Slakter mangfoldsarbeidet i kultursektoren

Før jul gjennomførte Klassekampen en opptelling som viser at kun 2 av 98 styremedlemmer ved statsfinansierte kulturinstitusjoner har fremmedkulturell bakgrunn. En gjennomgang avisa gjorde av Kulturrådets administrasjon og kunstneriske råd og utvalg viser et lignende bilde – bare 13 av 388 ansatte og utvalgsmedlemmer har ikke-vestlig bakgrunn.

Tidligere leder Guro Bente Møller av Mangfoldsåret i 2008 sier til avisa at regjeringen gjør feil i å ikke stille krav til mangfold i kulturlivet.

I etterkant av Mangfoldsåret ble kulturinstitusjoner pålagt årlig rapportering om hvordan kravet til inkludering og mangfold gjennomføres i organisasjonen.

Solberg-regjeringen fjernet krav

Men etter regjeringsskiftet i 2013, ble kravet om rapportering fjernet. Møller peker på at mangfoldsarbeidet i kulturlivet har gått bakover de siste årene, og at det konkrete kravet om rapportering var et av de mest målbevisste virkemidlene for å øke mangfoldet.

– At det går så treigt i kulturlivet beror antakelig av mye jåleri og vrangvilje. Og angst for å miste makt, sier Møller til Klassekampen.

Tror på «positiv stimuli»

I en e-post til avisa skriver kulturminister Trine Skei Grande (V) at hun tror på «positiv stimuli fremfor tvang som kulturpolitisk virkemiddel» og forsvarer at kravet er fjernet.

Kulturdepartementet har i år bevilget 24 millioner kroner ekstra til en «mangfoldspakke», hvor fire millioner er øremerket Kulturrådet som har fått hovedoppgaven for å koordinere økt mangfold og inkludering nasjonalt i kultursektoren.

Grande argumenterer for at kravene til rapportering ble fjernet for å legge minst mulig føringer på mottakerne av statstilskudd, men at det i tilskuddsbrevene er sendt ut formuleringer som oppfordrer til økt inkludering og mangfold.