– Ingen tegn til bedring

Norske Billedkunstnere mener det ikke har vært noen reell satsing på kunstnerpolitikk under den sittende regjeringen – og at dette igjen viser seg i forslaget til statsbudsjettet.

– Etter åtte år med regjeringskonstellasjonene under Erna Solberg står kunstnerne så å si på samme sted, sier styreleder i Norske Billedkunstnere, Ruben Steinum.

Han mener et tydelig uttrykk for den manglende prioriteringen av kunstnerøkonomien, er den stadig utsatte kunstnermeldingen.

– Det foreslåtte kulturbudsjettet for 2022 viser ingen tegn til en vilje til å bedre kunstnerøkonomien eller styrke finansieringen av kunstfeltet til tross for at behovet har vært velkjent i en årrekke, skriver de i en pressemelding.

Steinum sier til Klassekampen at han er skuffet over årets budsjettforslag og at han mener regjeringen burde satse like mye på kunstnere som de gjør på kulturbygg.

– Tilbake til start

I fjor økte regjeringen kunstnerstipendene med 100 millioner kroner. Økningen skyldtes koronakrisa, og støtten var derfor midlertidig, skrev de.

Anette Trettebergstuen, Arbeiderpartiets kulturpolitiske talsperson, har tidligere uttalt at de ønsker at økningen i kunstnerstipend skal bli et fast innslag i statsbudsjettene.

Steinum reagerer på at den avtroppende regjeringen nå velger å trekke tilbake midlene til nye stipender.

– Nå er vi tilbake til start. Regjeringen har skuffet i mange år nå, sier han til Klassekampen.

Han mener kunstnerne blir satt tilbake til det lave nivået de var på før pandemien, i stedet for at regjeringen viser at de har tatt lærdom av situasjonen kunstnerne har vært i under pandemien.

Et underfinansiert kunstfelt

I kunstnerøkonomiutredningen Kunstnerens autonomi og kunstens økonomi fra 2015 var den tydelige nedgangen i inntektsutviklingen til kunstnere dokumentert, skriver NBK.

I Kulturutredningen 2014 het det blant annet at: «Området for billedkunst, kunsthåndverk og offentlige rom er et av områdene på det statlige kulturbudsjettet med svakest økonomisk vekst etter innføringen av Kulturløftet. Området preges av å være et felt hvor det ikke har skjedd så mye nytt i politikken etter 2005 – med unntak av planene for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design».

Siden 2014 har de statlige driftsbevilgningene til institusjonene på det visuelle kunstfeltet mer enn doblet seg. Bevilgningene har økt med over 700 millioner i perioden, hvorav Nasjonalmuseet alene har hatt en økning på over 600 millioner.

– Dette kan etterlatt inntrykk at kunstfeltet har blitt overøst med penger deler av perioden, men det gjelder riktig nok nesten bare Nasjonalmuseet, sier Steinum.

– Realiteten er at kunstfeltet er underfinansiert, og at mangelen på finansiering rammer kunstnere hardest ettersom de ender med å jobbe for nesten ingenting. Nå må kunstnere og resten av det visuelle kunstfeltet vises samme ambisiøse satsningsviljen.

Forventninger til ny regjering

Arbeiderpartiets kulturpolitiske talsperson har tidligere uttalt at en kunstnerøkonomireform er hovedprioritet.

– Det er betryggende at dette er programfestet, ikke minst fordi dette behovet også har blitt uttrykt flere ganger av partiene som nå utgjør flertallet på Stortinget, sier Steinum.

– Denne reformen bør fungere som et skikkelig oppgjør med den manglende betalingen av kunstnere. Kunstnere må sikres utstillingshonorar for jobben de gjør, utstillingsvederlag for visningen av kunsten samt produksjonsmidler til å skape kunstverkene. Vi trenger en kunstnerøkonomireform for å kunne en mulighet til å velge kunstneryrket på bakgrunn av egnethet, vilje og innsats fremfor sosioøkonomisk bakgrunn, sier Steinum ifølge pressemeldingen.