Annika Byrde / NTB scanpix
Når matdebatten koker over
«Si meg hva du spiser, og jeg skal si deg hvem du er». Sitatet er over 200 år gammelt, og stammer fra den franske livsnyteren og gastronomen Jean Anthelme Brillat-Savarin (1755-1826).
Mat er identitet. Og denne debatten er her i Norge sterkere og mer aktuell enn noen gang. Ordskiftet er skarpt og føres gjerne med utestemme. I frontlinjen står bøndene og kjøttindustrien på den ene siden; veganere, vegetarianere og klimaforkjempere på den andre.
Det handler om hva vi skal spise i framtida, og hva slags konsekvenser det har for klimaet.
Regjeringens ekspertutvalg bak utredningen Klimakur 2030 har foreslått å kutte kjøttproduksjon betydelig, og prioritere mer grønt og fisk. Mer enn 1.700 høringssvar, mesteparten fra privatpersoner, sier sitt om engasjementet.
– Mat er noe av det som er mest relevant for identiteten vår, sier Christian A. Klöckner, professor i sosialpsykologi ved NTNU i Trondheim.
– Det er alltid bra med debatt, men det er uheldig at den store klimadebatten i landbruket fort sporer over til en ensidig debatt om rødt kjøtt, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF).
Et kjennetegn ved debatten er at den setter sinnene i kok. Her er det er bønder som blir hetset og trakassert av veganere og veganere som blir hetset og trakassert av bønder, det syder og koker i nettdebatter og avisinnlegg, og det avleveres politiske slag både over og under beltestedet.
Tre treff fra et kjapt nettsøk antyder temperaturen:
«De er en gjeng fanatiske kjøtthatere …»
«Hver eneste person som støtter kjøttindustrien støtter det jeg omtaler som en voldsideologi …»
«Senest i dag ble jeg kalt psykopat i ditt kommentarfelt …»
KulturPlot har intervjuet en rekke aktører i debatten. De bekrefter matdebattens intensitet.
– Fra første stund ble det kastet ut karakteristikker, edder og galle mot meg, sier avtroppende SU-leder Andreas Sjalg Unneland, som i to leserinnlegg i Nationen tok til orde for kutt i norsk kjøttproduksjon.
– Debatten blir ikke bedre av å kalle hverandre «kjøtthuer», sier direktør Dag Henning Reksnes i Matprat, som markedsfører kjøtt og egg fra den norske bonden, basert på de offisielle kostrådene.
– Overtrampene kommer fra begge sider i debatten. Vi har utestengt mer enn 1.000 Facebook-profiler, sier professor Reidar Almås, som administrerer Facebook-gruppen «Venner av norsk landbruk» med over 75.000 medlemmer.
– Den avocadoen du kjøper i butikken, som er fraktet hit fra andre siden av jordkloden, og hvor pengene går i lomma på en mafiaboss, kan umulig være bedre enn en norskprodusert biff, sier Ullensaker-bonden Marthe Bogstad.
– Veganere håndteres temmelig hardt i svært mange debattforum, sier Samuel Rostøl, talsperson for Norsk vegansamfunns medlemmer og grunnlegger av Facebook-gruppen «Veganpreik» med over 13.000 medlemmer.
Det grønne landet. KulturPlot har besøkt Marthe Bogstad, en ung, moderne bonde i flyplasskommunen Ullensaker. Hun leder også lokallaget av Norges Bondelag. Matproduksjon er en del av identiteten hennes.
Randby gård ligger fire mil utenfor Oslo sentrum. E6 er ikke langt unna, men det er grønt så langt du ser.
Den åtte år gamle Golden Retriever-tispa Maja er den første som vil hilse på. Hun kommer rolig bort og forventer å bli klødd litt forsiktig under haka. Hun lager ikke en lyd. Stille er det også ellers på Randby gård. Du kan høre en gravemaskin jobbe i det fjerne og en vedkløyver bort ved fjøset, ellers er det fuglekvitter og rasling i trærne. På de store slettene går kviger og røsker i gresset. Litt lett rauting kan høres i det fjerne. En gjeng kalver på et eget beite står i klynge rundt rundballen de nylig har fått servert. Norsk gårdsidyll ligger i luften.
