Vekker refleksjoner rundt menneskets forhold til naturen

Hva handler romanen om?

– På handlingsplanet handler den om fire mennesker: Klimaforskerne Njål og Nina, og presten Sol. Barnet er navet som deres eskalerende konflikter spinner rundt. De tre voksne har vonde bindinger mellom seg: Njål forlot Sol, som ikke kunne få barn, for å lage familie med sin student Nina. De fikk Lotta, før forholdet gikk i stykker. Sol lengter etter Njål, og etter barnet kroppen hennes aldri greide å holde på.

– Romanen er en fortelling om dyret og mennesket, og foreningen og kollisjonen mellom de to. Det er en historie om menneskelivets dyriske sider, som sex, fødsler, hat – og til slutt drap. Dramaet avsluttes i Den store naturen: ute i villmarka på Svalbard.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen om å skrive romanen?

– Ikke i samtida, men i fortida. Jeg har tidligere skrevet to historiske romaner fra 1870-tallet. Denne gangen var det 1940-tallet som gav opphav til fortellinga, da jeg hørte om de tyske værtroppene som var stasjonert på Svalbard under andre verdenskrig. Disse spiller en underordna rolle i den ferdige romanen, men romanen grodde ut av det utgangspunktet.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne romanen?

– Jeg håper jeg kan gi et anslag til refleksjoner om menneskets forhold til naturen. Det er ingen svar eller budskap i romanen, men jeg håper det finnes noe det er verdt å fundere over der.

Når begynte du å skrive på romanen?

– Litt før påska 2019.

Når og hvor skriver du?

– Ettermiddager, helger og korte selvbekosta skrivepermisjoner fra jobb. Stort sett har jeg arbeida hjemme, men i innspurtsfasen med denne romanen var det uvurderlig å flykte hjemmefra og jobbe på forfatterkontoret på Litteraturhuset i Bergen.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Frydefult, oppslukende og i intens flyt i starten. Strengt dispiplinert i seinere faser. Det må jeg, for å få det til. Det går egentlig ikke an å skrive romaner med en 100 prosent jobb og to 100 prosent unger.

Hvor mange bøker leser du i året – og hva slags?

– Litt for få – det er ikke nok tid. En blanding av norsk samtidslitteratur, krim og klassikere jeg burde ha lest tidligere.

Kan du gi oss navn på tre personer du håper leser boken?

– De som pleier å si «jeg leser ikke krim» og de som snakker om krim- og spenningslitteratur som om det er en helt annen rase enn skjønnlitteraturen. Også de håper jeg leser «Rasende binne». Fordomsfritt, oppmerksomt og på alvor.

Er det en bok du vil anbefale KulturPlots lesere?

– Mine største yndlingsforfattere er nok John Steinbeck og Graham Greene. Jeg kan jo anbefale de underkjente bøkene om «dagdrivergjengen» fra førstnevnte, og «Gjøglerne» av Greene.

Fritt valg på øverste hylle, uavhengig av tid og geografi: Hvilken forfatter kunne du tenkt deg å ha en lang og god lunsjprat med?

– Laura Ingalls Wilder. Jeg elsket «Det vesle huset»-bøkene som barn, og gjør det fortsatt når jeg leser dem for egne unger. Og nå som pandemien har fått min indre prepper til å slite i lenkene, kunne det vært greit å lære noen knep fra nygbyggertilværelsen.