De siste årene har det, med unntak av i 2017, blitt satt nye deltagerrekorder i ultraløp hvert eneste år her i Norge. Bildet er fra starten på NM 100 km på festplassen i Bergen i 2016.
Olav Engen, Kondis
Slik har ultraløpene utviklet seg
Olav Engen, som blir 70 i november, er nettredaktør i magasinet kondis.no og vet det meste om ultraløpenes utvikling. Han har vært medlem av Norges friidrettsforbunds ultraløpsutvalg siden 2007. Engen etablerte, og har ledet Romerike Ultraløperklubb siden 2009, og har vært løpsleder for flere ultraløp, herunder Bislett 24-timers. Han ble bitt av ultraløp-basillen i 2005, på et tidspunkt hvor sporten ennå var ung i Norge. Siden har han fulgt utviklingen innenfor sporten, med masse løpsarrangementer og 48 starter i ultraløp.
Til tross for at Engen har vært mye skadet etter 2011, og måtte igjennom en trippel bypass hjerteoperasjon i 2014, trimmer han fortsatt hver dag. Og det er han som forsyner nettsidene til kondis.no med deltagerstatistikker. Statistikker som viser en eksplosiv økning:
- Les også: Eksplosiv vekst for ekstremt lange løp
Interessen for ultraløp har tatt helt av … I 2002 var det bare 30 stykker som stilte til start i ultraløp her til lands. I fjor var det hele 4.823 løpere som snørte på seg løpeskoene for å delta i denne «ekstrem-idretten». Statistikken er utarbeidet av Olav Engen, NFIFs ultraløpsutvalg / Kondis. Foto: Istock
– Først, hva er et ultraløp?
– Ultraløp er løp som er lengre enn maraton, vanligvis 50 kilometer eller mer. Vi skiller mellom faste distanser og timesløp. Timesløp arrangeres på bane- eller i flate rundløyper på vei, der de vanligste distansene er 6-timers og 24-timers, men det arrangeres også timesløp over dager, uker og måneder, selv om vi foreløpig ikke har det i Norge. A-B løp, løp fra et sted til ett annet (red.anm), eller løp i rundløyper er det som dominerer, og i Norge er det terrengultra som er desidert størst. To varianter som er populære i Norge er Ultraintervall, for eksempel 10 kilometer med start hver tredje time i ett døgn, og Backyard Ultra, 6,7 kilometer med start hver time til en løper står igjen – såkalt «last man standing», eventuelt maks antall runder der tid på siste runde teller.
Olav Engen, her fotografert i forbindelse med Kondis’ Nyttårsløp 2018, følger ultraløpenes utvikling og lager årlige statistikker. Foto: Privat
Norges mest populære timesløp er Bislett 24-timers, som løpes på innendørsbanen under Bisletts tribuner. Det er utsolgt hvert år. Den eksplosive veksten siden 2010 skyldes først oog fremst interessen for terrengultraløp. I 2009 var 20 prosent av startene i terrengultra, i 2019 var 84 prosent av startene i terrengultra!
– Det har vært en eksplosiv vekst i antallet deltagere i ultraløp fra 2002 til 2019. Hvorfor har det skjedd, tror du?
– Mange hadde nok et ønske om å utfordre seg selv på noe mer enn maraton, som jo «alle» har løpt. Etter hvert som folk forsto at distansen ikke var noe problem bare farten var lav nok, var det stadig flere som prøvde seg. Timesløpene var med på å ufarliggjøre ultradistansen; der hadde man x antall timer til rådighet, men måtte ikke løpe en spesifikk distanse, bare så langt man orket. Likevel var det terrengultra som bidro til den virkelig store veksten, og da sank snittalderen på deltagerne betydelig. Nå er det terrengultra på alle distanser på 43 kilometer og oppover, og svært mange av dem har spektakulære løyper der det å fullføre er mye viktigere enn tiden – tiden er jo ikke sammenlignbar fra løp til løp. Når fokuset for de flest ligger på å fullføre, blir det også mindre «farlig» å prøve på noe som kan virke umulig.
– Ser du noe mønster i hvem det er som tiltrekkes av dette blodslitet?
– Det er flest menn, men også mange kvinner. Til å begynne med var det gjerne tidligere maratonløpere som prøvde seg på ultradistanse, og det meste foregikk på vei eller bane. Snittalderen var høy med en dominans av løpere på 40 år og oppover. Med terrengultra tiltrekkes yngre løpere i betydelig grad, spesielt på de korte løpene (50-80 kilometer og backyard) og på de mest krevende løypene i spektakulært fjellterreng. Likevel er det ytterst sjelden løpere under 20 år stiller, og det er nok greit. På de virkelig lange løpene, 100 miles og lengre, er det likevel flest eldre og rutinerte løpere som hevder seg. De klarer bedre å holde riktig fart fra starten av.
– Ett år utmerker seg, fra 2014 til 2015 ble antallet deltagere i ultraløp fordoblet, fra 1500 til 3000. Hva skjedde?
Etter hvert som folk forsto at distansen ikke var noe problem bare farten var lav nok, var det stadig flere som prøvde seg
– Det var første året for Norges største ultraløp Ecotrail Oslo, og for det tredje største løpet, Romeriksåsen på langs. Det var 14 nye ultraløp det året, mens bare tre mindre ble lagt ned.
– 2019-sesongen ble nok et rekordår, med 4823 deltagere i 66 løp. Men hvordan har 2020-sesongen, koronasesongen, vært?
– Det startet med deltagerrekord i de tre løpene i januar og februar, og så ble 11 av de 13 neste løpene avlyst. Totalt ble 29 av 84 terminlistede løp avlyst, inkludert nesten alle de største løpene. For de løpene som er arrangert, er det 35 prosent vekst. Mange arrangører har utvist kreativitet og lagt ned mye tilleggsjobb for å arrangere løp, spesielt i andre halvår.
Terrengultraløp er populært i Norge, og står for en stor andel av ultraløp-veksten. Bildet er fra terrengultraløpet Romerikesåsen på langs i 2019. Foto: Gry Løberg, Romerike Ultraløperklubb
– Kan koronasesongen få konsekvenser for ultraløpdeltagelsen fremover, etter korona, tror du?
– Jeg tror at ultraløpene er mindre utsatt enn de store mosjonsløpene. Det er jo stor spredning på løperne. Dersom det er Covid19-begrensninger i 2021, vil nok mange av dem som avlyste i år ha funnet løsninger for å arrangere innenfor smittevernregleme i 2021. Siden ultraløp er en voksenidrett, blir nok ikke vi rammet av rekrutteringsproblemer som man kan ha i barne- og ungdomsidrett. Jeg tror det kan bli en oppblomstring av enda flere små og enkle ultraløpsarrangementer.
– Du har selv løpt mange ultraløp. Hvilket er du mest fornøyd med?
– Jeg har startet i 48 utraløp og fullført 39, og er mest fornøyd med å ha fullført terrengultraløpet Ecotrail 80 km og UltraVasan 90 km året etter hjerteoperasjonen, en trippel bypass i 2014. Jeg prøver fortsatt å gå/jogge 1–3 ultraløp per år. Fortsetter nok med det litt til…