Randby gård drives av Marthe Bogstad og familien. For seks år siden overtok hun gården fra foreldrene og året etter bygde hun et stort nytt robotfjøs. Fjøset har en egen inngang for besøkende hvor du må ha på «skosokker» for å komme inn. Her har flere journalister og mediefolk vært inne før. Til og med en frittalende blogg-veganer har vært på besøk i fjøset på befaring.
Marthe sier hun ikke har noe å skjule og vil veldig gjerne vise folk hvordan det faktisk er. Hun kjenner seg ikke igjen i karakteristikken som ofte tegnes av landbruket i media, blant veganere og miljøforkjempere. De siste årene har det kommet flere avsløringer hvor det er brukt skjult kamera som viser hvilke forhold noen bønder holder dyrene sine i. En Brennpunkt-dokumentar om griseindustrienes hemmeligheter fra 2019, satte for alvor fart i debatten om dyrevelferd på norske gårder. Landbrukets rolle i klima- og miljøproblematikken har også et negativt ladet fokus, mener Marthe.
I stedet for å diskutere hvilke endringer som kan gjøres, oppfordres det til nedkutting. Hun føler derfor bøndene og landbruket allerede har tapt diskursen. Åpenhet og kommunikasjon er derfor viktig, men saken er vanskelig og å finne en felles plattform virker umulig.
Akkurat nå er det stille i fjøset. Det er «siesta-tid», forklarer Marthe. De fleste dyrene i fjøset ligger på sagmugg og slapper av. Fjøset er et eneste stort rom inndelt i soner for de forskjellige dyrene. Kalvene er inngjerdet fra yngst til eldst og helt innerst finner du oksene. De, i likhet med alle andre dyr i fjøset, går fritt rundt i bingene sine, og kan gå ut og inn av fjøset som de vil.
Midtgangen er fylt med silo, og på hver sin side stikker det hoder ut av bingene for å slafse i seg lunsjen. Okser og kalver på den ene siden. Melkekyr på den andre siden. De er nysgjerrige dyr. Vinner du tilliten og kommer nær nok, blir du hilst med en stor våt tunge som skal utforske inntrengeren.
I en egen bås, nærmest inngangen, ligger sju kyr og slapper av. De ligger i «omsorgssona» og består av kyr som trenger litt ekstra omsorg eller som Marthe vil holde et ekstra øye med. Det fleste her skal snart føde, eller har nylig født. Marthes eldste ku ligger her og venter sin niende kalv. Hun er langt over termin, og Marthe antar kalvingen kan skje når som helst.
Det moderne landbruket. Sentralt i fjøset står melkeroboten. Utenfor har det dannet seg kø, og kyrne står tålmodig og venter på å bli melket. Roboten durer og går, og registrerer alt digitalt via en datachip kyrne har i øret. Er det noe galt med kua eller melka, får Marthe straks beskjed.
– Her på det grønne landet er det enklere å skaffe hjelp til dyra enn menneskene skulle noen bli syke, sier Marthe.
Valget falt på melkerobot på grunn av friheten den gir bonden. Med nærmere 60 melkekyr ville Marthe brukt hele dagene, både morgen og ettermiddag på å melke kyrene selv. Når dette skjer av seg selv, har hun mer tid til familien og til å ta seg av dyra på andre vis. Dyrevelferden får derfor være i fokus, forteller hun.
Teknologien i landbruket har kommet for å bli, mener Marthe. I tillegg til å effektivisere bondens hverdag og tilrettelegge for økt dyrevelferd, jobbes det kontinuerlig med å utvikle nye, mer miljøvennlige løsninger for å drifte landbruket. Hun mener svaret på klimautfordringene ligger her, i stedet for økt import av frukt og grønt fra utlandet. Det er i denne sammenhengen hun trekker frem avocadoen, og sier:
– Den avocadoen du kjøper i butikken, som er fraktet hit fra andre siden av jordkloden, og hvor pengene går i lomma på en mafiaboss, kan umulig være bedre enn en norskprodusert biff.
