Kulturbyråden kritiseres for Oslos kunstnerpolitikk

­I et innlegg i Klassekampen, hevder styreleder i Billedkunstnerne i Oslo, Sebastian Kjølaas, at over 40 prosent av Oslo kommunes atelierer forsvinner innen ett år. Han viser til at leieforholdet for 86 kunstnere på Ila hybelhus opphører, og at SVs byråd for kultur, idrett og frivillighet, Omar Samy Gamal og Kulturetaten heller ikke har noen plan for hva som skal skje med de over 60 kunstnerne som mister sine atelier i Myntgata i slutten av 2023.

Kulturbyråd Gamal deler ikke oppfatningen til Kjølaas:

– Nei, det stemmer ikke at 40 prosent av kommunens atelierer forsvinner innen et år. Kunstnerne skal fortsatt ha atelierer i Ila hybelhus, og det har vi satt av penger til i budsjettet for hele 2023. Det er også derfor det er opsjon i kontraktene for at de kan bli hele året, fordi det er intensjonen, sier han til KulturPlot.

Kan måtte vike for flyktninger

Etter seks måneder kan det likevel bli kroken på døra for mange av kunstnerne på Ila.

– Så er grunnen til at vi har behov for en ventil etter seks måneder, at kommunen må ha en sikkerhet i tilfelle det kommer mange flere flyktninger. Vi har andre løsninger for dagens antall flyktninger, og vi ønsker at Ila skal forbli atelierer. Men hvis behovet for flyktningboliger blir enda mye høyere må vi bruke de byggene vi har som egner seg til å bosette flyktninger. Slike bygg er det ikke overflod av, men Ila hybelhus er godt egnet til dette, påpeker kulturbyråden.

Kjølaas kjøper ikke Gamals argumentasjon, og mener at det er unødvendig å sette ukrainske flyktninger og norske kunstnere opp mot hverandre.

– Ifølge Aftenposten sitter kommunen med over 80.000 kvadratmeter med eiendom som står tomt. Det burde derfor være fullt mulig å finne andre lokaler til ukrainske flyktninger, slik at det ikke går utover byens kunstnere, som allerede står i en prekær situasjon, sier han.

Han legger til at byrådet, helt siden forrige byrådskonstellasjon, har åpnet opp for å øke antall atelierer.

– De skryter av at de har økt kapasiteten, men økningen er jo disse midlertidige lokalene. Nye midlertidige ordninger oppå de gamle vil jo ikke løse grunnproblemet. De blir bare verre og vanskeligere. Den mer permanente og forutsigbare ordningen lar fortsatt vente på seg.

Styreleder i Billedkunstnerne i Oslo, Sebastian Kjølaas, etterlyser en plan for byrådets kunstnerpolitikk i Oslo. Foto: Jan Khür.

– I tillegg vil jeg si at lokalene på Ila ikke egner seg for innkvartering av flyktninger. De er i altfor dårlig stand. Vi venter fortsatt på forslaget som skulle komme ut av Oslo kommunes kulturplan fra 2018, sier Kjølaas.

Eneste yrkesgruppe med subsidierte arbeidslokaler

Atelierer er en viktig del av den kulturelle infrastrukturen i Oslo. Defor er det viktig å legge til rette for at kunstnere kan jobbe i byen vår, mener Omar Samy Gamal.

– Derfor er de den eneste yrkesgruppa med subsidierte arbeidslokaler i Oslo. Og derfor har byrådet økt antall atelierer med 150, til totalt 377. Det har vi særlig fått til ved å bruke midlertidig tomme bygg. Vi ønsker at Ila skal brukes til atelierer, og før krigen og den store flyktningtilstrømningen hadde vi derfor startet opp en prosess for å gjøre atelierene her permanente. Nå er det krig i Europa med usikkerheten det medfører, og da må vi ta ansvar for å ha sikkerhet om at alle som kommer til byen vår har tak over hodet, sier han.

«Den planløse og urimelige måten kommunen nå behandler byens kunstnere på er kritikkverdig, og bryter de offentlige løftene om at en permanent løsning skulle komme på bordet», skriver Kjølaas i innlegget i Klassekampen.

– Det Gamal nå har gjort, går utover inntektsgrunnlaget til mange og skaper usikkerhet for enda flere.