Filmskaper og regissør Hallvard Bræin filmer fra innsiden av «Lillegul».
Filmkameratene / Erik Aavatsmark
Vil heller ha Autobahn enn elbil
Han er ferdig med å være flink, Hallvard Bræin. For ham er det viktigst at filmskaperprosessen byr på moro. Før «Børning» laget han dokumentarfilmer hvor han lot seg fascinere av kreftene og kreativiteten til kunstner Håkon Bleken, og ble kjent med poeten bak tv-personligheten Erik Bye. Dessuten hadde han tenkt å gi Liv Ullmann en viktig rolle i «Børning».
1 «Større, morsommere og raskere», sies det om nummer tre i rekken av Børning-filmene, men hva betyr det? Er det PR-språk for større budsjett?
– Nei, det betyr faktisk akkurat det som sies! Vi har adskillig drøyere stunts, større scener og vi har et fantastisk lag med skuespillere som i år er utvidet med stjernecast fra Tyskland. En bilfilm som starter med Trollstigen og det spektakulære sceneriet der, fortsetter med kjøring på Autobahn og som ender opp på Nürburgring – den mest legendariske racerbanen i verden – det er klart at dét er større og bedre, altså.
– For meg var det å sette i gang med å lage «Børning» en måte å bryte ut på, å slutte og være så innmari flink, sier filmskaper og regissør Hallvard Bræin. Foto: Heiko Junge / NTB
2 Du startet som filmfotograf for over 20 år siden – hvordan tok du steget over til å bli regissør?
– Å være filmfotograf er på mange måter krysningspunktet mellom å være håndverker og kunstner. Da jeg begynte filmet vi på faktisk film. Jeg gikk med lysmåleren, filmet og var egentlig den som definerte hvordan filmen kom til å se ut. Ingen så jo resultatet før filmen ble fremkalt. Nå viser monitorer på filmsettet i prinsippet bildet akkurat slik det kommer til å bli. Dermed forsvant magien litt for meg, håndverket jeg holdt på med. Som filmfotograf er du veldig tett på å skape uttrykket, og jeg likte veldig godt å blande meg oppi alt som hadde med det å gjøre, også regien. Jeg kjente på at jeg hadde lyst til å lage mine egne ting, og da startet jeg i det små med å lage dokumentarfilmer. Den siste spillefilmen jeg gjorde som fotograf var «Trolljegeren», og da tenkte jeg at nå har jeg lyst til å lage mine egne filmer og sette det ut i live. For det er så utrolig kult å lage film – utfordrende og herlig!
3 Du har gjort dokumentarfilm om Håkon Bleken og Erik Bye, og vært filmfotograf under innspillingen av «Liv & Ingmar». Et lite stykke unna racerbiler, altså. Kan folk som digger dem også digge «Børning 3» ?
– Ja, er du gæren! Faktisk var jeg inne på tanken om å ha med Liv i en av rollene i den første Børning-filmen. Vi fikk det ikke til, men under premierevisningen av «Børning 1» ble det veldig tydelig at vi har fans fra veldig forskjellige samfunnslag. Da stod Åse Kleveland og Jan Kjærstad sammen med en gjeng herlige bilfolk og koste seg. Det var så utrolig fint – hele den samlende greia. Fordi jeg alltid har vært nysgjerrig var det spennende å gå inn i tankene til en kunstner som Håkon Bleken og utforske hvor han henter krefter og kreativitet fra. Og med Erik Bye var det interessant å bli kjent med en helt annen Erik enn tv-personligheten: poeten Erik! «Men når regnet en gang kommer» er det absolutt vakreste diktet jeg vet om. For meg var det å sette i gang med å lage «Børning» en måte å bryte ut på, å slutte og være så innmari «flink». Jeg ville lage filmer som var som de herlige livsglade actionkomediene jeg elsket i oppveksten.
4 Dilemma: Norsk Autobahn eller ladestasjon til alle?
– … Ja, nei, jeg ville nok sagt Autobahn, jeg, da.
5 Med solcellepaneler som lader bilen mens den kjører?
– Haha, åh, ja! Men en kjøretur fra Oslo til Hamar nå, er en helt annen opplevelse enn det var for 15 år siden. Det er ikke lenger en humpete grusvei hvor bilturen i seg selv er en tur. Veiene er såpass bra og raske, og da tenker jeg vel at elbilene og alt bare følger med på det, da. Jeg tror ikke vi vet hvordan fremtidens transport kommer til å se ut ennå.
6 Hvordan forklarer man bilmiljøet til en 15 år gammel klimaaktivist fra storbyen?
– Jeg har jo nå gitt mitt bilsmykke, en veteran Toyota Land Cruiser til min 15 år gamle sønn fordi søsteren hans ikke ville ha bilen. Ha, ha! Nå er han altså så gira på den bilen og ser på hvordan han kan fikse og ordne på den. Det som er fantastisk med det, er jo at det er så håndgripelig, så konkret. I en ganske abstrakt verden, hvor smarttelefoner og det virtuelle tar mye oppmerksomhet, så tror jeg at slike konkreter er veldig fine å holde tak i. Bilmiljøet er et veldig inkluderende miljø, et miljø som river ned en god del barrierer når det kommer til både økonomisk og intellektuell ulikhet – et miljø for alle, og for hele familien.
Fra Trollstigen til Nürburgring – den tredje «Børning»-filmen er «større, morsommere og raskere», lover regissør Hallvard Bræin. Foto:Filmkameratene / SF Studios
7 Hva er den beste fremstillingen av norsk bilmiljø du har opplevd til dags dato (ikke lov til å svare «Børning»)?
– Det er jo boka til Lars Mytting: «Hestekrefter». Den er så ærlig og så fint skrevet. Det er en sterk emosjonell reise og handler blant annet nettopp om fordommer og brytningen mellom by og land.
8 Det kan ikke sies å ha vært et godt år for norsk film. Koronaåret kommer året etter nok et dårlig år. I 2019 så én million færre nordmenn norske filmer på kino enn i 2018. Hva har dette å si for norsk filmfremtid? Er den bekmørk?
– Jeg har vanskelig for å se mørkt på noe, noen gang. Det har jo alltid vært pendler i historien. Da fjernsynet kom, trodde man at alle skulle bli borte fra kinoene. Samme spådom kom da videoen ble introdusert, alle fryktet det samme. Men sannheten er jo at kinoen har sin absolutte posisjon i samfunnet, og det er i prinsippet ingenting som kan måle seg med kinoopplevelsen. Når det gjelder norsk film, så handler det om å finne nye prosjekter og talentene til å utføre dem. Vi må bryte litt ut av det konservative mønsteret med filmatiseringer av andre verdenskrig og tradisjonell barnelitteratur. Det tror jeg hadde vært bra for norsk film. Vi må bli litt freskere i frasparket.
9 Hva er et eksempel på et «freskt fraspark»?
– Nei, jeg synes jo «Børning» er et veldig godt eksempel! Ha, ha, ha! Ja, jeg synes det. Uten å bli for navlebeskuende, så er «Børning» en film mange kan relatere seg til, samtidig som at sjangeren er litt unorsk. Det er ingen som skyter og dreper hverandre, det er vanlige folk med litt uvanlig sterk interesse for bil, men også med emosjonelle reiser som er lett forståelige, både for voksne og barn, det resonnerer i alle generasjoner. For meg er det litt av magien – at vi kan samle alle generasjoner i kinosalen til en felles opplevelse. Det synes jeg er et friskt fraspark.
10 Biler er krysningspunktet som samler elitene, bygdefolket, barn og voksne samtidig?
– Ja? Ja, jeg tror det.