Mat er noe av det som er mest relevant for identiteten vår
Maten identifiserer oss. Vi flytter oss til Institutt for psykologi ved NTNU i Trondheim. Der holder Christian A. Klöckner til, han er professor i sosialpsykologi og kvantitative metoder. Han mener vi alltid kommer til å ha diskusjoner rundt kosthold og mat.
– Det er noe av det som er mest relevant for identiteten vår, sier Klöckner.
Han forklarer han at vi også opp gjennom tidene har vært opptatt av mat og matvaner. Forskjellen er at vi nå kan ta bilde av maten vår, laste det opp på sosiale medier og dele det med hele verden. Det kunne vi ikke for 15-20 år siden. Nå bruker vi i dermed større grad mat til å identifisere dem som er lik oss, og å avgrense oss fra dem som ikke er det.
Oppmerksomheten på mat og matvaner, flere veganere og vegetarianere har fått debatten til å blomstre.
– Det skjer fordi vi har blitt eksponert for alternative matvaner, nettopp gjennom sosiale medier og mer reising, sier Klöckner.
Norge henger egentlig litt etter, forklarer han, og mener denne trenden var synlig i Sentral-Europa allerede for ti år siden.
Rødt kjøtt har skapt en veldig opphetet debatt, i lys av klimaforandringene. De siste årene er det forsket mye på hvilke negative helseeffekter rødt kjøtt kan gi, og mediene har viet dette stor oppmerksomhet. I tillegg har det blitt økt oppmerksomhet om dyrevelferd.
Bøndene synes selv de har tapt debatten, og føler seg angrepet. Veganere må på sin side daglig tåle hets og sjikane. Det kan se ut som om det er vanskelig å finne en felles plattform.
– Er det fordi kjøttmotstanderne pirker borti den norske folkesjela når de kritiserer norsk landbruk at debatten blir så betent?
– Ja, det er jo en del av den norske tradisjonen å drive landbruk på en bestemt måte, nemlig relativt mye mer dyr i forhold til dyrking av grønnsaker og andre ting. Derfor er dette også en del av Norges identitet. Så det å si at vi ikke burde ha dyrehold oppleves som et angrep på identiteten vår, svarer Klöckner.
Han sier folk i utgangspunktet kan spise hva de vil, men han tror det kommer til å bli diskusjoner rundt mat i all evighet.
– Vi trenger mat og vi ønsker å spise noe vi liker, som er viktig for oss som mennesker og relatert til identiteten vår. Hvis ikke alle har samme matvaner blir det diskusjoner, og for noen er det viktigere enn for andre, sier han – og legger til.
– Velger du veldig ekstreme former for matvaner er det for eksempel mer relevant for din identitet enn hvis du stort sett spiser alt, legger han til.
Klöckner forteller at det nå er satt i gang nye interessante diskusjoner rundt kjøtt som er dyrket i laboratorium. Selv er han del av et forskningsprosjekt som utforsker holdningene til kunstig kjøtt. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet og koordineres av Ruralis.
Klima- og helsehensyn står steilt mot landbrukspolitikk i den opphetede debatten om hva som skal skje med produksjonen av rødt kjøtt i Norge.
Helsemyndighetens kostråd om rødt kjøtt lyder i dag slik: «Begrens mengden rødt kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt til 500 gram per uke. Dette tilsvarer to til tre middager og litt kjøttpålegg.»
Her er det snakk om spiseklart rødt kjøtt, altså kjøtt fra gris, storfe, sau og geit. 500 gram ferdig vare tilsvarer cirka 700-750 gram rå vare. Situasjonen i dag er at vi spiser mer enn det, men ikke mye mer. (Se grafikk på side 19.)
Opprør i landbruket. Regjeringens ekspertutvalg Klimakur 2030 har i det såkalte kostholdstiltaket satt rødt kjøtt-grensen til 333 gram i uka i 2030. Målet er å kutte klimautslippene og samtidig å endre kostholdet i retning mer plantebasert mat og fisk.
Kostholdstiltaket alene skal ta 2,9 millioner av de 5 millioner tonnene CO2-kutt som er øremerket landbruket i Klimakur 2030. Prisen er 40 prosent kutt i kjøttproduksjonen fram mot 2030. Kuttet rammer ikke bare bøndene, men også næringsmiddelindustrien.
