Oslo kommune tar regningen for kulturminnevernet
– Bevilgningen over statsbudsjettet er en hån, men her er vi likevel fornøyd. Oslo kommunes politikere har tatt ansvar og bevilget penger, slik at vi får tilført to årsverk i forbindelse med oppgaveoverføringen på kulturminnefeltet, sier byantikvar Janne Wilberg i Oslo kommune til KulturPlot.
Riksantikvaren anslo et behov for 21,85 årsverk til oppgaveoverføringen. Klima- og miljødepartementets anslag lag tilsa 22–25 årsverk. Fasiten i statsbudsjettet ble ti årsverk, men bare to av dem kommer i 2020.
– En god del oppgaver må bortprioriteres. Konsekvensene kan være at viktige kulturminner kan forringes eller gå tapt, og at eiere av kulturminner vil få mindre faglig oppfølging og rådgivning av oss, sa Kirsten Værdal, fylkesdirektør for plan og næring i Trøndelag fylkeskommune.
2,5 årsverk i Oslo
Byantikvaren er Oslo kommunes faglige rådgiver i alle spørsmål som gjelder bevaring av arkitektoniske og kulturhistoriske verdifulle bygninger, anlegg og miljøer og arkeologiske kulturminner.
Et halvt årsverk er på plass, og resten kommer i 2020.
– Da har vi fått det vi trenger for å løse i de nye oppgavene innenfor kulturminnevernet, sier byantikvar Janne Wilberg
Wilberg mener Oslo er heldig stilt, men hun er i likhet med mange kritisk til en reform der oppgavene ikke er tilstrekkelig finansiert.
Oslo kommunes politikere har tatt ansvar
Krevende i Viken
Fra nyttår blir Viken landets største fylkeskommune med 1,2 millioner innbyggere fordelt på hele 51 kommuner.
– De nye oppgavene på kulturminneområdet vil kreve betydelig saksbehandlingskapasitet. Med Riksantikvarens bemanningsmaler for fylkeskommunene er dette nøkternt beregnet til fem årsverk for Vikens del, sier fylkesdirektør Christian Hintze Holm, prosjektansvarlig for kulturarv i Viken.
Han opplyser at Vikens andel av ressursene som overføres i statsbudsjettet for 2020 utgjør 292.000 kroner, snaut et tredels årsverk, eller om lag 6 prosent av det beregnede behovet.
– Over en treårsperiode vil det være tilført ressurser tilsvarende 1,5-2 årsverk, eller om lag 30 prosent av behovet. Den gradvise tildelingen begrunnes med at oppgavene overføres gradvis. Det er ikke riktig. Samtlige oppgaver som ligger til grunn for beregningen kommer i 2020, det alt vesentlige fra 1. januar, forklarer Hintze Holm.
Reduserte muligheter
Han forteller at manglende ressurser kan medføre redusert servicegrad overfor kommunene, omprioritering av ressurser som i dag brukes til å formidle kulturarven og å gi eiere, kommuner og frivilligheten rådgivning og oppfølging ut over det nødvendigste, og redusert mulighet for å bruke kulturarven som ressurs for samfunnsutviklingen.
– Det er et paradoks, ettersom det nettopp er slike oppgaver som har begrunnet ansvarsoverføringen til fylkeskommunen, sier Hintze Holm.
Kulturminnemelding i 2020
30. mai 2017 fattet Stortinget dette vedtaket:
«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem en plan for Stortinget for hvordan vedlikeholdsetterslepet på kulturminner i Norge kan tas igjen.»
Svaret kommer i regjeringens kulturminnemelding i 2020. Da skal også de nasjonale målene oppdateres. De er forankret i stortingsmeldingen «Framtid med fotfeste (2012-13)»:
-
Tapet av verneverdige kulturminner skal minimeres.
-
Et prioritert utvalg automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminne skal ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020.
-
Et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljø skal være vedtaksfredet innen 2020.
-
Freda bygningar, anlegg og fartøy skal ha eit ordinært vedlikehaldsnivå innan 2020.
Kilde: regjeringen.no