– Ordningen har løpt litt løpsk, sier regissør Ole Giæver om etterhåndsstøtten. Sammen med andre regissører er han i motsetning til filmprodusenter positive til endringen i pengestøtten fra Norsk Filminstitutt (NFI).
Foto
Terje Bendiksby / NTB

Flere filmregissører positive til endring i pengestøtten

Publisert: 12. januar 2021 kl 08.42
Oppdatert: 12. januar 2021 kl 10.28

Mens produsenter mener endringen i pengestøtten til norsk film vil gi publikum et dårligere filmtilbud, er blant annet regissør Ole Giæver positiv til den nye endringen.

Sammen med andre kollegaer mener han at kommersielle filmer stikker av med for mye filmstøtte, melder Klassekampen.

Han er glad for at Norsk filminstitutt (NFI) nå tar grep for å redusere beløpet som går til såkalt etterhåndsstøtte, en automatisk støtteordning for filmer som selger mer enn 35.000 kinobilletter.

NFI har anslått at støtta vil legge beslag på 300 millioner kroner – mer enn halvparten av det statlige filmfondet – i 2022. Endringen vil bety store kutt i blant annet produksjonsstøtta til spillefilm, dramaserier og dokumentarer.

– Ordningen har løpt litt løpsk. NFI må få kontroll på etterhåndsstøtta, så vi ikke risikerer å få et mindre mangfold av historier. NFI har et ansvar for å stimulere bransjen til å tenke nytt og annerledes. Vi kan ikke bare nå et høyest mulig besøkstall, vi trenger et mangfold av historier som til sammen når et bredt publikum, sier Giæver, som blant annet står bak filmer som «Mot naturen» og «Fra balkongen».

Giæver er positiv til at NFI nå vil bruke mer av filmfondet på utvikling av prosjekter.

Regissør og forfatter Sara Johnson er også bekymret for at virkemidlene i norsk filmpolitikk i for stor grad er tilpasset de største og kommersielt orienterte produsentselskapene, og at dette går på bekostning av mulighetene til uavhengige filmskapere, og sier det som forfatter er problematisk hvis det drives rovdrift på kulturpengene som er satt av til filmproduksjon.

Hun mener etterhåndsstøtta er blitt en måte for produsenter å melke systemet på, slik at det nesten ikke finnes penger igjen til mer kunstneriske prosjekter, og er enig med Giæver i at for mange kinofilmer i dag lanseres som det hun kaller kommersielle bestillingsverk.

Hun etterlyser et øvre tak for hvor mye av pengepotten i Norsk Filmfond som kan utbetales til etterhåndsstøtte.

– Det kan ikke være meningen at staten skal finansiere reine kommersielle prosjekter som nå, samtidig som NFI nærmest ender opp med store underskudd og nærmest skylder produsentene penger.

Siden ordningen er automatisk og rettighetsbasert betyr det mindre penger igjen i potten for andre støtteordninger som deles ut på bakgrunn av kriterier som mangfold og kunstnerisk kvalitet. Dette er også bakgrunnen for at Norsk filminstitutt har foreslått å kutte hardt ned på etterhåndsstøtta, til protester fra blant annet Virke Produsentforeningen.