«Rasering» av norsk landbruk, svarer bondeorganisasjonene, som har lansert sin egen klimaplan med samme kutt i utslippene, men uten å røre kjøttproduksjonen.
Nye kostråd kommer. Henriette Øien er avdelingsdirektør i avdeling folkesykdommer i Helsedirektoratet. Hun leder avdelingen som har ansvaret for å lede arbeidet med å revidere de nordiske ernærings- og kostholdsanbefalingene. Nå foregår det en grundig prosess på nordisk nivå gjennom NNR2022 (Nordic Nutrition Recommendations 2022). De nordiske næringsstoffanbefalingene er det viktigste grunnlaget for de nasjonale kostrådene i Norden.
Helsedirektoratet har ansvar for å utarbeide kostanbefalingene på nasjonalt nivå, og de er ifølge Øien er antakeligvis klare i 2023.
– Det er altfor tidlig å si noe om kostrådet for kjøtt da vil bli endret, sier hun.
Men nå skal bærekraft i sterkere grad bli inkludert i NNR2022.
– Det skjer utrolig mye på dette området nå, forklarer Øien.
Kostholdstiltaket i Klimakur2030 handler først og fremst om hvordan og hvilke virkemidler som kan iverksettes for å få befolkningen til å følge de nasjonale kostanbefalingene.
I 2017 la Nasjonalt råd for ernæring fram rapporten «Bærekraftig kosthold». Der heter det:
«Det er bærekraftig å redusere det totale kjøttinntaket en god del i forhold til det vi spiser i dag. Å inkludere en viss mengde magre meieri-
og kjøttprodukter i kostholdet er imidlertid både helsemessig gunstig og bærekraftig.»
Mangler gode tall. Usikkerheten om faktaene og tallgrunnlaget skyldes mangel på gode data. Dette er kanskje en medvirkende årsak til at matdebatten blir så opphetet og kommentarene så hissige som de er. Uenigheten strekker seg utover personlige verdivalg. Folk er også uenige om fakta.
Den siste store nasjonale kostholdsundersøkelsen, Norkost 3, ble gjennomført i 2010-11. Folkehelseinstituttet og Mattilsynet har i tett samarbeid med Helsedirektoratet ansvar for det felles systemet for kartlegging av mat og kosthold i Norge.
– Norkost 4 er under planlegging, men ikke påbegynt. Det vil først gjennomføres et forprosjekt, og fordi Norkost er kostnadskrevende må finansieringen spres ut i tid. Det betyr at resultater fra Norkost 4 sannsynligvis ikke vil foreligge før om tre-fire år, sier seniorforsker Kristin Holvik ved Folkehelseinstituttet.
Dermed kommer altså det som er anerkjent som det beste tallgrunnlaget, hva vi faktisk spiser, trolig først etter at Helsedirektoratet har gitt sine nye kostråd.
Matprat jobber for bonden. På Løren i Oslo holder MatPrat til. Matprat er Opplysningskontoret for egg og kjøtt, fullfinansiert av norske bønder gjennom omsetningsavgiften, en avgift bonden betaler inn.
Sammen med Animalia, Nortura, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) har Matprat levert en meget kritisk høringsuttalelse til Klimakur 2030. Hovedbudskapet er at «forbruk av frukt, bær, grønnsaker, nøtter og frø ikke står i konkurranse med forbruk av kjøtt.»
– Den største helsegevinsten for gjennomsnittsnordmannen er knyttet til mer frukt, grønt og grovt. Det er ingen motsetning mellom å spise rikelig med grønt og fullkorn og å spise kjøtt. Valget om å spise kjøtt eller ikke, er opp til den enkelte. I MatPrat er vi opptatt av er å gi kunnskapsbasert informasjon og korrigere usanne påstander. Vi ønsker å bidra til en saklig debatt, sier Matprat-direktør Dag Henning Reksnes.
Det er ingen motsetning mellom å spise rikelig med grønt og fullkorn og å spise kjøtt
Kjøtt er blitt en kamparena. Kritikken mot Matprat popper da også opp med ujevne mellomrom.
– Vi skal ivareta alle bøndene, ikke den enkelte bedrift. Vi aldri lagt skjul på at vi jobber for den norske bonden, men vi skal og gjør det basert på kunnskap og innsikt, sier Reksnes.
