Kulturrådet svarer Magne Lerø: Mediestyrte innkjøpsordninger?

Ingeborg Solbrekkens «Jøden og Jorden» har fått avslag på Kulturrådets innkjøpsordning for sakprosa. Det har vakt reaksjoner, både fra forlaget og fra Samtiden-redaktør Magne Lerø. Det er helt naturlig at det er debatt om Kulturrådets avgjørelser. Men som Lerø selv skriver er utfordringen med dagens ordning at «det mangler adskillige titalls millioner for at alle sakprosabøker av god kvalitet kan kjøpes inn».

Innkjøpsordningen for voksen sakprosa er en selektiv innkjøpsordning. Dette innebærer at ordningen er budsjettbegrenset og at vurderingsutvalget dermed har et begrenset antall bøker de kan kjøpe inn hvert år. For 2023 gav regjeringens budsjettforlik med SV en øremerket tilleggsbevilgning på 10 millioner til innkjøpsordningene for sakprosa, noe som innebærer et sårt tiltrengt løft for sakprosaen og flere innkjøpte bøker i framtida. Kulturrådet hadde søkt om 25 millioner til ordningen.

Vurderingsutvalget som tar beslutningene er sammensatt av medlemmer med bakgrunn både fra journalistikk, akademia, bibliotekene og forlag, i tillegg til aktivt skrivende sakprosaforfattere. Utvalgssammensetningen bestrebes å representere størst mulig bredde innenfor litteraturfeltet, og medlemmene utøver sitt felles faglige skjønn på en helhetlig måte ut fra det budsjettet de har til rådighet for innkjøp. Dette skjønnet skal både sikre høy kvalitet og et mangfold i tematikker og uttrykk blant de innkjøpte bøkene.

Lerø mener flere utvalgsmedlemmer bør «komme utenfra bransjen og representere den opplyste offentlighet». Vi vil nok påstå at den opplyste offentlighet er godt representert i våre vurderingsutvalg, og uansett hvem som tar beslutningene vil det alltid kunne stilles spørsmål ved skjønnsvurderinger. Det er en del av litteraturens og kunstens natur.  Men vi skylder både forfattere, forlag og lesere i by og bygd å holde fast ved premisset om at vurderingene skal tas på bakgrunn av litteraturfaglig kompetanse.

Lerø foreslår å redusere antall innkjøpte eksemplarer av hver bok. Det vil føre til at færre biblioteker får bøkene. Antall innkjøpte eksemplarer henger sammen med antall folkebibliotek i Norge. Det er et viktig premiss og demokratisk prinsipp at bibliotekbrukere, uansett hvor de bor har tilgang til de samme bøkene i sitt lokale bibliotek.

Lerø mener også bøker som fører til debatt og omtale bør stille sterkere i konkurransen om innkjøp. Men Kulturrådet vurderer ofte bøkene før de har fått omtale i det hele tatt. Hvis vi skulle vente og se om bøkene fører til debatt ville de ikke komme ut i bibliotekene før debatten er over. Det er også mange opplagt viktige bøker som får minimal omtale i mediene.

Denne typen premissføring ville også vært prinsipielt problematisk. Skal antall avisoppslag om ei bok telle inn i vurderingen, ville vi fått en mediestyrt innkjøpsordning. Kulturrådet vil i stedet holde på at de helhetlige faglige leservurderingene er det som skal avgjøre om ei bok skal kjøpes inn eller ikke.   

Sigbjørn Skåden, rådsmedlem og leder i Kulturrådets faglige utvalg for litteratur

Anne Hege Simonsen, leder i Kulturrådets vurderingsutvalg for ny norsk sakprosa for voksne