UKM i Møre og Romsdal skroter juryordningen og innfører mentorprogram

Denne artikkelen er utarbeidet og publisert i samarbeid med Norsk kulturforum (NOKU).

En svært annerledes UKM-festival vil gjennomføres i Møre og Romsdal i år. Etter to år med evalueringer, har prosjektledelsen for UKM i fylket bestemt å skrote juryordningen og erstatte den med et mentorprogram.

– UKM Møre og Romsdal skal være en bredere festival, hvor ikke bare flere kunst- og kulturuttrykk blir løftet frem, men der ungdom får delta med og utvikle sine evner innen teknikk, produksjon og prosjektledelse, sier prosjektleder Elin Kanck Lorentzen i Møre og Romsdal fylkeskommune.

Hun fikk i oppdrag å gjennomføre evalueringsarbeidet av UKM i fylket. UKM-festivalen skal i år arrangeres i Kristiansund.

Ungdom evaluerer

Ungdomsmedvirkning og bestemmelsesrett har vært en vesentlig faktor i arbeidet, og er en ledetråd gjennom hele festivalproduksjonen, forteller Kanck Lorentzen.

Foto

Prosjektleder Elin Kanck Lorentzen sammen med fylkeskultursjef Heidi-Iren Wedlog Olsen i Møre og Romsdal. (Foto: Møre og Romsdal fylkeskommune)

Utvikling, i motsetning til bedømming, har vært et sterkt ønske blant ungdommene selv. Istedenfor den tradisjonelle juryordningen skal UKM-deltakerne gjennom hele konkurranse-prosessen jobbe tett med veiledere og mentorer. Til slutt vil veilederne sammen med ungdommene selv bestemme om sluttproduktet skal nomineres til fylkesnivå.

– Målet er å skape en workshop-modell der ungdommen jobber frem til sitt uttrykk under veiledning av mentorer og profesjonelle. Dette er en stor endring fra tidligere år, der ungdommen tradisjonelt sett har møtt opp på festivalen, presentert et ferdig utarbeidet uttrykk og blitt bedømt på grunnlag av dette, sier Kanck Lorentzen.

– Prøveordningen vi nå starter opp med i 2020, legger opp til et større samspill mellom profesjonelle voksne og de unge utøverne, fortsetter hun.

Møre og Romsdal har hatt høy deltakelse i UKM: I kommunene er det rundt 1700–1800 deltakere hvert år - rundt 7 prosent av aldersgruppen - og omtrent 320 deltar på fylkesnivå.

Utvikling, i motsetning til bedømming, har vært et sterkt ønske blant ungdommene selv.

I 2020 forventes et lignende antall deltakere. Møre og Romsdal musikkråd hatt ansvar for gjennomføringen av UKM på vegne av fylkeskommunen siden 2002, og etter 16 år ble det besluttet av ordningen skulle evalueres. Fylket er musikktungt, og et høyt antall profesjonelle musikere er bosatt i fylket.

Foto

Ungdommen selv har vært med å evaluere UKM-ordningen. (Foto: NOKU)

70–80 prosent av bidragene i Møre og Romsdal har tradisjonelt vært musikk. Film, kunst og litteratur har til sammen stått for bare 4 prosent av innslagene i UKM.

Skal arrangere festivalen selv

Ungdommen skal få mer ansvar og selv stå for gjennomføringen av festivalen.

– Dette blir dermed et arrangement også for dem bak scenen. Ungdom lærer mer om teknikk, produksjon og forarbeid – alt som foregår rundt de utøvende kunstyrkene. Jobben frem mot sceneproduksjonen er del av festivalen, og dette gir også rom for deltakelse for dem som ikke selv har et ønske om å stå på en scene og vise seg frem, sier Kanck Lorentzen.

Ordningen som nå skal prøves ut i Møre og Romsdal, er derfor mer som et springbrett enn en pyramide der den nasjonale landsfestivalen er målet på toppen.

Flere nevner UKM som en livredder, et sted der de kan være seg selv.

– Det er viktig for ungdommene at festivalen har relevans og at den vises i lokalsamfunnet og blir en del av den lokale kulturen. Visningene som jobbes med under UKM, skal derfor sendes ut i verden, som gatekunst, opptredener og utstillinger i lokalmiljøet, sier Kanck Lorentzen som forteller at hun har blitt inspirert av Ungdomsfestuka i Østfold (nå Viken) og UKM Arctic.

Sosial arena

Ungdommen har også gitt uttrykk for at UKM er en viktig sosial arena.

– Flere nevner UKM som en livredder, et sted der de kan være seg selv, og ungdommen har et enormt stort ønske om at flere unge som trenger det, skal inkluderes i dette gode fellesskapet. UKM er ekstremt viktig for dem, og de se hvilke muligheter det kan gi til andre, sier Kanck Lorentzen.

Fremdeles er ungdommen som deltar i UKM nokså homogen. Å nå ut til nye er en utfordring.

– Kulturskolemiljøet må brukes som rekrutteringskilde, men familiers privatøkonomi er en utfordring», sier Kanck Lorentzen.

Å se til andre kulturaktører og idrettsgrupper kan også være en løsning, legger hun til. Idrettsgruppene i Møre og Romsdal har i flere år lykkes med å inkludere grupper som tradisjonelt ikke har deltatt, som for eksempel unge jenter med innvandrerbakgrunn.