Vil gi håp med film om uønsket graviditet
1. Hvordan vil du beskrive filmen «Ninjababy»?
«Ninjababy» er en upolert komedie om å gå på trynet og om å komme seg på beina igjen.
2. Hvem passer den for?
Den er laget for et ungt publikum, rundt samme alder som hovedkarakteren Rakel, hun er 23. Men jeg klarer ikke lage noe som jeg selv ikke liker, og jeg er 46. Vi har hatt testvisninger, og når menn på 50+ ler og gråter i samme sal som kvinner på 20, blir jeg rørt inn til beinet.
3. Den er basert på tegneserieromanen «Fallteknikk» av Inga Sætre. Hvordan jobbet dere med det underveis?
Inga har vært med fra start, både i utvikling av historien og animasjonen. Og hun har animert alt. Jeg hadde ikke laget denne filmen uten henne. Det var en forutsetning for samarbeidet at hun ville legge bort forelegget for å åpne for nye idéer, det synes Inga hørtes gøy ut. Hun er veldig leken og utforskende, og vi har hatt et tett og givende samarbeid. Grunntonen og den overordnede tematikken har vi tatt med oss fra boka, men mye annet er forandret.
4. La det å jobbe ut ifra eksisterende bilder i en tegneserieroman flere føringer for prosjektet enn om du hadde tatt utgangspunkt i en roman?
Nei, det synes jeg ikke. Prosessen jeg hadde sammen med Gunnhild Øyehaug da vi tok utgangspunkt i hennes roman «Vente Blinke» og laget filmen «Kvinner i for Store Herreskjorter» er ikke så ulik den Inga og jeg hadde.
5. I din forrige spillefilm «Kvinner i for Store Herreskjorter», var du medforfatter av manus og fikk også en Amanda-nominasjon for beste manus. Hvorfor har du ikke skrevet dette manuset?
Jeg er ikke først og fremst forfatter, men jeg liker å være med fra start, og jeg trives veldig mye bedre når jeg samarbeider med andre. Den Amanda-nominasjonen takker jeg Gunnhild for. Hun har et fantastisk språk og et morsomt hode. Det å skrive manus er vanskelig, få skriver godt. I utviklingen av «Ninjababy» rotet Inga og jeg mye med manus og det var først da manusforfatter Johan Fasting kom inn det ble «schwung» på sakene, han skjønte med en gang hvor vi ville. Johan og jeg hadde fra før samarbeidet på tv-serien «Heimebane».
6. I likhet med «Kvinner i for Store Herreskjorter» får også kvinner og kvinners liv være i fokus i denne filmen. Hvor viktig er det for deg å bruke film til å fremme kvinner, både i bransjen og livet?
Det er veldig viktig. Jeg har uttalt at jeg har en ambisjon om å utvide kvinnelig representasjon på film. Nå er vi i en god «flow», det kommer stadig flere saftige og deilige kvinnekarakterer på film og ikke minst i TV-serier. Det er fantastisk. Målet er å komme dit at det handler om mennesker, at det finnes variasjoner innenfor alle kjønn.
7. Filmen handler blant annet om uønsket graviditet. Hva er det du og manusforfatter Johan Fasting prøver å formidle med handlingen i filmen?
At det skulle handle om en uønsket graviditet lå der før Johan kom inn, men Johan kom med karakteren Ninjababy, en idé jeg skulle ønske jeg hadde klart å komme med selv. Den karakteren løste mye av det Inga og jeg hadde strevet med i vår manusprosess. Johan skrudde også til de andre karakterene, universet og dramaturgien. En av de tingene Inga og jeg slet mest med var slutten, den landa også Johan. Jeg ble så glad da jeg leste første utkastet hans fordi jeg merket at han skjønte hva og hvordan vi ville fortelle. Boka «Fallteknikk» handler om å lære seg å takle motgang, de vanskelige uforutsette problemene. Med «Ninjababy» vil vi gi håp. Det er mange måter å forholde seg til problemer på, men det viktigste er at du forholder deg til dem, tar vare på deg selv og kommer deg videre.
8. Den handler også om det å bli voksen. Hovedkarakteren er 23 år, og mange mener nok en burde vært voksen nok til å ta seg sammen og ta vare på et barn i den alderen. Hva sier filmen om dette?
Jeg håper filmen sier at det er mange måter å være 23 år på, og at det er mange måter å forholde seg til å bli forelder.
9. Når følte du deg voksen, om du gjør det?
Jeg føler meg sjelden voksen. Jeg blir satt ut når noen omtaler meg som «dame» på bussen og når døtrene mine kaller oppveksten min «gamle dager». Å lære seg å komme seg på beina når man er slått i bakken er noe man har bruk for gjennom hele livet, ikke bare i 20-åra. Vi som har bikka 40 famler og roter også mye.
10. Hva er det neste vi ser fra deg?
Jeg har flere nye filmidéer, men akkurat nå går mesteparten av tiden min til jobben som konseptuerende regissør på dramaserien «Makta», et kjempespennende prosjekt om Arbeiderpartiets storhetstid på 70-tallet, om makt- og kvinnekamp, hvis de to kan skilles i denne sammenhengen. Johan Fasting, Silje Storstein og Kristin Grue er serieskapere og Johan er showrunner. Akkurat nå er følelsen: la det bære eller briste, og det liker jeg.
Filmen hadde opprinnelig premiere 28. februar. Den er nå flyttet til 21. mai.