Han mener rødt kjøtt er blitt en kamparena der meningsmotstanderne står steilt mot hverandre.
– Engasjementet er positivt, men den sterke polariseringen betyr også at debattantene oftere går til angrep på hverandre enn å diskutere sak. Debatten blir ikke bedre av å kalle hverandre «kjøtthuer». Sammenhengene mellom rødt kjøtt, klima og dyrevelferd er komplekse. Det er avgjørende at vi ser på helheten, og tar utgangspunkt i faktiske forhold om det norske ressursgrunnlaget når vi diskuterer tiltak, sier Reksnes.
«Skader folkehelsen». En av Matprats sterkeste meningsmotstandere er Helsepersonell for plantebasert kosthold (Hepla). Hepla er en forening med over 300 leger, ernæringsfysiologer og andre utdannet innen helse og ernæring som jobber for et grønnere kosthold.
– Matprat motarbeider myndighetenes mål om redusert kjøttinntak, ved å tåkelegge eksisterende kunnskap. Vi mener Matprat må legges ned, virksomheten er skadelig for folkehelsen, sier Hepla-leder og lege Tanja Kalchenko.
Matprat har gjentatte ganger avvist kritikken fra Hepla, og debatten pågår fortsatt.
– Jeg synes det er smålig og navlebeskuende at bondeorganisasjonene så sterkt motsetter seg forslagene i Klimakur 2030. Samfunnsgevinsten er enorm, sier Tanja Kalchenko.
Debatten preges av mye kunnskapsløshet, synsing og følelser
I Oddvar Brå-bygda Hølonda i Sør-Trøndelag sitter det en 77 år gammel professor som kjenner norsk landbruk usedvanlig godt. Reidar Almås er professor emeritus ved NTNU, og fortsatt aktiv som seniorforsker ved Ruralis, Institutt for rural- og regionforskning i Trondheim. Han er også administrator i Facebook-gruppen «Venner av norsk landbruk» med mer enn 75.000 medlemmer.
– Debatten om rødt kjøtt preges av mye kunnskapsløshet, synsing og følelser, sier Almås.
Ekspertutredningen Klimakur 2030 har Almås ikke mye pent å si om.
– Veldig lettvint forslag, et slag i lufta. Klimakur har avsporet hele debatten, og mange utenfor landbruket og matindustrien har svelget både snøret og agnet rått.
Agri Analyse, eid av Norsk Landbrukssamvirke og Norges Bondelag, har konkludert med 8.900 færre gårdsbruk og 300.000 færre beitedyr dersom kjøttforbruket blir redusert i tråd med Klimakur 2030.
Kostholdstiltaket i Klimakur 2030 betyr at dagens kostråd på 500 gram ferdig tilberedt rødt kjøtt per uke må ned til 333 gram.
– Klimakur 2030 havner i skuffen. Det er helt urealistisk å tro at det norske folket vil kutte forbruket av rødt kjøtt i denne størrelsesorden, sier Almås.
Som et svar på Klimakur 2030 har en samlet landbruksnæring lansert «Landbrukets klimaplan 2021-2030». Planen er en direkte oppfølging av klimaavtalen mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og regjeringen, som ble inngått i juni 2019. Planen kutter klimautslippene like mye som Klimakur 2030, men kjøttproduksjonen opprettholdes.
Facebook er krevende. Sammen med to andre administratorer og sju såkalte moderatorer passer Reidar Almås på debatten i «Venner av norsk landbruk» på Facebook, der du må søke om å bli medlem. Ett av kravene er dette: «De som er imot den norske produksjonsmåten med utmarksbeite, dyrehold og planteproduksjon til folkemat, kan ikke være med i gruppa og blir fjernet.»
Men nettrollene finnes også i «Venner av norsk landbruk». Rødt kjøtt er blant temaene som ifølge Almås høyest temperatur og flest overtramp. Rovdyr, pelsdyr og dyrevelferd er de tre andre.
– Overtrampene kommer fra begge sider i debatten. Vi har utestengt mer enn 1.000 Facebook-profiler og vi har god oversikt over dem. Problemet er at de dukker opp igjen under nye profiler og nye navn, sier Almås.
