Kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V) sier koronapandemien har vist hvor viktig et godt og klart norsk språk er for tillit og informasjonsflyt. Tirsdag lanserte han forslag til ny språklov.

Foto
Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Ny språklov krever at også fylkene svarer på brukerens målform

Publisert: 12. mai 2020 kl 13.48
Oppdatert: 12. mai 2020 kl 13.48

– I dag skriver vi språkhistorie, innledet kulturministeren tirsdag.

For første gang skal Norge ha én enkelt lov som styrer det offentliges språkpolitikk. Det betyr blant annet en strengere linje for navn på statlige organer.

– Navn på statsorgan skal finnes på norsk og være korrekt skrevet, skriver departementet i en pressemelding.

Dette får imidlertid ikke tilbakevirkende kraft, som betyr at institusjoner som Oslo Met kan beholde sine navn.

Fylkeskommunene får nye krav

Offentlige organer får også et særlig ansvar for å fremme nynorsk. I tillegg skal fylkeskommunene besvare brev og meldinger på avsenderens målform.

– De språklige rettighetene til både bokmålsbrukere og nynorskbrukere blir styrket, heter det i pressemeldingen.

Raja mener koronapandemien og nedstengningen av Norge har understreket viktigheten av tydelig språk fra det offentlige.

– I den krisesituasjonen vi er inne i nå, er flere enn jeg blitt ekstra oppmerksomme på hvor viktig et godt og klart norsk språk er for tillit og informasjonsflyt mellom innbyggerne, fagpersoner og styresmakter, sier Raja.

Anerkjenner samisk og norsk tegnspråk

I forslaget til språklov anerkjennes samiske språk som likeverdige med norsk. I tillegg kommer det krav om at offentlige organer skal verne kvensk, romani og romanes. Norsk tegnspråk skal anerkjennes som nasjonalt tegnspråk.

Noregs Mållag mener forslaget til språklov ikke gir den lovede styrkingen av nynorsken, men heller en svekkelse på noen områder. Særlig er laget skuffet over at ansvaret for å opprettholde bruk av begge målformer flyttes over til statlige organer, istedenfor at alle statsansatte må kunne skrive både bokmål og nynorsk.

– Det er vanskelig å se hvordan en skal nå målet om å styrke nynorsken som det minst brukte språket, samtidig som en foreslår et regelverk som i ytterste konsekvens gjør at bare en håndfull personer i hvert statsorgan trenger å mestre begge de to likestilte norske språkene, sier leder Peder Lofnes Hauge.

Hauge mener Stortinget må presisere at kravet om å kunne skrive nynorsk fortsatt gjelder for å jobbe i staten.