Mange savner kulturarenaene, men ingen vet foreløpig når vi kan vende tilbake. Nå skal Kulturrådet og Norsk filminstitutt legge en plan for gjenåpning. Her: Publikum under Thomas Dybdahl-konsert på Øyafestivalen i Oslo sommeren 2014.
Audun Braastad / NTB
Håper på en ny vår
Hun har blitt et kjent fjes i løpet av 2020, men er ikke noe popstjerneskudd. Direktør i Folkehelseinstituttet (FHI), Camilla Stoltenberg, kan endelig melde at vi står i begynnelsen av slutten av pandemien.
Det betyr etter hvert også slutten for nedstengte kulturarenaer. De fleste av landets største festivaler planlegger for fullt, til tross for at ingen ennå tør si sikkert hvordan sommeren kommer til å se ut.
Men det er håp: Norge får stadig tilgang på flere godkjente vaksiner, og så langt kan det se ut som om alle virker godt, også mot skumle virusmutasjoner. Da pandemien brøt ut i mars for et år siden virket digitalkonsertene som nyskapende og løsningsorienterte initiativer fra en rekke artister. De hjemmesnekrede digitalkonsertene ble etter hvert til profesjonelle produksjoner, men ingenting føltes som en fullverdig erstatning for det vi mistet over natta: fristedene, konserthusene og teatersalene, hvor vi kunne komme sammen med kjente og kjære og dele opplevelser som vitnet om at livet består av noe mer enn de uendelige begrensningene som oppstår i «møtet» med en dataskjerm. Spørsmålet mange stiller seg er: Vil det bli det samme når vi en dag får komme tilbake?
Krever premisser for gjenåpning
Samtidig peker flere i retning av at virkningene av pandemien ikke vil være over i det siste sprøytespiss med Covid-19-vaksine settes. Et samlet kulturfelt har etterlyst klare rammer for hvordan gjenåpningen skal foregå.
Det fleste snakker nå om viktigheten av å komme seg gjennom krisa, men krisa vil vare lenger enn pandemien
Under et innspillsmøte i Kulturdepartementet i regi av Kulturrådet og Norsk filminstitutt (NFI) i slutten av januar, hadde daglig leder Tone Østerdal i Norske konsertarrangører følgende å melde:
– Ingen har bedt om en dato for når gjenåpning skal skje, for alle vet at den datoen er umulig å sette. Det vi har bedt om er en dialog mellom kultur- og helsemyndighetene og bransjen om hva som skal være premissene eller parameterne for gjenåpning. Kombinasjonen av vaksinearbeidet, sykdomsbildet i samfunnet, testregime og smittevernfaglige tiltak er sentrale temaer her.
I etterkant av møtet fikk NFI og Kulturrådet, som sammen utgjør deler av statens virkemiddelapparat for kultursektoren, i oppgave av regjeringen å lage en langtidsplan for gjenåpning av kulturlivet – i tett samarbeid med hele sektoren. Mer enn 500 deltok på det første innspillsmøtet i januar, og over 40 kulturaktører har så langt levert skriftlige innspill.
Varer lenger enn korona
Daglig leder Tone Østerdal i Norske konsertarrangører (NKA) er blant kulturlederne som har bedt om en plan for gjenåpning av sektoren. Foto:Ellen Lorenzen / NKA
Kulturrådet og Norsk filminstitutt (NFI) har fått i oppdrag av Kulturdepartementet å lage en gjenåpningsplan for kulturlivet. Foto:Ole Berg-Rusten / NTB
I tillegg til å lage en plan for gjenåpning skal NFI og Kulturrådet kartlegge både langsiktige utfordringer og muligheter for kulturlivet som følge av pandemien. I en pressemelding sier NFI-direktør Kjersti Mo at kulturlivet nok ikke kommer tilbake «helt slik det var, men heller fremover mot en ny normal».
Spørsmålet, påpeker Mo, er hvordan en slik ny normal vil se ut.
– De fleste snakker nå om viktigheten av å komme seg gjennom krisa, men krisa vil vare lenger enn pandemien.
Det sier Svend Jensen, direktør i Arthaus – filmdistributøren som sørger for at filmkunst og selvstendige filmproduksjoner er faste innslag i norske kinohus.