Brutalt møte med kjøttdebatten. Avtroppende leder Andreas Sjalg Unneland i Sosialistisk Ungdom (SU) bekrefter at Facebook er en krevende debattarena. Tidligere i år skrev han to i innlegg i Nationen, et sentralt organ for debatten om norsk landbruk og norsk matproduksjon:
Mindre kjøtt er den letteste måten å øke selvforsyningsgraden på. Er vi kjøtthuer? Eller klarer vi en opplyst debatt om hvilken mat vi skal produsere?
«Alle forsøker å filleriste meg tilbake til jordbrukets felles halleluja: «Husdyrproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk.» Basta. Prøv deg ikke med noe annet», skrev Unneland.
Det er særlig debatten på Facebook Unneland reagerer på.
– Fra første stund ble det kastet ut karakteristikker, edder og galle mot meg. Jeg vurderte om jeg skulle svare i kommentarfeltet, men droppet det. Det er ikke fristende når det blir så mye hets, sier Unneland, som også roser Nationen for å ha luket ut de verste innleggene og oppfordret debattantene til å unngå personhets.
Identitetskamp. «Den mannen kan umulig ha vært uttafor hagen sin!» lød en av de totalt hundrevis av Facebook-kommentarene.
Unneland er fra Sotra og studerer jus, men han vet hvor maten kommer fra:
– Viktigheten av norsk landbruk har jeg fått inn fra barnsben av. Farsslekta er fra gård i Sogn og Fjordane. Der har jeg tilbrakt så å si alle sommerferiene mine som barn. Få minner er så gode som å sitte i traktoren med farfar eller å hoppe i høyet med fetterne mine, sier han med glimt i øyet.
Han mener debatten om kjøttkutt og økt planteproduksjon – særlig i sosiale medier – blir giftig og betent, preget av skyttergravskrig.
– Rødt kjøtt er en identitetsmarkør, der det i debatten som oftest er enten «elsker» eller «hater». Jeg synes ikke dagens kjøttregime svarer på kritikken, argumentasjonen blir for enkel. Husdyrprodusentene er opptatt av å opprettholde dagens situasjon. De tar i liten grad innover klimadebatten og behovet for en omlegging av landbrukspolitikken.
Samtidig skjønner han kjøttbondens bekymringer: «En omstilling av jordbruket er en nødvendig investering, og kostnadene må samfunnet bære – ikke den enkelte bonde. Dette er en diskusjon vi må klare å ta på en skikkelig måte. Enten er vi kjøtthuer eller så klarer vi en opplyst debatt om hva og hvordan vi skal produsere mat. Jeg håper på det sistnevnte.
Stort sett bra debattnivå. Få kjenner norsk landbruksdebatt som Hilde Lysengen Havro, debattleder i Nationen og den som styrer spalten #Motkultur.
– Debattnivået er stort sett bra. Unnelands innlegg hos oss er jo et eksempel som viser uenigheten. Generelt er det mye synsing i debattene. Jeg ønsker meg en debatt som er mer konkret på hva vi faktisk kan få til i Norge, sier Lysengen Havro.
Hun synes det er synd at debatten om kjøtt versus grønt blir så polarisert.
– Det er et veldig fokus på rødt kjøtt i den norske klimadebatten, som i for stor grad er løsrevet fra fakta. Det høres ut som vi skal redde både verden og klimaet ved å spise mindre rødt kjøtt. Hovedutfordringen er jo fortsatt fossilutslippene.
Facebook-debatten er det nyhetsredaktør Svein Ove Hansli som styrer:
– Spesielt debatter om rødt kjøtt er betent, og til tider glir debatten ut, bekrefter han.
– Det krever nøye gjennomlesing, og vi kan på en dag ha flere hundre kommentarer som må leses.
Ifølge Hansli liker mange av debattantene å provosere, og de har veldig sterke meninger.
– Vi lar ofte debatten gå, så lenge det ikke er snakk om personangrep, trusler eller grov uthenging eller stygge beskrivelser av andre mennesker. Som regel starter vi med å kun slette innlegg. I enkelte tilfeller utestenger vi, dersom det er snakk om etiske overtramp, lovbrudd eller lignende. Heldigvis holder de fleste seg saklige og diskuterer sak.
