– For enkel løsning
Creo-leder Hans Ole Rian sa til Klassekampen før helgen at han er kritisk til at flere av aktørene som har fått krisestøtte fra staten har tatt ut utbytte samme år.
Rian ønsker utbyttebegrensninger for støttemottakerne, og sier det er umusikalsk å betale ut aksjonærer når staten har bladd opp penger til virksomheten. Han blir ekstra skeptisk til måten koronastøtten håndteres på når han ser at flere også permitterer ansatte.
Derfor foreslår Hans Ole Rian at helkommersielle aktører som mottar krisestøtte fra Kulturrådet, heller bør omfattes av næringslivets ordning – ved at den kommersielle delen av kulturlivet flyttes over til næringsdepartementet.
Noen dager tidligere hadde Frps Sylvi Listhaug kritisert krisestøtten kulturlivet har fått under koronapandemien. Hun mente det var urettferdig at kulturlivet skulle få dekket inntektstap og ikke bare faste kostnader, slik som næringslivet har.
– Krisepenger skal ikke fylle aksjonærenes konti
Kulturpolitisk talsperson fra Arbeiderpartiet, Anette Trettebergstuen, er opptatt av at støtteordningene skal ha legitimitet, og at de skal holde folk i jobb:
– Arbeiderpartiet har hele tida understreket at statlige krisepenger skal redde arbeidsplasser i Norge, ikke fylle aksjonærenes konti eller flyttes ut av landet. Krisehjelpen skal bidra til at vi berger kulturlivet gjennom krisa, derfor er vi avhengig av at ordningene har legitimitet og faktisk bidrar til å holde kulturen i live og folk i jobb. Å begrense utbytter, økte lederlønninger og bonuser når man mottar krisehjelp, er noe Arbeiderpartiet har vært opptatt av for samtlige relevante ordninger, også for kompensasjonsordningen for kulturarrangører og underleverandører. Men forslagene vi har fremmet i Stortinget, har konsekvent blitt nedstemt av regjeringspartiene og Frp. Det er ufattelig at regjeringa lar fellesskapets penger renne ut på denne måten, mens andre står på randen til å gå konkurs, sier Trettebergstuen til KulturPlot.
Ujevne ordninger
Trettebergstuen har ingen problemer med utenlandske eiere, så lenge det skapes verdier og arbeidsplasser i Norge. Men at krisehjelp skal gå til store utbytter og bonuser, blir helt feil.
– Det har Raja og regjeringa lagt opp til, slik ordningene fungerer nå. Noen har fått litt for gode ordninger, mens andre strever med å unngå konkurs. At ordningene treffer så ulikt, bidrar til splid i kulturlivet og resulterer i at flere arrangører og festivaler nå henges ut i media, kun fordi de har fulgt de retningslinjene kulturministeren har satt. Dette er et resultat av hans dårlige håndverk, påpeker hun.
Arbeiderpartiets kulturpolitiske talsperson følger ikke Rian hele veien, når det gjelder forslaget om å flytte den kommersielle delen av kulturlivet til næringsdepartementet.
Det kan være flere grunner til å ta ut utbytte, og dette dreier seg om 2019-penger
– Jeg tror at å flytte den kommersielle delen av kulturlivet over til næringsdepartementet foreløpig er en litt for enkel løsning som vil ramme mange hardt. Kommersielle aktører kan også i dag søke på ordningene hos næringsdepartementet, men hovedproblemet er at hverken deres ordninger eller Rajas ordninger treffer bransjen godt. Etter et år med pandemi forstår regjeringa fremdeles ikke hvordan kulturbransjen fungerer, utdyper Trettebergstuen.
– Kan være flere grunner til at man tar ut utbytte
Daglig leder i Norske Konsertarrangører (NKA), Tone Østerdal, peker på at situasjonen for aktører som tar ut utbytte ikke alltid er svart-hvit. Det kan være ulike årsaker til at støttemottakerne gjør dette:
– Jeg kan forstå at det fremstår umusikalsk at enkelte kulturnæringsaktører har tatt ut utbytte i 2020, og samtidig har søkt om krisetiltak. Like fullt er det verdt å minne om at det kan være flere grunner til å ta ut utbytte og at dette dreier seg om 2019-penger, slik det også fremkommer i saken. Derfor er ikke dette noe jeg vil generalisere mot på prinsipielt grunnlag. Når det er sagt, tror jeg det er klokt av selskapene som er i denne situasjonen å være så åpne som mulig om bakgrunnen for valgene de har tatt. Det skylder de langt på vei både skattebetalerne og resten av de kriserammede kulturaktørene, og vil også bidra til en mer kunnskapsbasert debatt, sier hun.