Kulturrådet svarer Frode Molven: – Verken usynlig eller vilkårlig

­Kulturrådets avslag på innkjøp av boka «Jøden og jorden» av Ingeborg Solbrekken har vakt debatt, slik det ofte gjør når bøker som har fått bred og positiv omtale i mediene får avslag. At forlaget er uenig i beslutningen er ikke det samme som at Kulturrådet «har et kvalitetsbegrep som er usynlig», slik Frode Molven i Vigmostad og Bjørke skriver i Samtiden 13. februar.

Grunnlaget for vurderingspraksisen i vurderingsutvalget for sakprosa for voksne, som denne saka spesifikt gjelder, kan leses ut av ordningas retningslinjer, som ligger åpent tilgjengelig på Kulturrådets nettsider. Der kan man lese seg til de generelle kriteriene utvalget navigerer etter, og se hvem som til ei hver tid sitter i vurderingsutvalget. Hvilke bøker som blir innkjøpt og avslått på innkjøpsordningene er også informasjon som er åpent tilgjengelig for allmennheten.

Unikt for innkjøpsordninga for sakprosa for voksne er det at utvalget opererer med differensierte avslagsbegrunnelser. Dette ble innført i dialog med og etter ønske fra litteraturfeltet ved forrige helhetlige gjennomgang av retningslinjene i 2021. Her får forlaget én type avslag dersom utvalget vurderer at bokas kvalitet er utilstrekkelig til å bli kjøpt inn, og en annen dersom bokas kvalitet er tilstrekkelig, men at den på grunn av begrenset økonomi ikke er prioritert for innkjøp i konkurranse med andre påmeldte bøker det året. For boka «Jøden og jorden» fikk Vigmostad og Bjørke sistnevnte type avslag. Boka kunne vært innkjøpt gitt at ordninga hadde hatt midler til det, men etter en helhetlig vurdering rangerte utvalget andre bøker foran Solbrekkens bok i denne runden.

I 2022 ble nesten 400 titler meldt på sakprosaordninga for voksne. Nesten 300 av dem fikk avslag. Det er den harde realiteten per i dag, men både Kulturrådet og interesseorganisasjoner i det litterære landskapet jobber aktivt for å øke budsjettet på ordninga. Denne jobben har begynt å gi resultater, i statsbudsjettforliket for 2023 fikk Kulturrådets sakprosaordninger et øremerket løft på 10 millioner kroner. Dette innebærer at flere sakprosabøker utvalget mener holder tilstrekkelig kvalitet kan bli kjøpt inn i fremtiden.

Vi mener at både søknadskriterier og begrunnelser for utvalgenes beslutninger må være generelle

I sitt innlegg etterlyser Molven også spesifikke begrunnelser for avslag på Kulturrådets innkjøpsordninger. Her er Kulturrådet prinsipielt uenige med Molven. Vi mener at både søknadskriterier og begrunnelser for utvalgenes beslutninger må være generelle. Hovedgrunnen til dette er at en institusjon som Kulturrådet ikke kan opptre direkte førende overfor det litterære feltet, slik man i praksis ville dersom det skulle sendes ut en individuell vedtaksbegrunnelse for hver enkelt bok som behandles i vurderingsutvalgene.

Vi er bevisste på at Kulturrådets innkjøpsordninger har stor innflytelse over norsk litteratur, og det er forståelig at det kan være frustrerende for den enkelte søker å ikke få vite spesifikt hva som er grunnen til et avslag. Imidlertid er vårt syn at individuelle begrunnelser for avslag, også en begrenset kvote klager per forlag som skal utløse avslagsbegrunnelser, som Molven foreslår, vil være en problematisk form for transparens fordi det kan oppfattes som, og i praksis resultere i, detaljstyring av forlagene.

Det er et viktig prinsipp at Kulturrådet ikke utøver direkte makt overfor søkere. De valgene et forlags redaksjon tar, må forbli så autonome som mulig. Så må våre vurderingsutvalg foreta sine valg. Her ligger det imidlertid i litteraturens natur at ulike fagpersoners og faggruppers vurderinger vil kunne slå ulikt ut i enkelttilfeller, ut fra ulike faktorer som ligger til grunn for den gitte fagpersonens eller faggruppas mandat eller kontekst. Litteraturen har ingen fasit og Kulturrådet er fast bestemte på at vi hverken bør eller skal gjøre forsøk på å utforme en slik fasit for våre søkere ved å innføre spesifikke vedtaksbegrunnelser.

Når det gjelder de generelle kriteriene som utarbeides for de ulike ordningene, bestreber imidlertid Kulturrådet transparens og dialog overfor det aktuelle feltet. På litteraturfeltet har vi flere årlige kontaktutvalgsmøter hvor [JvdF1] Forleggerforeningen, forfatter-, oversetter- og illustratørforeningene og Bibliotekforeningen er representert og hvor vi i dialog med disse interesseorganisasjonene nettopp diskuterer hvordan innkjøpsordningene fungerer og hvordan Kulturrådet kan videreutvikle så velfungerende ordninger som mulig på tvers av ulike interesser. I tillegg arrangeres det årlige dialogmøter for litteraturfeltet hvor også enkeltforlag og -forfattere kan melde seg på. Forslag til hvordan ordningenes generelle kriterier kan utformes til det beste for hele søkergruppa mottar vi med takk.

Sigbjørn Skåden, rådsmedlem i Kulturrådet og leder for Kulturrådets faglige utvalg for litteratur.