Styreleder Ruben Steinum i Norske billedkunstnere (NBK) refser regjeringens nye tiltak: – I praksis så vil dette føre til at man river vekk det siste skjøre sikkerhetsnettet for de kunstnerne som er mest sårbare økonomisk, sier han.

Foto

NBK

Norske billedkunstnere

– Regjeringen ignorerer de mest sårbare

Publisert: 13. mai 2020 kl 14.41
Oppdatert: 13. mai 2020 kl 16.03

– Regjeringen ignorere de mest sårbare i kulturlivet – enkeltkunstnerne. Vi hadde forventet at den mest akutte inntektssikringen skulle vært på plass allerede, og at det ville legges frem tiltak som kunne vise vei inn i fremtiden, sier styreleder Ruben Steinum i Norske billedkunstnere (NBK) til Kulturplot.

NBK representerer rundt 3000 av landets billedkunstnere.

Endret forsrkiften

Da regjeringen først lanserte krisetiltak i forbindelse med at Norge stengtes ned i midten av mars, reagerte flere på at inntektsgrunnlaget skulle beregnes utfra de siste 36 månedene med inntekt – altså de siste tre årene. Ordningen utelukket da altså de unge frilanserne og selvstendige næringsdrivende som ikke ennå hadde opparbeidet seg inntektsgrunnlag i tre år.

En drøy måned senere, 24. april, la regjeringen inn en endring i forskriften: Kun tall fra 2019 skulle legges til grunn for om man kan forvente å få kompensering eller ikke. Også det blir riv ruskende galt, mener Steinum i NBK.

– Det er ikke uvanlig for en kunstner å ha tjent godt på salg fra en utstilling i 2018, for så å ha fokusert på å skape nye kunstverk på atelier i hele 2019, og derfor ikke kan vise til inntekter for fjoråret. Gjennom en rekke innspill har NBK forklart kunstnernes virkelighet for regjeringen. Abid Raja vil ikke lytte, sier han.

– Veldig skuffet

Forbundsleder Hans Ole Rian i Creo - forbundet for kunst og kultur reagerer på det samme:

– Vi er veldig skuffet over at Arbeids- og sosialdepartementet ikke åpner for å velge å bruke gjennomsnittet av de siste tre år som grunnlag for utbetaling av kompensasjon til selvstendig næringsdrivende. Vi er ikke uenig i at hovedregelen skal være 2019, og er glade for at det gir automatisert behandling og penger rett på konto. Men for de som satt i studio i fjor, laget låter, skrev tekster og spilte inn album, og som hadde minimalt med inntekter og hadde planlagt turneer, festivaler og skulle hatt inntekter tilsvarende to år, må det åpnes opp for en alternativ behandling, sier Rian til Kulturplot.

Utelukker løsarbeiderne

Steinum i NBK mener det ville vært bedre om beregningsgrunnlaget baserer seg på det siste året, snittet av inntekten siden oppstart av næringsvirksomheten eller snittet av inntekten de tre siste årene – der det beste resultatet må legges til grunn når søknader om inntektssikring skal vurderes. Han trekker også frem at de fleste kunstnere heller ikke får dekket faste utgifter til atelier og arbeidslokaler – fordi egenandelen er for høy og fordi ordningen legger til grunn at man må kunne vise til fall i omsetning i samme periode i fjor.

Slik ordningen er nå, utelukker den kunstnere med kombinasjonsinntekter som går i sykluser og svinger utover ett enkelt år – og selvstendige kunstnere som jobber i næringer som preges av sesongvariasjoner, påpeker han.

Det er godt dokumentert at selvstendig næringsdrivende i kultursektoren preges av løsarbeid og kombinasjonsinntekter. Kun 17 prosent av arbeiderne i kunst- og kulturbransjen er fast ansatt, konkluderte Fafo i en forskningsrapport i fjor høst. En undersøkelse NBK har utført blant egne medlemmer avdekker samme trend: Det gjennomgående er at kunstnere har minst to inntektskilder. Når inntektene fra de forskjellige kildene ikke er høye nok, er ingen av regjeringens ordninger for inntektssikring aktuelle.

– Dette kan få langvarige negative konsekvenser både for enkeltkunstnere som nå står uten inntekt og for bransjene som helhet. Vi trenger en kulturminister som viser at han også er kunstneres kulturminister nå, sier Steinum.

Dropper 1,1 milliarder

Gjennom revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen i tillegg å stanse ordningen som skal gi selvstendig næringsdrivende og frilansere tilgang til midlertidig inntektssikring gjennom økonomisk sosialhjelp – «inntil en ny ordning kommer på plass». Regjeringen har redusert beløpet fordi de mener de har overbudsjettert – altså regner de ikke med at like mange som første antatt vil søke om kompensasjon. Flere, blant dem Rian i Creo, har stilt seg undrende til hvordan regjeringen på forhånd kan vite hvor mange som kommer til å søke.

– I praksis så vil dette føre til at man river vekk det siste skjøre sikkerhetsnettet for de kunstnerne som er mest sårbare økonomisk. Nå er situasjonen prekær for mange, og jeg er alvorlig bekymret for hvilke konsekvenser dette kan få for enkeltkunstnerne. Det er uholdbart at Raja ikke nå tar grep, sier Steinum.