Kulturfinansieringens svake punkt

Koronakrisen har allerede vist hvor sårbar kulturlivets finansieringsmodell er. Det ser vi ekstra tydelig konsekvensene av nå, både ved Kulturdepartementets kompensasjon i forbindelse med korona, revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram denne uken og kulturloven fra 2007 -  som skal revideres med vedtak fra kulturmeldingen «Kulturens kraft» fra 2018 . 

I kulturmeldingen Kulturens kraft (2018-2019), ble det tydelig at økt egeninntekt hos kulturinstitusjonene er forventet. Kulturinstitusjoner som allerede har oppnådd dette kravet har nå blitt taperen under koronapandemien. Kulturdepartementets kompensasjonsordning omfatter kun kulturorganisasjoner som har offentlig tilskudd mindre enn 60 prosent av sine inntekter. Tiltaket er så smalt at kun 10 av landets museer oppfylte kriteriene for å søke midler fra krisepakken. Bildet som tegnes viser at kulturinstitusjoner med lav egeninntekt og lav aktivitet rammes i liten grad, og kan i større grad opprette sin aktivitet og bemanning. 

Men når de står utenfor krisepakken og er tvunget til å lukke dørene for å følge myndighetenes retningslinjer, resulterte koronakrisen i at 38 av 71 medarbeidere ble permittert

KODE – kunstmuseer og komponisthjem er et eksempel på en kulturinstitusjon som de siste årene har jobbet hardt for å øke sine egeninntekter, selv om overskudd og inntjening ikke er museenes formål. Men når de står utenfor krisepakken og er tvunget til å lukke dørene for å følge myndighetenes retningslinjer, resulterte koronakrisen i at 38 av 71 medarbeidere ble permittert. 18 av dem er medlemmer i Kulturforbundet i Delta. 

Konsekvensene av permitterte ansatte er at oppgaver som å forske, forvalte og formidle stopper opp. Dette er meget alvorlig og går utover samfunnsoppdraget, hvis tapte inntekter ikke blir kompensert. Et tap som vil gi et fattigere samfunn. Forsking, som skal øke kunnskapen om samlingene og samlingspleie som sørger for at de bevares også for ettertiden, koster penger!

Revidert nasjonalbudsjett kom denne gangen det frivillige kulturlivet til gode. Det er vi glade for. Men når Kulturdepartementet gir 300 millioner til kultursektoren uten å justere retningslinjene for kompensasjonsordningen, ser vi ingen grunn til å juble. 

Kulturforbundet i Delta har tidligere vært i kontakt med Kulturdepartementet på vegne av museumssektoren. Når vi nå leser revidert nasjonalbudsjett ser vi fortsatt at de store utfordringene kulturen har fått ved koronapendemien ikke får noen løsning i budsjettet. Vi mener at kulturinstitusjonene som har jobbet veldig hardt, og har klart å oppnå krav om økt egeninntekt fra kulturdepartementet, er dem som reelt sett blir rammet hardest under koronapandemien. Dette bekreftes av generalsekretær i Norges museumsforbund, Liv Ramskjær. For at disse institusjonene skal klare seg gjennom pandemien, må de ha en høyere prioritet enn nå. 

Kulturforbundet i Delta frykter for at kommunale kulturtjenester som bibliotek og kulturskoler kommer til å lide i tiden fremover. Revidert nasjonalbudsjett gir to milliarder mer til kommunene. Vi mener det ikke er godt nok når forskning viser at det er kulturen som blir taperen av trange budsjetter i kommunene.  

Vi håper en revidert kulturlov, som lovfester kultur og setter krav til å inkludere kulturen i planlegging og forvaltning på lik linje med andre lovpålagte sektorer, vil være en redning for kulturen i kommunene.