Mener det er på høy tid at kulturministeren sier hvordan hun har tenkt å rydde opp
Det har lenge vært en diskusjon om hva slags rettigheter utøvere i Den kulturelle skolesekken (DKS) skal ha. Hvordan skal de tilrettelegges når det ikke er én gitt arbeidsgiver, men en rekke av oppdragsgivere? Og hvem skal ha ansvaret? Utøvere, teknikere og andre som hver arbeidsdag i skoleåret reiser rundt i landet, er oppdragstakere honorert av det fylket de er på turné i.
Tidligere i år ble et opprop for utøverrettigheter i DKS med 2500 underskrifter overlevert Kulturdepartementet.
Det var musiker Hans Martin Austestad som var initiativtaker bak oppropet – for øvrig tredje gang han initierer et opprop for utøverne i DKS – og kjente navn som Leif Ove Andsnes, Mari Boine, Frida Ånnevik og Espen Kloumann Høiner signerte. I oppropet heter det blant annet:
«En uheldig kombinasjon av arbeidstilknytning og arbeidsform gjør at utøvere i dag tvinges til å være oppdragstakere og de havner derfor utenfor det sosiale sikkerhetsnettet som arbeidstakere nyter godt av. Dette må ryddes opp i.»
Kritikken har vært rettet mot en omorganisering av DKS som gjør at kunstnere i dag i all hovedsak må ta oppdrag som selvstendig næringsdrivende, og ikke lenger har den sosiale tryggheten som tidligere da kunstnerne var ansatt under skoleturneene.
Krever svar av kulturministeren
– Når det nå har det gått fem år og tre opprop siden omorganiseringen av DKS, er det på høy tid å avkreve ministeren et svar om hvordan hun tenker rydde opp, sier Hege Bae Nyholt i Rødt til KulturPlot.
Hun ønsker nå svar fra kulturminister Anette Trettebergstuen på hvordan hun tenker å møte de utfordringene det ovennevnte oppropet peker på.
– Den kulturelle skolesekken er en viktig kulturpolitisk satsning. Dessverre har det også blitt statens eget utstillingsvindu for rotete arbeidslivstilknytning. Utøvere tvinges til å være oppdragstakere, og havner utenfor det sosiale sikkerhetsnettet som andre arbeidstakere nyter godt av, legger hun til.
– Det er vanskelig å være kreativ hvis man bekymrer seg for husleia eller om man har lønn neste måned.
Hun mener mangelen på et sikkerhetsnett gjør at mange ikke kan ta disse jobbene. En situasjon der bare de mest ressurssterke kan ta oppdrag, vil svekke mangfoldet, ramme tilbudet barna mottar, og det er direkte i strid med ordningens mål, mener hun.
– Rødt ønsker at kulturarbeidere skal ha ei lønn de kan leve av. Det betyr både å øke bruken av faste ansettelser der det er mulig, og ellers skape tryggere og mer forutsigbare rammer for frilansere.
Flere virkemidler
Hva mener du bør gjøres? Hvilke tiltak bør innføres?
– På generelt grunnlag mener vi at det trengs mer muligheter for en tryggere arbeidstilknytning for flere kunstnere og kulturarbeidere. Det inkluderer alt fra mer forutsigbare og langsiktige rammer. Vi ønsker blant annet at flere kulturarbeidere kan få status som ansatt for å sikre dem lønn mellom prosjekter og engasjementer i en begrenset periode, og vi ønsker også betydelig flere arbeidsstipend for kulturarbeidere.
Når det gjelder DKS helt konkret, er hun opptatt av at oppropet krever tilgang på å bli midlertidig ansatt.
– Det er et veldig konkret og tilgjengelig virkemiddel som kan iverksettes på ganske kort sikt, sier hun, og legger til:
– Vi ser det som et viktig steg på veien, men det må også en større opprydning til for å bryte med markedsstyringen i DKS, sikre en trygg arbeidstilknytning for utøvere og kunne gi skoleelever et mangfold av gode kulturopplevelser, uavhengig hvor de bor eller deres økonomiske situasjon.
I gang med å gjennomgå ordningen
Statssekretær i Kultur- og likestillingsdepartementet, Odin Adelsten Aunan Bohmann, sier til KulturPlot at Kultur- og likestillingsdepartementet er opptatt av at det skal være trygge og gode arbeidsvilkår i DKS.
– En analyse av endringer i lønns- og arbeidsvilkår for kunstnere og utøvere i DKS inngår som del av utredningen som nå gjennomføres. Dette oppdraget skal gjennomføres i løpet av året. AP/SP regjeringen skal styrke Den kulturelle skolesekken (DKS), og vi har satt i gang et arbeid for å gjennomgå ordningen grundig slik at flere barn får oppleve profesjonell kunst og kultur.
Videre legger han til:
– Så er en viktig del av dette at alle kunstnere må ha en bedre inntektssikring, blant annet derfor har vi igangsatt arbeidet med en kunstnermelding som skal gjennomgå kunstnerøkonomien, sier han, og legger til at de er godt i gang med dette arbeidet på tvers av flere departementer.
– Siden DKS er en desentralisert ordning, er det fylkeskommunene og kommunene som inngår avtaler med utøverne, og som må vurdere spørsmålet om midlertidige ansettelser. Det er viktig at det offentlige tar sitt ansvar som en stor offentlig innkjøper av kultur ved å sikre lønn i tråd med anbefalte satser. Imidlertid er det noe uenighet om denne løsningen fungerer i praksis, og det er noe vi må se nærmere på.