Susanne Kaluza på Litteraturhuset i Oslo

Hvilke kulturelle opplevelser eller verk vil du anbefale til andre?

Jeg vil anbefale Litteraturhusets digitale program. På vår YouTube-kanal finner du et bredt spekter av litterære samtaler og foredrag, helt gratis. Podcasten «How to Proceed» er deilig å dykke ned i: dette er timeslange samtaler mellom norske forfattere som Linn Ullmann og internasjonale forfattere fra hele verden, fra Édouard Louis til Joyce Carol Oates og Arundhati Roy. I tilllegg har jeg bestilt mye bøker på biblioteket. De siste jeg leste var Ágota Kristófs triologi om tvillingene og «De savnede og de druknede» av Primo Levy. Vondt, men bra. 

Hvis regjeringen øker kulturbudsjettet med 100 millioner. Hvordan vil du fordele midlene?

Nå, midt i krisen, er det viktigste å sørge for at kompensasjonsordningene for kulturlivet varer så lenge smittevernbegrensningene består. Jeg ville gitt 25 millioner til å rette opp skjevheten i innkjøpsordningen, ved å øke Kulturrådets rammer for innkjøp av god, norsk sakprosa. I dag brukes over dobbelt så mye på å kjøpe skjønnlitterære bøker som sakprosa. Vi trenger mer, ikke mindre, kunnskap til folket. 

Bør bevilgningene til kultur økes, eller må vi innstille oss på reduserte bevilgninger til kultur når eldrebølgen ruller inn over de offentlige budsjettene?

Kultur er ikke, og skal ikke være, en salderingspost. Kultur er næring og arbeidsplasser, men det er også mye mer. Det er limet som holder samfunnet vårt sammen, fundamentet vi alle står på. Over kulturbudsjettet sørger vi for å ta vare på og formidle kulturarven, for at vi har felles møteplasser, for at vi styrker det norske og samiske språket, for at barn og unge har fritidsaktiviteter, for at vi har ytringsfrihet og en levende presse som vaktbikkje mot maktmisbruk, for å nevne noe. Jeg har troa på tydelige prioriteringer fremfor ostehøvelkutt. 

Hva er pluss og / eller minus med Abid Raja som kulturminister?

Pluss er hans store og genuine engasjement, hans vilje å lytte til bransjen og at han løfter saker han brenner for. Litteraturhuset har opplevd ham som nysgjerrig og med vilje til å tenke fleksibelt. Det kan gå en kule varmt iblant, og det er uklart om de ulike ordningene for kulturfeltet har truffet godt nok, særlig nå som vi er inne i en ny periode med hard nedstengning. Samtidig trenger vi en med energi til å slåss for feltet. Det har Raja. 

Satser forlagene for mye på bestselgende forfattere?

Forlagene må klare å satse stort på å løfte norske, potensielle bestselgende forfattere ut i verden uten å la det gå utover den særdeles viktige jobben de har med å utvikle en rik underskog av norsk litteratur. Da trenger vi en økt satsning på debutantene, for å sørge for at vi klarer å dyrke fram nye stemmer, relevante for en ny generasjon lesere. Skal vi klare det må det bedre oppfølgingsordninger og stipender til. Nå er det for mange av talentene som må gi seg etter én bok. 

Bør teatrene i større grad enn i dag sette opp forestillinger med stor publikumsappell?

Nei, jeg synes de norske teatrene gjør en strålende jobb i å presentere et stort spenn av forestillinger. Det har vært mange gode iscenesettelse av romaner og nye dramatiseringer av norske forfattere de siste årene. I tillegg er det viktig å satse på teater som speiler hele befolkningen, ikke bare et kjøpesterkt publikum innenfor Ring 3. 

Du får velge én: Hvilken kultursak / kulturform / hvilket kulturarrangement fortjener mer oppmerksomhet?

Jeg synes flere burde sjekke ut Norges rike samiske kultur, for eksempel forfattere som Sigbjørn Skåden og Kathrine Nedrejord, kunstnere som Máret Anna Sara og musikere som Ella Marie Hætta Isaksen. Elin Anna Labbas «Herrene sendte oss hit. Om tvangsflyttingen av samene» er medrivende lesning om vår felles fortid, og en behandling av minoriteter det går an å håpe vi kan ta lærdom av i dag.