I en fersk undersøkelse utført av Telemarksforskning svarer 78 prosent av kommunene at kulturaktiviteten i kommunene har falt de siste to årene. Foto: Ben Collins / Unsplash
Ny rapport: Kulturaktivitetene i kommunene har falt betraktelig de siste to årene
I en fersk undersøkelse utført av Telemarksforskning svarer 78 prosent av kommunene at kulturaktiviteten i kommunene har falt de siste to årene. Det store frafallet bekymrer norske kultursjefer.
Tor Helge Risnes, styreleder i Norsk kulturforum og kultursjef i Alta Kommune, sier at frafallet er alvorlig og kan få store samfunnsmessige konsekvenser.
– Vi er særlig bekymret for barn og unge. Kultursektoren er en samfunnskraft, bidrar til å bygge gode lokalmiljøer og står for de viktigste sosiale møteplassene i folks fritid. Nå må vi jobbe samlet mot et livskraftig kunst- og kulturliv over hele landet, og kommunene står helt sentralt i dette arbeidet, understreker han.
Du kan lese hele rapporten her
Effekt av kommunereformen
Kristine P. Miland er statsviter og forsker i Telemarksforskning. Sammen med Bård Kleppe står hun bak rapporten «Kommunal kultursektor 2022: Organisering, prioritering og planlegging».
Kristine P. Miland er statsviter og forsker i Telemarksforskning. Sammen med Bård Kleppe står hun bak rapporten «Kommunal kultursektor 2022: Organisering, prioritering og planlegging». Foto: Bård Andersson.
Hun forteller at da de gjorde tilsvarende undersøkelse i 2019 var det færre kommuner som organiserte kultur som en egen enhet.
– Dette har økt i 2022, antakeligvis fordi kommunene har blitt større som følge av reformen. Det er også interessant å se hva kommunene ønsker å prioritere øverst fremover. Svaret er fritidsklubber, og dette gjelder alle typer kommuner, utdyper hun.
Over halvparten av kultursjefene i undersøkelsen ville prioritert fritidsklubb, om de fikk frie midler. Også bibliotek, kulturskole og frivillige lag og foreninger ville blitt prioritert dersom kommunene hadde fått flere midler til kultursektoren.
Miland peker på at det var størst frafall blant barn og unge under pandemien. Kommunene har satt i gang tiltak for å få de unge tilbake i kulturaktivitet.
– Tiltakene er interessante. Kommunene satser på økt markedsføring, både av egne og andres aktiviteter. For eksempel hjelper en del kommuner frivillige lag og foreninger med å markedsføre deres virksomhet, forklarer hun.
Dette er hovedfunnene i undersøkelsen
- Pandemien har hatt store konsekvenser med betydelig frafall i kulturaktiviteten. Frafallet er særlig stort blant barn og unge
- Det området kultursjefene ville prioritert høyere enn i dag er fritidsklubber. Over halvparten mener at dette bør styrkes, dersom de fikk frie midler inn på kulturbudsjettet
- Kommuner som har vært gjennom en sammenslåing svarer at de har fått flere arbeidsoppgaver og mer å gjøre, men de har ikke fått større ressurser eller nye årsverk
- Flere mener at kompetansen har økt som følge av kommunesammenslåingen
- Nesten alle kommunene svarer at det er behov for en tilskuddsordning for samarbeid mellom det frivillige og profesjonelle kulturlivet
- Kommuner med kulturplaner bruker mer penger på kultur. Andelen kommuner med en kulturplan er høyere i 2022 enn ved målingen 2019. Det er også flere som svarer at de er i prosess med å lage kulturplan. Dette gjelder særlig de nye kommunene etter reformen
- Større tilskuddsordninger til det frivillige kulturlivet, bedre kommunale tjenester og flere lokaler for kultur for barn og unge er de viktigste sakene for kommunene som besvarte undersøkelsen
– Ikke sikkert kommunene har midler
Generalsekretær i Norsk Kulturforum (NOKU), Monica Larsson, sier til KulturPlot at resultatene av undersøkelsen ikke viser en stor endring fra tilsvarende undersøkelse i 2019. Hun var riktignok spent på hva pandemien og kommunesammenslåingene har betydd.
– Vi ser at det har vært et stort frafall hos barn og unge. Det er ikke sikkert at kommunene har nok midler til å rekruttere disse tilbake. Nå setter kommunene inn markedsføringstiltak, så blir det spennende å se om to år hvor mange som kommer tilbake, sier hun.
Ifølge rapporten har kommunene fått større budsjetter. De har også fått mer å gjøre.
– Likevel er inntrykket delt. Kompetansen har økt.
Tilskuddsordning
Larssons hjertebarn, en tilskuddsordning med samarbeid mellom frivillige og profesjonelle, er i hvert fall en løsning kommunene ønsker seg. 75 prosent av kommunene ønsker denne ordningen.
– NOKU har foreslått en innretning på de regionale kulturfondene, og har bedt om 50 millioner til dette. Behovet er stort for en slik løsning, sier hun, og legger til at dette ikke har vært målt før – det er første gangen kommunene signaliserer at de ønsker tilskuddsordningen.
Generalsekretær i NOKU, Monica Larsson. Foto: Bård Andersson.
– Behovet for regionale kulturfond er styrket etter pandemien. Men for at regionale kulturfond skal få effekt og kraft i regionene må finansieringen være ambisiøs. Målet om at en prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur bør kunne bidra til at det bevilges og prioriteres en substansiell opptrapping til dette formålet, legger hun til.
Kulturplaner bør lovfestes
Undersøkelsen fra 2019 viste at kommuner med egne kulturplaner bruker mer penger på kultur i kommunebudsjettene. Årets undersøkelse viser at andelen kommuner med en kulturplan har økt og flere svarer at de er i prosess med å lage slike.
~ Dette viser viktigheten av en styrket kulturlov, slår Monica Larsson (NOKU) fast. - NOKU mener at den reviderte kulturloven må lovfeste at kommunen skal planlegge kulturarbeidet. Det må være opp til hver enkelt kommune og fylkeskommune å vurdere hvilke plantyper man har behov for, men det vesentlige er at kultur fremstår som et politikkområde og at planarbeidet får både økonomiske og politiske følger for kommunen og fylkeskommunen, utdyper Larsson.
Telemarksforsknings-undersøkelsen skal følges opp med dybdesamtaler i en kvalitativ del. Resultatene av den kvalitative undersøkelsen skal legges frem under Arendalsuka.
Undersøkelsene ble gjennomført på oppdrag fra, og i samarbeid med, Norsk kulturforum (NOKU), Kulturrom og Fagforbundet.