Statens kompensasjonsordning til kulturfeltet tjener først og fremst de store festivalene, mener leder av ideell festival. Her er statsminister Erna Solberg (H) på Øyafestivalen i 2018.
Berit Roald / NTB
– Først og fremst de største som tjener på kriseordningen
Mens store festivaler kan søke kompensasjonsordningen, må ideelle festivaler registrert i Frivillighetsregisteret, søke Lotteri- og stiftelsestilsynet om kompensasjon. Kulturdepartementets kompensasjonsordning dekker 100 prosent av tapte billettinntekter og merutgifter. Lotteri- og stiftelsestilsynet dekker bare opp til 70 prosent av inntektstapet.
Festivaler som Øya i Oslo, Festningen i Trondheim og Tons of Rock i Halden kan derfor gå med overskudd som følge av kompensasjonsordningen, skriver Klassekampen. Blant de ideelle musikkfestivalene som ikke kvalifiserer til Kulturdepartementets ordning, er blant annet Buktafestivalen i Tromsø, Nattjazz i Bergen og Månefestivalen i Fredrikstad.
– Vi som har jobbet ideelt i 20 år, ligger an til å få 900.000 kroner, mens reint kommersielle aktører kan håve inn mange millioner. Det er ekstremt urimelig, sier Torill Frydenlund til Klassekampen. Hun er daglig leder i Månefestivalen.
Også konsertarrangør Live Nation sier til E24 at de regner med å gå med overskudd i år, takket være kompensasjonsordningen. Frydenlund mener regjeringen bør innføre et krav om at man maks får støtte opp til et nullresultat, og legger til at det ikke er noe mål for Månefestivalen å gå i pluss, men snarere å få dekket kostnadene som uansett løper.
– Regjeringen har lagt opp til et system som ikke er godt nok gjennomtenkt, og som får veldig uheldige konsekvenser. Det er problematisk at det ligger forskjellige kriterier til grunn for aktører som jobber med det samme, sier hun til Klassekampen.