– Fortsatt mye uavklart for kulturfeltet
Kommunenes interesseorganisasjon (KS) har 268 ansatte. Solbakken er den eneste ansatte som har kultur som sitt ansvarsfelt, og kultur en del av KS sitt arbeid med kommunenes samlede ansvarsomfang. Hun ble ansatt i juni i år. KS har samtlige kommuner og fylkeskommuner som medlemmer.
Vi må diskutere hvordan vi på best mulig måte sikrer at dette blir en reell reform
Nasjonal kulturpolitikk
Solbakken har hovedfag i musikk, kirkeorgel som hovedinstrument og ingen ringere enn Iver Kleive som lærer. Hun har tatt videreutdanning i kulturadministrasjon og ledelse, og har blant annet jobbet som kulturrådgiver i Melhus kommune i Trøndelag i ti år.
Bredden i norsk kulturliv er enorm:
– Det er forskjell på Oslo og Træna i Nordland. Det gjelder både geografi, demografi og økonomi, sier hun til KulturPlot.
LES MER | Nye Troms og Finnmark: Kultursjefen som må fly til jobben
Den enkle delen av regionreformen først:
– Hovedintensjonen med reformen er å styrke kulturlivet nasjonalt, regionalt og lokalt. Alle forvaltningsnivåene må involveres for å skape en reell nasjonal kulturpolitikk. KS har god dialog med kulturdepartementet, og vi har tro på at vi skal finne gode løsninger, sier Solbakken.
Hvem tar regningen?
Det er når politikken skal konkretiseres, utfordringene kommer. Styreleder Gunn Marit Helgesen i KS har formulert det slik:
– Fordi ansvaret for finansieringen er delt mellom forvaltningsnivåene er det viktig at eierskap, myndighet og ansvar ses i sammenheng. Vi må unngå at høy prosentandel eierskap gir størst myndighet på ett nivå, samtidig som hovedansvar for finansiering – men mindre myndighet – ligger på et annet nivå.
Det handler blant annet om hvem som skal ta regningen for driften av et nasjonalt nettverk av profesjonelle musikk- og scenekunstinstitusjoner med minst én institusjon i hvert fylke:
«Den regionale prosentdelen skal normalt utgjøre hoveddelen av tilskuddet», heter det i reformgrunnlaget fra kulturministeren.
Når oppgavene overføres fra 1. januar 2021, forlates de faste fordelingsnøkler mellom staten og det regionale nivået, altså fylkeskommunene. Skjønn skal overta.
– Det åpner for sterkere regional forankring og eierskap. Samtidig fordrer det et regionalt kulturpolitisk engasjement. Dette er en gylden mulighet for regionale kulturpolitikere, sier Solbakken.
LES MER | Nye Agder satser på kunstnerne
2022 blir utfordringen
I disse dager pågår det dialogmøter Norge rundt, blant annet om hvordan driften av kulturinstitusjoner med et såkalt nasjonalt mandat skal finansieres. Der skal fylkeskommunene ta brorparten av regningen. Hvor stor blir andelen av regningen? 50, 60, 75 prosent?
– 2021 blir et overgangsår, der det er snakk om budsjettekniske justeringer, forklarer Line Anni Solbakken.
Hun presiserer at KS ønsker regionreformen velkommen:
– Vi må imidlertid diskutere hvordan vi på best mulig måte sikrer at dette blir en reell reform, ikke kun en budsjetteknisk justering, men en reform hvor regionene får reell myndighet til å skape et regionalt forankret kulturliv.
2022 blir mer utfordrende, da står både staten og fylkeskommunene fritt til å prioritere.
– KS mener regionene er i god stand til å prioritere. Der det kan oppstå utfordringer er eksempelvis dersom institusjoner har behov for store ombygginger eller rehabiliteringer. Hvem tar regningen for dette? Hvem sitter på det sterkeste eierskapet, den største myndigheten og det største ansvaret, spør Solbakken.
LES MER | Nye Vestland: - Bra med flere som heier på kulturen
Staten er eier og deleier i en rekke kulturinstitusjoner i Norge og signalet fra staten er ifølge Solbakken at salg av aksjer bare er aktuelt dersom fylkeskommunen vil kjøpe. Det kommer neppe til å skje, i alle fall ikke uten tilskudd til kjøp fra nettopp staten. Staten finansierer også en rekke nybygg.
Kulturpolitisk toppmøte mandag
Mandag 25. november 2019 stiller kulturminister Trine Skei Grande til kulturpolitisk toppmøte i KS sitt konferansesenter i Oslo. Tema er regionreformen og oppgavefordelingen på kulturområdet. Der stiller den nye ledelsen i alle landets fylkeskommuner.
Her vil statsråden orientere om status i Kulturdepartementets oppfølging av regionreformen, presentere foreløpige forslag til oppgaveoverføringer og drøfte hvordan et opplegg for systematisert dialog kan organiseres.
Ytringsfrihetens ansikt
Kunst og kultur er ytringsfrihetens ansikt
Solbakken skal på det politiske toppmøtet som tilhører.
Hun mener den siste kulturmeldingen understreker at kulturens betydning for demokratiet og ytringsfriheten øker:
– Kunst og kultur er ytringsfrihetens ansikt.
Hun mener også kunst- og kulturlivet vil være viktig i den yrkesmessige omstilling som Norge skal gjennom:
– Vi trenger innovasjon og den kompetansen er kanskje kunst- og kulturlivet sterkest på.
LES MER | Følg også debatten om regionreformen i meningsspalten «Synspunkt»
Regionreformen på kulturfeltet
-
En rekke oppgaver på kulturfeltet skal overføres fra staten til fylkeskommunene på kulturfeltet fra 1. januar 2021. Saken avgjøres av Stortinget i juni 2020.
-
I realiteten vil det meste være avklart i år: Prosessen har pågått for fullt siden mai, med dialoger og diskusjoner mellom Kulturdepartementet og fylkeskommunene, og i dialogmøter mellom fylkeskommunene og deres kulturinstitusjoner.
-
Kulturminister Trine Skei Grande har blant annet satt disse to målene:
-
«Statlige tilskuddsmidler til tiltak og arrangement som har sterk lokal og regional forankring, og som ikke har en etablert posisjon på nasjonalt nivå overføres i sin helhet.»
-
«Delt finansiering mellom stat og region for et nasjonalt nettverk av profesjonelle musikk- og scenekunstinstitusjoner med minst én institusjon i hvert fylke, i tillegg til museene i det nasjonale museumsnettverket. Den regionale prosentdelen skal normalt utgjøre hoveddelen av tilskuddet.»
Kilde: Kulturdepartementet