Flere tusen mennesker deltok i klimabrølet i Oslo i august. Språkrådet har kåret «klimabrøl» til årets ord i 2019.
Ole Berg-Rusten / NTB scanpix
«Klimabrøl» er årets ord
Språkrådet har kåret «klimabrøl» til årets ord i 2019. Klimabrøl topper lista over de ti mest interessante nyordene i år. Språkrådet mener ordet viser den kraftfulle og alarmerende styrken i de unges klimaengasjement.
Over hele landet har ungdommer samlet seg til klimastreik, og i august samlet tusenvis av mennesker seg til markeringer i femten norske byer for å brøle for klimaet.
– Ordet oppsummerer styrken som særlig ungdom har vist dette året. Andreleddet -brøl bruker vi ellers i språket vårt for å uttrykke voldsom begeistring, gjennom ord som seiersbrøl, tribunebrøl og kollenbrøl, sier seniorrådgiver Dagfinn Rødningen i Språkrådet.
– Ordet klimabrøl er interessant som nylaging, fordi det i denne sammenhengen gir assosiasjoner til sinne og protest, sier han.
Distriktsopprør sterk konkurrent
Klimabrøl ble utfordret av et annet nyord som signaliserer protest: bunadsgerilja. Bunadskledde demonstranter har i år aksjonert for bevaring av sykehustilbudet flere steder i landet.
– Dette er en kreativ sammensetning, der forleddet bunad- gir assosiasjoner til det trauste og tradisjonelle, mens etterleddet -gerilja er forbundet med noe spontant og uregjerlig. Slik oppstår det en indre spenning i ordet, som på en treffende måte illustrerer konflikten mellom by og land, sier professor Gisle Andersen ved NHH.
Ordene som topper listen, er: kjøttskam, scenenekt, kveikøl, overturisme, sovekapsel, helsesykepleier, havvind og skrønike.
Aktuelle ord
Årets ord blir kåret av Språkrådet i samarbeid med Gisle Andersen ved NHH. Ordene kan være nyord, men det kan også være ord eller nyere uttrykk som har preget året.
«Viktige kriterier for kåringa er at ordene skal være aktuelle, mye brukt, levedyktige og ha god språklig kvalitet», påpeker Språkrådet.
I fjor ble skjebnelandsmøte kåret til årets ord. Begrepet falske nyheter og ordet hverdagsintegrering er tidligere kåret til årets ord.
I kåringen brukes det blant annet et dataverktøy som fanger opp nye ord fra store riks- og regionaviser.
Her er topplista
1. Klimabrøl
I Norge samlet tusenvis av mennesker seg en dag i slutten av august for å rope ut sitt budskap om at for lite blir gjort for å begrense den globale oppvarmingen. Tiltaket ble kalt Klimabrølet, og Språkrådet mener det oppsummerer på en kraftfull måte styrken i klimaengasjementet som særlig ungdom har vist dette året.
2. Bunadsgerilja
Den såkalte bunadsgeriljaen har vært en profilert aktør i lokal motstand mot nedlegging av blant annet helse- og utdanningstilbud i distriktene. Bevegelsen av bunadskledde kvinner oppsto først som protest mot nedlegging av fødetilbudet ved sykehuset i Kristiansund. Ordet har fått stor symbolverdi i spenningsfeltet mellom by og land, som gjerne setter sterke følelser i sving.
3. Kjøttskam
Flere sammensatte ord på -skam har dukket opp i år. Flyskam var på det svenske Språkrådets liste over årets nyord i 2018, og det var også det første skam-ordet som ble tatt i bruk i den norske klimadebatten. Språkrådet trekker fram kjøttskam som en god representant for denne språklige nyvinningen. Andre eksempler på klimarelaterte skam-ord er bilskam, cruiseskam og klimaskam.
4. Scenenekt
Den store økningen i bruken av ordet scenenekt er et eksempel på hvordan gode norske avløserord kan gå inn og erstatte utenlandske lånord. Fenomenet «no-platforming», det at man ikke gir folk man er grunnleggende uenig med, en plattform eller scene de kan ytre seg på, blir stadig oftere omtalt som scenenekt her til lands etter at det først ble brukt i Morgenbladet. Fortsetter utviklingen, kan dette norske ordet bli det som om få år brukes mest om fenomenet i Norge.
5. Kveikøl
Kveikøl er en type øl som ble kommersielt tilgjengelig mot slutten av fjoråret. Ølet brygges på kveik, som er et gammelt norsk ord for gjær, og det har lange tradisjoner i lokal ølbrygging. Hver gård hadde gjerne sin egen gjær, og kveik er en type gårdsgjær som særlig blir forbundet med Vestlandet. Ordet kveikøl er likevel nytt, og det får representere en gammel norsk tradisjon som har dukket opp som ny.
6. Overturisme
Overturisme er ikke et helt nytt ord, men det fikk et kraftig oppsving i Norge i forbindelse med diskusjonen som har gått det siste året om de belastningene mange lokalsamfunn utsettes for ved anløp av svære cruiseskip. Ordet har sitt opphav i det engelske overtourism, som har vært nokså mye brukt siden 2015. Overturisme er enda et av ordene som har vokst fram i debatten om klima- og miljøbelastninger.
7. Sovekapsel
En sovekapsel er et avlukke akkurat stort nok til at en voksen person kan sove der, et mer plasseffektivt alternativ til for eksempel en sovekupé på tog. I norsk sammenheng er ordet nesten nytt. Tidligere har det bare vært sporadisk brukt om bitte små hotellrom eller oppholdsrom, særlig i Japan. Etterleddet -kapsel viser til noe som omslutter noe eller noen tett, og ordet gir dermed assosiasjoner både til liten størrelse og trygghetsfølelsen man kan få ved å krype sammen i en hule.
8. Helsesykepleier
Helsesykepleier som erstatningsord for helsesøster har fått sitt endelige gjennombrudd i 2019. Det har vært bred enighet om et ønske om å erstatte kjønnsmerkede yrkestitler med kjønnsnøytrale, men i praksis har det ikke alltid vist seg å være enkelt, rett og slett fordi man ikke har funnet fram til gode alternative ord. Helsesykepleier er et vellykket eksempel på et godt alternativ siden overgangen fra gammel til ny yrkestittel har gått fort og møtt liten motstand.
9. Havvind
Havvind er et gammelt ord, men det er ganske nytt som betegnelse for energien vi får ved hjelp av vindmøller til havs, eller teknologien som brukes ved utvinning av slik energi. Økningen i bruken av ordet har vært stor i 2019, ikke minst i forbindelse med debatten om planene for vindturbinparker rundt om i landet. Ordets utvikling er ganske parallell med den vi tidligere har sett for ord som olje og gass. Også havvind er et ord med tilknytning til den økte interessen for klima og miljø.
10. Skrønike
Skrønike er et kreativt eksempel på såkalte teleskopord, ord som er sammensatt av første del av ett ord og siste del av et annet. I dette tilfellet er det ordene skrøne og krønike som danner grunnlaget for nylagingen. Ordet oppsto som betegnelse på en humorpreget musikal ved Trøndelag Teater tidligere i år og kan best beskrives som en historisk framstilling med et lettvint forhold til historiske fakta.
Andre gode ord og uttrykk som ikke nådde opp på lista, er mikromåne, tidsisme og tidsfri sone.
Kilde: Språkrådet