Filmbransjen som allerede stod midt i en omveltning som følge av blant annet strømmeplattformenes inntog, har lagt et dystert år bak seg. Her til lands falt antallet kinobesøk i fjor med nærmere 60 prosent sammenlignet med 2019. Men pandemien til tross: Arthaus har hatt et slags knallår. Seks uker før Norge stengte ned hadde den sør-koreanske og Arthaus-distribuerte «Parasitt» premiere. I løpet av den korte tiden på norske kinolerreter solgte filmen 140.000 billetter, og Arthaus kunne huke av sin største kinosuksess noensinne. Totalt i 2020 ble filmen sett godt over 150.000 ganger, og endte på en sjetteplass over mest besøkte kinofilmer i fjor.
– Vi kunne juble, men tenker jo også over hvor mye mer den kunne ha spilt inn om kinoene ikke hadde stengt. Vi kunne levd på inntektene fra den i mange år fremover, sukker Jensen over telefonen.
Fellesskapsopplevelser
I fjor høst stod Arthaus i tillegg bak distribusjonen av den kritikerroste danske filmen «Et glass til», som også solgte overraskende mange billetter: 50.000 strømmet til kinosalene for å se filmen. Det kan vitne om et utsultet kinopublikum, mener Jensen.
Samtidig legger han ikke skjul på at kino-opplevelsen sannsynligvis vil være annerledes når kinosalene igjen kan åpne for fullt. I Oslo har kinoene stått tomme siden november. Landets øvrige kinoer praktiserer strenge smittevernregler og god avstand mellom hver besøkende.
Urovekkende tall legger også en demper på håpet om at publikum skal komme tilbake til kulturarenaene på samme måte som før: Publikum har i realiteten blitt mer, og ikke mindre, avventende med å vende tilbake til de fysiske kulturarrangementene. Det viser den siste undersøkelsen utført av Kulturrådet og Norsk publikumsutvikling som er basert på 13.000 svar fra publikummet til 21 forskjellige institusjoner. Hele syv av ti sier de ikke er klare for å delta på fysiske kulturarrangementer – til tross for at myndighetene sier det er trygt. Strømmegigantene jobber samtidig hardt for å skape et stadig mer fristende tilbud til hjemmepublikummet.
– Jeg tror det blir mye viktigere å stimulere til fellesskapsopplevelser ved å kombinere filmvisning med spennende aktiviteter. Det så vi også før pandemien: Visninger med en ramme rundt er veldig populære. Også under pandemien, da vi hadde førpremierer på «Et glass til» på Gimle kino, inviterte vi Finn Skårderud som innleder. Disse forestillingene ble raskt utsolgt. Vi må skape arrangementer som man aldri får oppleve hjemme i stua si, sier Jensen.
NFI har allerede tilskuddsordninger for denne type aktiviteter som både kinoer og andre aktører som viser film kan søke, påpeker Jensen:
– Det kan være verdt å styrke disse ordningene for å gi større muligheter til å lokke publikum tilbake på kino.
Norske Jaga Jazzist var et av særdeles få band som med strenge smitteverntiltak fikk opptre for en utmagret publikumsmasse høsten 2020. 200 fikk lov til å være til stede da bandet gjestet Rockefeller i oktober. Foto:Heiko Junge / NTB
Vi må skape arrangementer som man aldri får oppleve hjemme i stua si
Utfordringer for store filmaktører
Han tror likevel at det er de store kinohusene som vil få de største utfordringene i tiden som kommer.
– I Oslo tror jeg Odeon vil slite mye mer enn Vega fremover. Vega har et kuratert program som appellerer til et kvalitetssøkende publikum som jeg tror er mer klare til å strømme tilbake til kinoene og kulturopplevelsene enn mainstream-publikummet, sier han og understreker:
– Men jeg vil ikke triumfere dersom jeg har rett. Slik filmbransjene er rigget i dag, så trenger vi de store film-lokomotivene. Det gjør at kinoene over hele landet får økonomi til å sette opp filmer for et smalere publikum, slik vi holder på med.
Han tror likevel mye av grunnen til den litt overraskende 2020-suksessen handlet om at store, amerikanske produksjoner var skjøvet på og omtrent ikke-eksisterende på landets kinoprogram.
– Sånn sett har flere mindre distributører kommet ut av koronakrisa med begge bena plantet på bakken, sier Jensen.
Spørsmålet er hva som skjer når alle filmene som er skjøvet på får premiere samtidig. Da kan det bli trangt om plassen på kinoprogrammet og knallhard konkurranse om publikummet.
– Det kan bli fråtsing og en kannibalistisk tilværelse, ler Jensen.
Likevel understreker han alvoret:
– Tid og penger folk bruker på kino er uansett begrenset. Det er en av grunnene til at vi velger å ha premiere på «Ninjababy» nå i april og ikke flytter den til høsten. Hadde vi gjort det og kinoene er overfulle av store filmer, ville vi risikere å bli fullstendig utkonkurrert.
