Skjev kompensering splitter musikkbransjen

– For all del, det er veldig bra at frivillighetsordningen er styrket. Men det forundrer oss veldig at det har kommet vesentlige forbedringer i frivillighetsordningen uten at de samme forbedringene kommer i kulturordningen, sier daglig leder Tone Østerdal i Norske konsertarrangører (NKA).

Organisasjonen har 420 medlemmer. Omtrent halvparten er frivillig organiserte, mens den andre halvparten faller innenfor kategorien næringsaktører. Førstenevnte gruppe skal søke om kompensasjon gjennom frivillighetsordningen, mens næringsaktørene skal søke gjennom ordningen hos Kulturrådet.

I praksis betyr det at for eksempel de frivillig organiserte konsertarenaene Folken i Stavanger og Energimølla i Kongsberg kvalifiserer til kompensering for flere tapte inntekter enn Byscenen i Trondheim, Terminalen i Ålesund og Parkteatret i Oslo.

– Det gjør at jeg som leder av Norske konsertarrangører havner i en veldig merkelig situasjon hvor halvparten av mine medlemmer har vesentlig bedre kompensasjonsordning enn den andre halvparten – selv om de gjør akkurat det samme i praksis, sier Østerdal.

Forventer en forklaring

Forskjellsbehandlingen er underlig fordi den ikke har noen logisk begrunnelse, mener hun.

Foto

Tone Østerdal leder Norske konserarrangører (NKA). Foto: Ellen Lorenzen / NKA

– Vi kan ikke se at det er et resultat av uttalt politikk. Hvis det er slik at kulturministeren virkelig mener at frivilligheten er viktigst, er jo det er helt legitimt politisk standpunkt, men da forventer vi faktisk at han sier det eller gir en forklaring på hvorfor denne forskjellen har oppstått. Så vidt vi kan se er ikke dette nedfelt noe sted, fortsetter Østerdal som omtaler forskjellen som «et stort spørsmålstegn».

Taper en tredel av inntektene

Videre reagerer Østerdal på at det fremdeles ikke har kommet noen beskjed om hvordan aktørene som er rammet av arrangementsforbudet mellom 15. juni og 1. september skal kompenseres. Alle arrangementer med over 500 deltagere er forbudt frem til 1. september – noe som naturligvis går hardt utover musikk- og festivalliv som på denne tiden av året har sin høysesong.

Kulturrådet kunne i dag melde at koronakrisen allerede kan ha fjernet mer enn en tredjedel av kultursektorens inntekter.

– Vi hadde jo selvfølgelig håpet at det kom et frempek for resten av sommeren også. For mange av de store musikkfestivalene er det enorme midler på spill, sier Østerdal.

Umulig å holde folk i jobb

Når feltet ikke vet noe om hvordan kompensasjonen kommer til å se ut, er det umulig for dem å ha folk i jobb, påpeker hun:

– Vi skulle gjerne sett at vi fikk en lengre tidshorisont allerede nå. Dette er et helt felt hvor nå alle er permittert og venter på avklaring når det kommer til hvordan de skal holde seg flytende og etter hvert komme i gang med planleggingen for neste år. Det gjør seg jo ikke selv.

Ivaretar ikke hele verdikjeden

En annen stor skuffelse i revidert nasjonalbudsjett er ifølge Østerdal at det ikke tas ytterlige grep for å redde musikkbransjen som helhet. Musikkbransjen er preget av nærhet og gjensidig avhengighet mellom leddene i næringskjeden. Når ett ledd påvirkes, påvirkes også alle de andre.

– Vi er et helt unisont kulturfelt som har bedt om at kompensasjonsordningen må gjøres gjeldene for hele verdikjeden. Det er vel og bra at arrangørene får kompensasjon, men jeg synes det er urimelig at de andre leddene i næringskjeden ikke skal ivaretas bedre. Arrangørene er helt avhengige av dem, sier hun.

Apparatet rundt artister - som agenter og management og arbeidere innen sceneteknisk produksjon - faller utenfor de eksisterende ordningene.

– Regjeringen sier at de er ivaretatt av andre ordninger, men det medfører ikke riktighet. Det er mange ting de ikke har løst – for eksempel dette med sesongvariasjoner. Festivalene er sesongbedrifter på linje med skisentrene, og et nav for avgjørende inntjening i hele musikkbransjens næringskjede. Pengene som tjenes på sommeren holder liv i mange aktører resten av året og investeres i nye prosjekter, sier Østerdal.