Monica Larsson: – En kulturlov for fremtiden

­Norsk kulturforum gjennomførte i forrige uke Kulturytring, Norges største møteplass for kunst- og kulturpolitikk. En av sakene som ble drøftet og løftet frem var forslaget til revidert kulturlov. Mer enn noen gang trenger vi en lovfesting av kultur i alle kommuner, som vil gi kulturlivet et vern mot kutt i en økonomisk dyrtid, i møte med den varslede eldrebølgen.

Norsk Kulturforum (NOKU) er interesse- og kompetanseorganisasjonen for kultursektoren i kommuner og fylkeskommuner over hele landet. NOKU arbeider med å tilrettelegge og utvikle det lokale kulturlivet og vi samler og deler kunnskap og erfaringer for å styrke den lokale kultursektoren.

Kampen for en kulturlov har vært en viktig del av organisasjonens historie fram mot etableringen av den første kulturloven i 2007, og er fortsatt en sentral del av organisasjonens arbeid. NOKU sitt overordnede mål har hele tiden vært at Norge trenger en sterk og etterprøvbar kulturlov for å sikre kunsten og kulturens rolle i samfunnet.

Regjeringen snubler på mållinja

NOKU anerkjenner at forslaget som regjeringen har lagt frem til ny kulturlov er en solid forsterkning av lovverket. Samtidig er vi skuffet over at forslaget ikke lovfester kommunale kulturplaner. Forslaget som nå ligger på bordet kommer nesten helt i mål, men snubler på mållinja. Forslaget går ikke langt nok i å stille krav til lokal forvaltning om at alle kommuner skal ha en egen kulturplan.

Da Arbeiderpartiet var i opposisjon var partiets holdning at kulturloven må stille «klare krav til den lokale forvaltningen om krav til kulturplaner i alle kommuner

Da Arbeiderpartiet var i opposisjon var partiets holdning at kulturloven må stille «klare krav til den lokale forvaltningen om krav til kulturplaner i alle kommuner.» Vi anbefaler at Kulturminister Lubna Jaffery skriver inn dette kravet i den «nye» kulturloven etter innspill fra en rekke organisasjoner etter høringsrunden.

Norsk kulturforum har jobbet for og med lokal kultursektor i 50 år, og er overbevist om at et styrket lokalt planverk tvinger frem viktige politiske diskusjoner og prioriteringer i kommunene. Dette aktiviserer det offentlige, får kultur opp på dagsorden lokalt og bidrar til aktivt å utvikle kultur som sektor.

Kommuner med kulturplan bruker mer penger på kultur

NOKU sitt hovedmål har vært – og er – å vise hvorfor en lovfesting av kommunale kulturplaner styrker lokal kultursektor, som i sum styrker hele landets kunst- og kulturpolitikk. NOKU, sammen med Fagforbundet, har i 2019 og 2022 gjennomført forskning om kultur i kommunal planlegging.

Undersøkelsen, som er gjennomført av Telemarksforsking, viser at kommuner som har kulturplan bruker oppimot 25 prosent mer på kultur og idrett enn kommuner som ikke har kulturplan. Undersøkelsen i 2019 viste at 36 prosent av de responderende kommunene hadde kulturplaner, mens i 2022 var tallet 49 prosent, en økning som skyldes blant annet kommunesammenslåingene.

De aller fleste norske kommuner har allerede kommunedelplaner for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, som sikrer at kommunene kan søke om spillemidler. Vi har ingen erfaring som tilsier at kommunene mener dette er noe problematisk som går ut over det kommunale selvstyret. Tvert imot sikrer slike planverk nettopp at kommunene prioriterer idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv.

Kulturpolitikken taper lokalt

NOKU har kjempet for en styrking og revidering av Kulturloven fordi vi ser at kulturpolitikken taper lokalt, siden kultur ikke er en lovpålagt oppgave. Vår anbefaling er at det er opp til hver enkelt kommune selv å definere hvordan slike planer skal utformes, så det kommunale selvstyret og handlingsrommet skal være stort.

Kulturdepartementet viser selv i sitt høringsnotat til en rapport fra Oxford Research, som har kartlagt kulturfeltet i kommunesektoren (2021). Her skriver Oxford følgende:

«I møte med flere kulturpolitikere understrekes viktigheten av at kulturfeltet er behandlet i planverket. Flere av politikerne tar opp bekymringer rundt at dersom feltet ikke en gang er nevnt i kommunens planer, blir kultur lett et lite aktuelt politikkområde som ansees for å være lite nyttig og viktig i samfunnsutviklingen. I ytterste konsekvens kan det føre til at kulturfeltet innskrenkes og nedskaleres i kommunebudsjettet.»

Generalsekretær i NOKU, Monica Larsson, under Kulturytring 2023.

Foto

Drammen kommune

Mer enn noen gang trenger vi at kultur er en lovpålagt oppgave, slik at det ikke er mulig å nedprioritere kultur helt ut av trange kommunale budsjetter. Kunst og kultur er en demokratisk bærebjelke, det er en billig investering i god folkehelse, kultur skaper samhold og sterke opplevelser. Kultur er en investering i fremtiden.

Kultur er del av den demokratiske infrastrukturen

Regjeringens forslag om at Kulturloven skal forankres i Grunnlovens infrastrukturkrav er en viktig styrking av loven. NOKU støtter og berømmer dette forslaget, fordi det sikrer at kultur blir anerkjent som en viktig del av den demokratiske infrastrukturen. Vi ser også særlig positivt på at infrastrukturkravet innebærer at staten har et ansvar for å aktivt legge til rette for ytringsmuligheter. 

Kunst og kultur er ikke bare underholdning eller «kakepynt»

Vi viser her til Norsk kulturforum sin storsatsing Kulturytring, som gikk av stabelen i Drammen forrige uke. Kulturytring har som formål å løfte kunst og kultur som politikkområdet, nettopp for å styrke kulturens plass i samfunnet. Kunst og kultur er ikke bare underholdning eller «kakepynt», men derimot av stor betydning for demokratiet. Kunsten og kulturen har en svært viktig samfunnsfunksjon for å skape debatt og kritikk, men også samhold og fellesskapsopplevelser.

«Opp på bordet» forplikter ikke nok

I regjeringens forslag til revideringen av Kulturloven skriver de at den nye lovregelen skal få «kulturfeltet opp på bordet i planprosessene lokalt.»

Forslaget til revidert kulturlov fastslår at kommunene skal sørge for en planlegging av kulturfeltet og det blir pålegg om skriftlig status for både behov og utvikling på feltet. Videre sier lovforslaget at kommunene må utarbeide en oversikt som skal brukes som grunnlag for planarbeidet. Sist, men ikke minst, det skal fastsettes både mål og strategier for kulturfeltet.

I sum er det en altså rekke krav og pålegg som vil styrke planarbeidet på kulturfeltet. Men forslaget forplikter ikke nok. Det fastsettes ikke krav om egen kulturplan, men kravet «vil kunne oppfylles gjennom kommuneplanens samfunnsdel».

Kultursektoren trenger etter vår oppfatning et ekstra vern mot kutt i tiden som kommer. Vår argumentasjon er at dersom kultur er en lovpålagt oppgave vil kulturpolitikk også komme høyere opp på den politiske agendaen i hele landet. Og videre; dersom kultur ikke blir del av kommunenes planer vil kultur som politikkområde for alltid risikere å bli nedprioritert.