– Jeg har aldri opplevd skrivesperre – kanskje fordi jeg i utgangspunktet slett ikke har lyst til å skrive!

Hva handler romanen om?

– En kvinne gjør det slutt med sin samboer og flytter uten å legge igjen adresse. I noen ekstatiske dager opplever hun hvordan livet kan være om en starter med blanke ark. Så fylles arkene litt etter litt, fortiden gjør seg gjeldende, og nye kontakter begynner å ta plass. Hun prøver å balansere frihetstrangen mot de forpliktelser livet byr på – forsøker å se tingene fra ulike ståsteder, ikke bare ta utgangspunkt i egne følelser.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen til å skrive romanen?

– Trangen til synlighet og bekreftelse kan både virke positivt og negativt. Blir den for sterk kan den gå på bekostning av frihet og selvstendighet, og dermed også minske muligheten for et lykkelig liv – man strekker seg etter noe som aldri blir nok.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Livsglede! Gevinsten ved å leve et selvstendig liv! Hovedpersonen bruker tekst og bilde som metode til erkjennelse – mange kjenner gleden ved å skape og formulere presist, det er et redskap for tanken – uavhengig av om det man skriver eller skaper blir utgitt eller vist.

Var det tider med skrivesperre under arbeidet med romanen – i så fall: hva drev deg til å fortsette?

– Jeg har aldri opplevd skrivesperre – kanskje fordi jeg i utgangspunktet slett ikke har lyst til å skrive! Men når temaer jeg har gått og grublet på, når et punkt der en replikk dukker opp som en konklusjon, går det ikke mange dagene før fantasien har skapt en person som er troendes til å ytre nettopp den setningen, og fra da av er «hele historien» som en blomst som folder seg ut ...

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg sier til meg selv at jeg skal lese avisen eller skrive en mail, setter meg inn i stuen med en hund inntil meg, åpner tilfeldig et dokument, og oi ... så går timene, og ved middagstider har jeg skrevet en hel del uten å ha hatt følelsen av å ha gjort det minste.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Ikke en person, men en trang til å forstå og formulere meg presist.

Nevn én person du håper lese boken – og hvorfor?

– Det er mange jeg har hatt i tankene mens jeg har skrevet den – ingen nevnt, ingen glemt! Men alle de ulike er dypt verdsatt!

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Tror det må bli «Løgneren» av den danske forfatteren Martin A. Hansen, utgitt i 1950. I min roman dukker den opp både i begynnelsen og på slutten, sildrer som en underjordisk bekk. Det er en råhet og nøyaktighet i den som jeg setter høyt, og jeg leser den om igjen med års mellomrom.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Her ser man virkelig at jeg er blitt 71! Nå leser jeg «Lykkelig Kristoffer» av samme forfatter for n-te gang.

Hva skulle du ønske du hadde mer tid til?

– Jeg er en av de heldige som alltid har hatt tid til nøyaktig det jeg ville: først og fremst gå og tenke etter. Jeg er ganske billig i drift, og hadde barn på en tid da heller ikke det var altfor komplisert.