Vil heller gå ned med flagget til topps

– Vi gikk inn i en sprint som har vart like lenge som et maraton, sier daglig leder Susanne Kaluza ved Litteraturhuset i Oslo.

Fordi Litteraturhuset er en stiftelse, kvalifiserer det ikke til regjeringens kontantstøtteordning. Før hver pressekonferanse der nye ordninger har blitt presentert, har Kaluza håpet på redningstiltak. Ingen har kommet.

– Vi håpet det skulle løse seg før Stortinget går ut i sommerferie, men det ser ut til at vi må smøre oss med enda litt mer tålmodighet, sier Kaluza.

Størsteparten av egeninntektene til Litteraturhuset kommer fra eksterne aktører som leier lokaler til litteraturformidling, frokostmøter og debatter. I året er det snakk om inntekter på 6,7 millioner kroner – 6,7 millioner kroner som kommer godt med når det gjelder å dekke kostnader til et vernet bygg på 8 millioner kroner. Totalt har Litteraturhuset i Oslo omtrent 24 millioner kroner i utgifter i året, hvor rundt halvparten utgjør lønninger.

Vi gikk inn i en sprint som har vart like lenge som et maraton

– Det er en svær steinrøys og vi har snudd hver eneste stein. Men det er mange steiner og å snu dem alene er tungt, sier Kaluza som legger til at hun og de andre i administrasjonen har forsøkt å «støvsuge Norge for andre støtteordninger».

Fritt Ord ble redningen

Den umiddelbare redningen ble Fritt Ord som innvilget Litteraturhuset 1,5 millioner kroner i ekstraordinær koronastøtte, hvorav 500.000 var øremerket honorar til forfattere, fortellere og andre utøvere. Midlene ble tildelt i april og sikrer driften av Litteraturhuset gjennom sommeren.

– Jeg grein da jeg fikk mailen fra Fritt Ord, sier Kaluza som roser organisasjonen for å ha vært «uvurderlig» for hele kulturfeltet under pandemien.

Fremdeles er alle Litteraturhusets verter og 40 prosent av kjernestaben permittert. Denne uken kunne Litteraturhuset likevel annonsere en ny, internasjonal podkast der forfatter Linn Ullmann skal snakke med litterære stjerner fra ulike land. Podkasten har fått det tidsriktige navnet «How To Proceed».

– Det er mange hendelser i verden som får konsekvenser på tvers av landegrenser. Pandemi, børskrakk, presidentvalg, klimakrise og politivold. Vi vil forsøke å besvare spørsmål om hvilke ansvar forfattere har i dagens politiske klima, hvilke historier skal fortelles og hvordan skal vi gå videre? sier Kaluza.

Stjernespekket podkast

Rachel Cusk og Ali Smith fra Storbritannia, Anne Carson, Terrance Hayes og George Saunders fra USA og indiske Arundhati Roy er blant de kjente navnene på listen over kommende podkast-gjester. Den første episoden slippes allerede på denne siden av sommeren og vil handle spesielt om demonstrasjonene mot politivold og Black Lives Matter-bevegelsen.

– Vi merker at folk har blitt litt skjermtrøtte og har sett etter nye måter å formidle digitalt på. Det er fortsatt et stort behov for en litterær og tenkende samtale på tvers av landegrensene, sier Kaluza.

De digitale programmene til Litteraturhuset har allerede gått så det suser: Til sammen har over en halv million – rundt 600.000 – sett litteraturbautaens digitale innhold.

Til sammenligning er det 150.000 som har klikket seg inn på Nasjonalbibliotekets digitale innhold. Ifølge en pressemelding var det 250.000 seere som fant frem til den digitale utgaven av den årlige litteraturfestivalen på Lillehammer – 200.000 av dem kom via NRK.

– Vi har stått i en situasjon hvor jobbene våre kunne forsvinne over natta. Jeg er så utrolig stolt over mine ansatte som har stått på og søkt nye løsninger. Vi så raskt at vi kom til å miste vesentlige inntekter, men vi har ikke villet gi opp – da vil vi heller gå ned med flagget til topps, sier Kaluza.

Foto

Foto: Kristin Svanæs-Soot

Vil ikke ta betalt for digitalt innhold

Litteraturhusets innhold er gratis, men på programmet for voksne er det mulig å bidra med dugnadsånd og donere via Vipps.

– Mye av debatten den siste tiden har dreid seg om betaling for digitalt innhold. Er dette en løsning dere vurderer?

– Vi er veldig opptatt av at kunnskap skal være for de mange og ikke for de få. Terskelen skal ikke være høy for å delta, og vi jobber alltid veldig hardt for å nå minoriteter og lavinntektsgrupper som vanligvis ikke ville funnet veien til et kulturarrangement. Da blir det på mesteparten av innholdet kontraproduktivt for oss å sette opp en betalingsmur, mener Kaluza.

Hun understreker at det er et tydelig skille mellom digital formidling av litteratur og en digital konsert, fordi publikum allerede forventer at et litterært arrangement er gratis eller veldig rimelig.

Vi er veldig opptatt av at kunnskap skal være for de mange og ikke for de få

– Hadde det vært en idé å få forlagene til å også betale for digitale arrangementer?

– Det fysiske boksalget har stupt. Vi har henvendt oss til selskaper som vanligvis kan hjelpe, både i bokbransjen og utenfor, men dette er en krise som rammer størsteparten av samfunnet samtidig. Det er ikke slik at forlagene sitter på ekstra penger som kan brukes på oss, mange forsøker finne muligheter for å beholde sine egne ansatte, sier Kaluza.

Varsler løsning i juli

Beskjeden fra Kulturdepartementet er at en løsning skal være klar i løpet av juli. Etter det Kulturplot erfarer er Kulturdepartementet i ferd med å utarbeide en forskrift som skal utvide kulturkompensasjonsordningen slik at den også omfatter bortfall av utleieinntekter. Når forskriften er klar skal den på høring før den må godkjennes av ESA. Gjentatte ganger har kulturminister Abid Raja (V) sagt at departementet jobber på spreng, men bedt kulturlivet smøre seg med tålmodighet.

Kaluza beskriver dialogen med Kulturdepartementet og de forskjellige politiske partiene som god.

– Men vi kan ikke være tålmodige i en evighet, påpeker hun.

Fra 15. juni ble det tillat med arrangementer for opptil 200 deltakere, så lenge smittevernreglene er ivaretatt og det holdes én meters avstand mellom deltakerne.

– Med den begrensningen er det plass til veldig få i salen. Vår største sal har en kapasitet på 200, men med en meter fra skulder til skulder er det bare plass til en brøkdel. Da er det noe med hvor mye ressurser det er legitimt å bruke for å nå ut til veldig få folk. Her ser vi på løsninger, sier Kaluza.