Frykter endringer i filmstøtten vil gi et dårligere filmtilbud
Det sier Virke Produsentforening. De advarer også mot at det fører til at staten blir smaksdommer, skriver Klassekampen.
Åse Kringstad, leder i Virke Produsentforening, mener det nesten blir umulig å produsere kinofilmer uten at man først gjennomgår en statlig smaksvurdering, hvis det nye forslaget blir iverksatt.
De nye forslagene til endringene i støtteordningen for film ble først foreslått av Norsk filminstitutt (NFI) og lagt frem av Kulturdepartementet rett før jul. Selve iverksettelsen er derimot utsatt.
Av endringene som vekker størst harme, er forslaget om å kutte hardt i den såkalte etterhåndsstøtta for kinofilmer - en automatisk og rettighetsbasert ordning som deles ut til alle kinofilmer som selger flere enn 35.000 billetter.
De siste årene har antallet filmer som søker slik støtte, økt kraftig, ifølge NFI. Utbetalingene tar en stadig større andel av den totale potten som er bevilget til filmstøtte over Norsk Filmfond. Dermed blir det mindre igjen til andre støtteordninger, for eksempel forhåndsstøtta som gis til filmer på grunnlag av kunstneriske kriterier.
Men Åse Kringstad er uenig i NFIs framstilling, og i sitt 25 sider lange høringssvar anklager Virke Produsentforeningen NFI for å drive med «oppsiktsvekkende tallmanipulasjon» for å begrunne sitt ønske om å redusere etterhåndsstøtta.
Produsentforeningens egen statistikk viser tvert imot at utbetalingene til etterhåndsstøtte har vært jevnt over stabil de siste fem årene. Andelen NFI disponerer fritt til andre ordninger har ligget stabilt på rundt 50 prosent i denne statistikken, ikke 30 prosent, som NFI hevder.
Direktør Kjersti Mo i Norsk filminstitutt stiller ikke til intervju og ønsker ikke å svare Klassekampen på den omfattende kritikken fra Virke Produsentforeningen.