Historiske kraftverk fredes
– Mange kraftstasjoner er storslåtte byggverk i storslått natur. De er med god grunn blitt kalt Norges katedraler og vitner om over 100 år med imponerende samvirke mellom kultur- og naturkrefter. Kraftverkene forteller historier om hvordan det moderne Norge har utviklet seg, og de har forårsaket viktige debatter om samfunnsprioriteringer som fortsatt har aktualitet, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) i en pressemelding.
– Kraftverkene ble arkitektoniske og tekniske symboler for nasjonsbygging, modernitet og fremskritt. Nå tar vi vare på et utvalg av disse anleggene for ettertiden, sier riksantikvar Hanna Geiran.
De utvalgte anleggene som fredes er fra ulike steder og viser ulike sider av vannkrafthistorien. Anleggene er fra tidlig 1900-tall og frem til 1985 og viser utviklingen fra kraftstasjoner og rørgater i dagen til høyteknologiske kraftstasjoner i fjell.
Fredningene ble vedtatt av Riksantikvaren 31. august 2020, og vil bli markert med et arrangement våren 2021 ved Glomfjord kraftverk.
Disse utvalgte anleggene fra krafthistorien er nå fredet
Aura kraftverk (1956), Sunndal kommune, Møre og Romsdal
Sauda III kraftverk (1930), Sauda kommune, Rogaland
Glomfjord kraftverk (1920), Meløy kommune, Nordland
Tokke kraftverk (1961), Tokke kommune, Vestfold og Telemark
Nedre Røssåga kraftverk (1955), Hemnes kommune, Nordland
Hakavik kraftverk (1922), Øvre Eiker kommune, Viken
Hylen kraftverk (1980) og Saurdal pumpekraftverk (1985) i Suldal kommune, Rogaland
Dalsfos kraftverk (1907), Kragerø kommune, Vestfold og Telemark
Kraftledning Fykan-Haugvik – Master i Glomfjord (1920), Meløy kommune, Nordland
I tillegg har Tysso 1, i Ullensvang kommune, vært fredet siden 2000.
Kilde: Riksantikvaren