Foto
Chris DELMAS / AFP

– Kultur og bærekraft henger sammen

Publisert: 7. september 2020 kl 13.49
Oppdatert: 8. september 2020 kl 08.10

Line Anni Solbakken er spesialrådgiver for kultur og utdanning i Kommunesektorens organisasjon (KS).

I arbeidet med å nå bærekraftsmålene leter vi etter kunnskap, ressurser og metoder. Ved hjelp av noen av bærekraftsmålene skal vi her gi eksempler på hvordan kultur og bærekraft henger sammen.

Kulturfeltet bidrar både inn mot enkeltmål, men også som en katalysator for bevisste holdninger og verdier som fremmer alle målene. I en bærekraftig utvikling tilfredsstiller vi dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov. Der hvor vi innen bærekraft er enige om at økonomi, sosial utvikling og økologisk utvikling må henge sammen i en verdensomspennende kontekst, så henger også alt sammen med alt på lokalt nivå. Kommunesektoren er bindeleddet mellom innbyggerne og beslutningstakerne, og er svært egnet for å forene globale bærekraftsmål med den lokale virkeligheten.

Å se kulturfeltet som en viktig brikke inn i denne helheten vil gi et fortrinn. Kulturfeltet rammes her inn på samme måte som det i dag gjøres i nasjonal kulturpolitikk. Vi kan beskrive det som et eget praksisfelt bestående av ulike former for kunstneriske, kreative uttrykksformer som musikk, dans, teater, film osv. I tillegg rommer det mye av det vi betegner som vår felles hukommelse, som arkiv, bibliotek, museum og kulturminnevern. Kulturfeltet har en ubestridt egenverdi uavhengig av de nytteverdiene feltet skaper, men i en større sammenheng kan vi ikke se bort fra at kultur også påvirker andre samfunnsområder.

Mål nr. 3: God helse

Kunsten uttrykker mer enn hva ord kan formidle, den berører vårt innerste, våre emosjoner og relasjoner. Deltagelse i kulturlivet gir arenaer for samhold og fellesskapsfølelse, kunsten gir kanaler for å uttrykke og motta følelser, og den gir rom for å oppleve mestring, trygghet og styrke. I tillegg påvirker for eksempel musikk områder i hjernen som styrer blodtrykk, språkferdigheter, motoriske ferdigheter osv. I kulturarven finner vi identitet og tilhørighet gjennom å se oss selv i en større sammenheng. Kultur påvirker dermed både vår mentale og fysiske helse.

Mål nr. 4: God utdanning

Kulturfeltet er i seg selv en arena for å lære å lære, å vurdere seg selv, og å jobbe for å nå et mål. Det er også en arena for å lære seg samspill med andre, og å være en del av noe som er større enn seg selv. Kulturfeltet utfordrer og aktiviserer ulike deler av sanseapparatet vårt, det visuelle, det taktile, auditive osv. Dette gjør oss i stand til å ta inn over oss verden med større bevissthet. Kulturuttrykkenes symbolikk utfordrer oss også til å reflektere over det vi opplever, og gjøre oss opp våre egne tolkninger. Denne prosessen bidrar til både meningsdannelse og verdidannelse.

Mål nr. 9: Innovasjon og infrastruktur

Ordet innovasjon kan knyttes til prosesser som har som mål å skape noe kvalitativt nytt, for eksempel nye måter å tenke og jobbe på. Kulturfeltet knytter forbindelser mellom mennesker, verdener, ideer og tankesett gjennom sine arenaer. Her møtes, opplever, og samskaper vi på tvers av etnisitet, alder, yrke, posisjon osv. I vår vitenskapelige, markedsorienterte verden handler vårt tankesett i stor grad om å reprodusere med kvantitet som mål. I kulturfeltets tankesett er gjerne prosesskvalitet vel så viktig, og det er gjerne i prosessen nye måter å tenke og handle på slår rot. En kunstners hverdag handler ofte om å se flere løsninger, utfordre sannheter, og finne ulike perspektiver. Kulturlivet besitter dermed både tankesett og arbeidsmetoder som fremmer et innovativt samfunn.

Mål nr. 10: Mindre ulikhet

Dersom vi skal oppnå mindre ulikhet er det viktig at vi kan sette oss inn i andres ståsted og forstå andres perspektiv. Å løfte frem og debattere kulturarven vår kan synliggjøre hvilke samfunnsstemmer som har vært sterke og hvilke som har vært undertrykte. Dette kan fremme en sterkere bevissthet rundt hvordan vi fremover forholder oss til ulike samfunnsgrupper, raser og nasjoner. Kulturlivet skaper også arenaer for likeverdig deltagelse på tvers av ulikheter. Biblioteket er et eksempel på en åpen og gratis arena som formidler faglig og politisk nøytral kunnskap, og som legger til rette for debatt og meningsutveksling.

Mål nr. 16: Fred og rettferdighet

Ytringsfriheten er en menneskerett. Gjennom teater, dans, musikk, litteratur, film osv. kan vi uttrykke våre skjeve, romantiske, bekymrede, rare og provoserende refleksjoner rundt livet og det samfunnet vi lever i. I fred må det være rom for alle disse ytringene, alle disse perspektivene, vi må kunne leve i et uenighetsfellesskap. Utallige kunstprosjekt, konserter, teater og andre uttrykk har vist at artister kan forenes på tross av ulike kulturer, tro og politiske meninger. De uttrykker seg, samskaper, og løfter hverandre med respekt og tillit. Den kraften som ligger i å møtes og uttrykke seg gjennom kunst og kultur er enorm, den binder oss sammen utenfor politikkens og språkets rekkevidde, og den er i høyeste grad med på å vise vei for et samfunn som ønsker fred og rettferdighet.

Mål nr. 17: Samarbeid for å nå målene

Mål nr. 17 innebærer et behov for å knytte forbindelser mellom mennesker og verdener, og vi har allerede sett at kulturfeltet bidrar til nettopp dette. I et kunstnerisk samspill er helheten er totalt avhengig av den enkeltes innsats. Kulturfeltet bidrar til forståelse for hva det vil si å være en medborger. I det meningsmangfoldet de kunstneriske uttrykkene representerer, synliggjøres både de små og store sammenhengene mellom menneske og natur, mellom fortid og nåtid, mellom den materialiserte og den forestilte verdenen. Når vi sørger for en velutviklet kulturell infrastruktur hvor vi kan oppleve, produsere, drive opplæring og formidling, implementerer vi kulturfeltet som en ressurs i en kommunal bærekraftig politikk.

Kultur setter oss i gir til å handle

Det som gjerne frontes som de største utfordringene innen bærekraft er de økonomiske og vitenskapelige. Men kunnskap og ressurser har vi mye av, så kanskje er realiteten at det er de etiske utfordringene som faktisk er de største? Hvordan velger vi å bruke kunnskapen og ressursene våre?

Kunnskap gir oss oversikt over hvordan verden henger sammen, men vi trenger noe som setter oss i gir til å handle med en etisk bevissthet. Kulturfeltet evner å belyse menneskets valg, og kultur berører følelsene våre med en slik styrke at vi i ytterste konsekvens endrer våre verdimessige holdninger. Kultur og bærekraft henger derfor sammen!