– Det er ingen automatikk i at det skal utnevnes nye statsstipendiater hvert år

I løpet av de siste åtte årene, har den sittende regjeringen utdelt 13 statsstipend. Blant disse finner man flere kjente navn som for eksempel Maria Boine, Peter Normann Waage og Geir Uthaug.

De siste to årene har det derimot ikke blitt utnevnt nye statsstipendiater. Dette har regjeringen fått kritikk for og har blitt beskyldt for å «snikavvikle» ordningen.

Mye av årsaken er at det totale antallet stipendiater har sunket kraftig de siste 12 årene. I 2009 var det nemlig 48 statsstipendiater, mens det nå bare er 18 igjen.

Via Norsk Statsstipendiatforening og Forskerforbundet gikk både nåværende og pensjonerte statsstipendiater ut i 2019 med et opprop mot at regjeringen da ikke ville utnevne nye statsstipend over statsbudsjettet for 2020.

I forkant av dette hadde Frps daværende kulturpolitiske talsperson, Morten Wold, uttalt i Klassekampen at de så på det som en seier at det ikke skulle gis ut nye statsstipend i 2020.

I samme artikkel kunne ikke daværende statssekretær i Kulturdepartementet, Jan-Christian Kolsø, avkrefte at regjeringen ikke ville avvikle ordningen på sikt.

Og da det heller ikke i fjor ble utdelt nye stipender over statsbudsjett, skrev Norsk Oversettingforening følgende i sitt høringssvar til kulturkomiteen:

«Heller ikke i år er det satt av midler til nye statsstipend. Vi vil gjerne få uttrykke bekymring for ordningen med statsstipend, som under sittende regjering synes å være utsatt for en snikavvikling. Det ville være et tap for oss alle om ordningen ble lagt ned.»

Avviser avvikling

Statssekretær Emma Lind vil likevel ikke gå med på at regjeringen har forsøkt å avvikle ordningen.

– Det er ikke slik at denne regjeringen har forsøkt å avvikle statsstipendordningen. Det siste halvannet året har koronapandemien fått store ringvirkninger for kunst- og kulturlivet, og for oss har det vært viktig å bidra til aktivitet og produksjon. Derfor har vi prioritert å øke antallet arbeidsstipend for å nå flest mulig kunstnere, det mener vi har vært riktig å gjøre. Siden 2013 har denne regjeringen oppnevnt 13 statsstipendiater, det er et høyt antall stipendiater, og det er ingen automatikk i at det skal utnevnes nye hvert år, sier hun til KulturPlot.

Leder for Norsk Statsstipendiatforening, Dagne Groven Myhren er glad Lind sier de ikke har forsøkt å avvikle ordningen, men er langt ifra imponert.

Hun har i en kronikk i Klassekampen skrevet om hvor viktig det er å bevare statsstipendordningen.

Til KulturPlot sier hun at den sittende regjeringen har forverret ordningen, i stedet for å forsterke den.

– De har jo ikke en gang fylt opp etter hvert som folk har blitt pensjonister, sier hun, og viser til at det på 12 år har blitt 30 færre stipendiater.

Mangler innsikt

At regjeringen har prioritert arbeidsstipend mener Myhren viser at regjeringen ikke har innsikt i hvordan kunstnere faktisk har det.

– Det er utrolig stor konkurranse for å få arbeidsstipend, i tillegg er stipendet veldig kortvarig, sier Myhren.

Denne konkurransen hun mener regjeringen legger opp til med arbeidsstipendene sine, sier hun er feil måte å gå frem på.

– Den høye konkurransen fører til at kunstnerne må kjempe som bikkjer om matfatet, og det er ikke veldig samfunnsforenelig, sier hun.

I tillegg gir statsstipend en helt annen garanti og trygghet enn arbeidsstipend og andre stipender.

Ser verdien på lang sikt

Myhren mener også at regjeringen er for besatt av profitt, og at de ikke forstår at kunst og vitenskap ikke er forretning.

– Tror du man blir rik av å skrive avhandlinger om filosofi? Spør hun hypotetisk.

Myhren mener statsstipendene er en viktig ordning for å ta vare på viktige kunstnere og vitenskapsfolk. Det disse menneskene gjør, om det så er å fordype seg og skrive om Henrik Wergelands liv og virke som Myhren har gjort, eller annet, er en investering i fremtiden. Man vil derfor ikke kunne se verdien i det på kort sikt, mener hun.

– Ta Ibsen for eksempel. Det var svært få som forsto hva han ville bety for Norge da han levde, sier hun.

Avhenger av den aktuelle budsjettsituasjonen

Man kan ikke selv søke om å bli statsstipendiat, andre må sende inn søknad på vegne av en person og dermed forslå vedkommende.

Prosessen kan være tidkrevende, og med veldig mange involverte, siden ofte flere skiver en anbefaling av vedkommende.

Kulturdepartementet opplyser om at søknadene de mottar blir behandlet og grundig vurdert i et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet, etter vurdering fra Norsk kulturråd. Deretter fremmes forslag om eventuelle nye stipend overfor Stortinget i Kulturdepartementets budsjettforslag. Forslaget vil derimot til enhver tid være avhengig av den aktuelle budsjettsituasjon, skriver de i en mail til KulturPlot.

Hvis søknaden ikke blir innvilget kan man opprettholde søknaden gjennom beskjed til Norsk kulturråd innen fristen, som er 31. mars hvert år, inntil to ganger.

Dersom samme søknad er fremmet tre år på rad, må det sendes inn ny søknad med oppdaterte opplysninger dersom søknaden ønskes opprettholdt. Hvis det ikke skjer vil søknaden ikke lenger anses som aktuell, opplyser de videre.

I 2020 fikk de inn fem nye og 15 opprettholdte søknader, og i 2021 fikk de inn to nye og ni opprettholdte søknader.

Vil øke pensjonsalderen

Dagne Groven Myhren i Norsk Statsstipendiatforening mener den nye regjeringen har mye å gripe fatt i. De må i alle fall ta igjen det tapte, mener hun.

Selv er hun opptatt av å styrke ordningen i stedet for å svekke den. Blant annet viser hun til at man i dag kun mottar støtte opp til fylte 67 år, men at svært få slutter å jobbe da. Derfor jobber hun og Norsk Statsstipendiatforening for å øke pensjonsalderen til fylte 70 år.

Også tidligere statsstipendiat Olav Albert Christophersen mener pensjonsalder på statsstipendiater burde utvides. Han mener også at statsstipendiater burde få samme arbeidsvilkår som universitetsansatte.

– Man må jo årlig sende inn rapporter om status på arbeidet, og det kvalitetssikres hele tiden. Så hvorfor skal man ikke få støtte så lenge man arbeider?

For han er det også veldig viktig at stipendiatene blir sett på som en ressurs og ikke en utgiftspost.