningen var å gjenreise og styrke en kultur for privat finansiering av kulturformål. Idéen ble møtt med skepsis i kulturbyråkratiet.

Ingenting å frykte?

– Jeg forstår at de som har fått penger er fornøyde med ordningen. Det sier seg selv. Men den geografiske fordelingen av midlene viser en forfordeling til prosjekter i de store byene og til de største institusjonene, sa Trettebergstuen til Dagens Perspektiv og la til:

– Institusjonene har ingenting å frykte. Vi er bare opptatt av å bruke pengene mer rettferdig, og ikke vilkårlig basert på hvem som har vært heldige og flinke til å skaffe seg pengegaver det ene året.

Litteraturhuset fikk to millioner kroner fra ordningen. De har ikke sett noe til den erstatningen Trettebergstuen snakket om.

Det har heller ikke Harmonien Bergen Filharmoniske Orkester. Tre millioner i støtte er uteblitt. Dermed må de kutte i betydelig i aktivitet. Orkesteret må også slankes.

Kulturdepartementet har tatt kontroll over støtte på et par hundre millioner til kulturformål. Midlene blir omfordelt. Når ordningen bortfaller, vet vi ikke hvordan dette påvirker bedrifter og privatpersoners interesse for å støtte kulturtiltak. For de kulturaktørene som har vært inne i ordningen, kan konsekvensene bli langt større enn bortfallet av direkte støtte fra staten.

Anette Trettebergstuen varslet for flere år siden at Ap ikke hadde sansen for å stimulere til økt privat finansiering av kulturaktiviteter knyttet til statlige bevilgninger. Samtidig ga hun inntrykk av at dette ikke skulle ramme dem som fikk støtte gjennom ordningen.

Neste runde i debatten får vente til i mai da fordelingen av tippemiddeloverskuddet blir kjent.

Hvis private gir 800.000 millioner i gave, har staten bidratt med 200 millioner. Hvis privates giverglede reduseres betydelig og fordelingen av overskuddet fra tipping blir beskjedent, kan bevilgningene til kultur i verste fall bli redusert med 500 millioner årlig.