– Et mareritt
Sammenlagt var kinoåret 2020 et sørgelig kapittel. I 2019 hadde den mest populære kinofilmen, «Løvenes konge», godt over en halv million besøkende. I fjor solgte den mest populære kinofilmen, norske «Børning 3», snaut 286.000 billetter.
– Det var fryktelig mye usikkerhet rundt lanseringen. For meg som regissør var det er mareritt, vi ante ikke om den ville komme på kino engang, sier produsent og regissør Hallvard Bræin som står bak «Børning»-filmene.
Men da filmen endelig fikk premiere i oktober gikk salget over all forventning. I løpet av årets siste kvartal rakk filmen å bli nummer én i Norge. Men også Bræin tenker mye på hvor mange flere som ville sett filmen under normale omstendigheter.
Koronakrisen har ført til både frustrasjon og kreativitet. I januar holdt bandet Flaming Lips en konsert i Oklahoma hvor både smittevern og sosial distanse ble opprettholdt. På ”Space Bubble”-konserten fikk hver publikummer tildelt sin egen ”boble” i plast og kunne på den måten opprettholde avstanden til alle andre som var tilstede. Men til tross for kreative løsninger: Bandet var klare på at også de er lei av pandemien. Foto:Flaming Lips / Warner Music / NTB
– Det var en vanvittig opplevelse for meg å se at rekordmange mennesker dro på kino, midt i pandemien. Jeg tror det er et symptom på at folk faktisk lengter etter kinoopplevelsen. Det var en ren glede å se så mange som satte pris på å komme på kino. Resultatet av lanseringen er ekstremt vellykket gitt situasjonen, men hadde det ikke vært for pandemien hadde «Børning 3» sannsynligvis solgt 600.000 billetter, sier Bræin.
Pandemien har styrket norsk films posisjon på norske kinoer
Han er enig med Jensen i at vi trenger bredden av både kommersielle og smalere kinofilmer.
– Vi trenger både de smale og de store filmene. Dette gjør at kinopublikummet ikke består av den ene typen mennesker eller den andre. Vi må ivareta bredden av filmer fordi det vil ivareta bredden i publikum.
Innhold som folk vil ha
Å få til dét er et politisk spørsmål, mener Bræin.
Daglig leder Svend Jensen i Arthaus tror kino-opplevelsen vil være forandret på andre siden av pandemien. Foto:Håkon Borg/Arthaus
«Børning»-skaper Hallvard Bræin mener pandemien har styrket norsk films posisjon på kino. Foto:Heiko Junge / NTB
– Det handler om finansiering. Hvis vi ikke greier å finansiere opp de store publikumsfilmene på kino, så forsvinner publikum.
– Hvordan tenker du at man best tilrettelegger for det?
– Nå vil NFI fjerne etterhåndsstøtten for filmer utenfor systemet. Det vil si at vi kanskje trenger å øke kulturbudsjettene innenfor filmfeltet for å gjøre det mulig for oss å fortsette å lage filmene som også kan lages utenfor forhåndsstøttesystemet.
Norsk Filminstitutt (NFI) besluttet nylig å fjerne muligheten for etterhåndstilskudd for filmer som ikke allerede har fått støtte gjennom NFI-systemet. Det har fått debatten til å rase. Flere filmprodusenter har påpekt at det vil være vanskeligere å tiltrekke seg privat kapital uten en garanti om etterhåndsstøtte, som til nå har vært utbetalt på bakgrunn av antall solgte billetter.
– De to første «Børning»-filmene hadde kun etterhåndsstøtte. Det vil i praksis si at de kanskje ikke ville blitt en realitet i dag. Det er et ordentlig skudd i kneet for de uavhengige produksjonene, sier Bræin.
Ny giv for norsk film
På den positive siden påpeker Bræin at det er lenge siden vi her til lands så like mange norske filmer på kino som i år.
– Pandemien har styrket norsk films posisjon på norske kinoer, sier Bræin.
– Vi har aldri hatt en så høy andel norske filmer i forhold til de totale seertallene. Det vil si at vi er avhengige av å ha norske filmer tilgjengelig. Uten norske filmer på kino i år, hadde det omtrent ikke kommet noen filmer i det hele tatt. Det siste året har synliggjort viktigheten av å produsere norske filmer for kino.
I midten av februar sendte NFI og Kulturrådet en plan til Kulturdepartementet for hvordan oppgaven om å lage en langtidsplan skal løses. KulturPlot har vært i kontakt med NFI som ikke ville uttale seg videre om saken innen denne saken gikk til trykken.