Er meningene ekstreme, hender det også at Nationen tar kontakt per telefon:
– Det kommer nok overraskende på dem vi ringer, men i de fleste tilfeller ender det med en større forståelse og enighet enn om vi bare sender en melding via Messenger.
Samuel Rostøl er kanskje Norges mest kjente veganer. Han mener at «veganere håndteres temmelig hardt i svært mange debattforum». Rostøl er talsperson for Norsk vegansamfunn, dyrevernsaktivist, tidligere Farmen-deltaker og grunnlegger av Facebook-gruppen «Veganpreik» med over 13.000 medlemmer. En av gruppereglene er tydelig nok: «Fremming av animalske produkter er ikke tillatt».
Samuel Rostøl i Norsk Vegansamfunn under en aksjon utenfor Stortinget. Foto: Geir Olsen / NTB scanpix
– Hvordan opplever du at «motparten» deres håndterer veganere i andre debattforum i sosiale medier?
– Våre «motparter» likestiller ofte norske veganere og aktivister nyanseløst med svenske aktivister som truer bønder. Når vi i Norge har en veldig tydelig ikke-voldelig tone, er jo dette veldig dumt. Det gjøres ofte heller ingen forsøk på å forstå argumentene vi presenterer, men mange ønsker bare å latterliggjøre oss. Dette er et stort problem som gjør at mange lar være å ytre seg, og det begrenser diskusjonene noe veldig, sier Rostøl.
– Hva mener du er grunnen til at temperaturen blir så høy i debatten om rødt kjøtt?
– «Kjøtt» er i praksis umulig om ikke forsvarsløse individer drepes mot deres vilje. Siden mange av oss anser det å drepe dyr som moralsk forkastelig, kan vårt blotte nærvær i et kommentarfelt få temperaturen til å gå opp – helt uavhengig av hva vi sier. Samtidig utfordrer vi også fellesskapets enighet om at dyr helt fritt kan utnyttes og drepes, så det er jo kanskje ikke så rart mange reagerer.
Foto: Annika Byrde / NTB scanpix
Den norske befolkningen vil i stor grad ha norskprodusert mat.
Mer enn rødt kjøtt. Landbruks- og matminister Olaug Bollestad kan mye om mat og landbruk, men debattnivået på området er hun ikke spesielt fornøyd med.
– Det er alltid bra med debatt, men det er uheldig at den store klimadebatten i landbruket fort sporer over til en ensidig debatt om rødt kjøtt. Jeg savner en helhetlig diskusjon om hvordan landbruket og skogbruket bidrar for å nå de globale klimamålene. Landbruket tar sin del av ansvaret for å redusere klimautslippet, og skogen er et kjempeviktig klimatiltak som rett og slett er en del av klimaløsningen. Hvert år tar skogen opp CO2, som tilsvarer mer enn halvparten av alle klimagassutslippene i Norge. Klimakur2030 viser at vi kan bruke skogen enda mer aktivt i klimakampen enn det vi allerede gjør. Vi vil nå vurdere flere nye skogtiltak som kan styrke skogens betydning ytterligere, sier statsråden.
Bollestad sier hennes oppfatning er at «den norske befolkningen i stor grad vil ha norskprodusert mat.»
– Norsk kjøttproduksjon er bærekraftig. FNs mat- og landbruksorganisasjon viser til at vi har kyr som er blant verdens mest klimavennlige, sier hun.
Det store spørsmålet gjenstår: Hva vil hele regjeringen mene om framtida for produksjon av rødt kjøtt i Norge? Svaret kommer i en stortingsmelding før nyttår.
Deler av dokumentaren er basert på artikkelen «Kjøttkrigen» fra fagbladet Matindustrien, som i likhet med KulturPlot utgis av Dagens Perspektiv.
DE BESTE TALLENE: En nasjonal kostholdsundersøkelse ble siste gang gjort i 2010-11. Da spiste vi i snitt 10 gram for mye rødt kjøtt daglig. Det stemmer fortsatt godt overens med det beregnede forbruket i dag.
Norkost 3 | Helsedirektoratet