Lykketrening

Det er mulig å lese andres tanker. Alt du trenger er å koble hjernen opp med utstyr som måler aktivitet og en computer som finner korrelater til det personen tenker på. Opplegget krever riktignok at utstyret først har lært hvordan en spesifikk betraktning – for eksempel det å se for seg et hus eller en blomst – arter seg i den hjernen du ønsker å lese. Selvsagt er det mulig.

Alt du føler, tenker og opplever har et korrelat i form av neurologiske prosesser i hjernen. Det rare er at vi med dagens ganske så primitive utstyr er i stand til å oppdage slike korrelater.

Forandrer hjernen

Noe du kanskje ikke er klar over, og som er langt viktigere, er at disse prosessene samtidig forandrer hjernen. Alt du opplever og finner på er med på å skape hvem du er i morgen.

Vi har kanskje verdens mest fleksible og formbare nervesystem. Det innebærer at hjernens mange moduler fungerer omtrent som muskler; de du aktiverer blir styrket, og de du neglisjerer blir svekket. Kunsten ligger i å sørge for at forandringene går i en god retning. Klarer du å innarbeide en vane der du tar en gulrot hver gang du har lyst på sjokolade, får du etter hvert en hjerne som i større grad styrer deg mot gulrøtter.

Best mulig liv

Du videreutvikler nervesystemet hele livet, men ved å gå aktivt inn for å styre utviklingen, er det mulig å skape en hjerne som gir deg et best mulig liv. Spørsmålet er hvordan?

Jeg er lykkebiolog, så jeg definerer målet med livet som lykke. Kall det gjerne tilfredshet eller livskvalitet. Spørsmålet over blir som å spørre hva som skal til for å vinne et VM i lykke. Det er tre faktorer som betyr noe: 1) Genene. Om lag halvparten av variasjonen i hvor godt vi har det bunner i medfødte egenskaper. 2) Oppvekst. Hjernen er mest formbar de første årene. 3) Trening. Det er mulig å trene sinnet, selv om det er vanskelig å finne fram til et effektivt treningsopplegg.

For deg er det antakelig for sent å gjøre noe med gener og oppvekst, dermed er det trening som må til. Målet med slik trening er å sørge for at de gode følelsene dominerer – i alle fall så lenge negative følelser ikke har noen vesentlig funksjon. Prinsippene er enkle: Du trener på å aktivere velbehag og på å slå av unødvendig (fysisk og mental) smerte. Problemet er at de aktuelle «bryterne» befinner seg i den ubevisste delen av hjernen. Følelsene er der nemlig for å styre deg, ikke for at du skal styre dem.

Heldigvis er ikke det ubevisste og det bevisste to adskilte verdener; selv fra ditt ståsted i bevisstheten er det mulig å engasjere ubevisste prosesser. Det gjelder bare å finne fram til de mulighetene du rår over. Den kanskje mest virksomme strategien er å bruke ord og setninger, for den ubevisste hjernen «lytter» til hva du sier. Hvis du gjentar ofte nok at «jeg er i godt humør», så vil innholdet i setningen bidra til å styrke hjernens modul for belønning. Det hjelper selvsagt om du klarer å leve deg inn i ordene – virkelig føle at humøret er godt.

Atferdsterapi

Psykologer bruker begrepet adferdsterapi for å beskrive sin tilnærming til å hjelpe folk med hjernetrim. De fokuserer typisk på å motvirke angst (unødvendig frykt) og depresjon (unødvendig nedtrykthet). I mitt vokabular innebærer adferdsterapi å trene på å slå av bryterne for frykt og nedtrykthet.

Vi lever i et samfunn der det er lett å tenke at om jeg blir syk eller sliter mentalt, er det andres ansvar å ordne opp. Denne innstillingen fungerer rimelig greit hvis du får en bakterieinfeksjon eller brekker et bein, men når det kommer til mentale skavanker, fungerer den dårlig. Da må du selv gripe fatt i problemet.

En coach, eller psykolog, kan hjelpe deg – enten det dreier seg om mental eller fysisk trening – men hen kan ikke gjøre treningen for deg. Du må regne med å ta brorparten av jobben selv. Og husk at det dreier seg om trening. Du får ikke en kraftig biceps av å løfte jern en gang i året. Det samme gjelder hjernen, du må å øve regelmessig for å utvikle dens brytere og funksjoner.

Dagens beste løpere er ganske sikkert raskere enn noe steinaldermenneske fordi vi har utviklet treningsstrategier som gjør folk i stand til å yte stadig mer. Vitenskapen har ikke kommet like langt når det gjelder hjernetrim, likevel har vi nok kunnskap til at folk flest kan bedre sin livskvalitet. Jeg tror vi kan utvikle et samfunn der folk er lykkeligere enn i noe tidligere samfunn, men for å få til det bør vi kanskje la det bli en VM-øvelse.

Bjørn Grinde er adferdsbiolog og seniorforsker ved Området for psykisk og fysisk helse, Folkehelseinstituttet. Artikkelen tar utgangpunkt i boken «Appen som er deg – en bok om følelser», som kom på Fair forlag i 2020.