Love me Tinder

Med Tinder og andre sjekkeapper på mobilen har du «hele verden» som sjekkearena. Du kan boltre deg i bilder og profiler, når som helst og hvor som helst. Appene har fått kritikk for å være en «Foodora for sex», men stemmer det at brukere av sjekkeapper er ute etter tilfeldig sex? Er Tinder-sjekking mer kynisk enn annen sjekking? Og – kan det hele ende opp som en «evig jakt» på å finne en ny match, som kanskje er bedre enn den forrige?

Forskere ved NTNU har undersøkt studenters bruk av datingapper.

Håper på kjæreste

– Undersøkelsen viste at bruken fører til flere tilfeldig sexpartnere for noen, men det er ytterst, ytterst få. Og det er ikke sånn at det blir flere jo lenger du er på Tinder, som man ville antatt, sier Trond Viggo Grøntvedt, postdoktor i evolusjonspsykologi ved NTNU og en av fagfolkene bak undersøkelsen.

Undersøkelsen viste at de fleste er ute etter en kjæreste når de bruker datingapper, og at dette gjelder i like stor grad for kvinner og menn. Det er i nyere tid gjort flere undersøkelser på motiver for bruk av datingapper. En annen forskningsrapport fra Nederland, fra 2016, konkluderer også med at å finne kjæreste er hovedmotivasjonen til datingappbrukere.

En undersøkelse utført av Christoph Lutz fra BI Oslo og Giulia Ranzini fra Universitetet i Amsterdam, fra 2017, beskriver imidlertid en forskjell mellom kjønnene når det gjelder motivasjon. De trekker fram selvbekreftelse og vennskap som viktige motivasjoner for kvinner, og sex, reise og parforhold som viktige for menn.

Foto

De fleste er ute etter en kjæreste når de bruker datingapper. Dette gjelder både kvinner og menn, forteller Trond Viggo Grøntvedt, postdoktor i evolusjonspsykologi ved NTNU. Foto NTNU

Tror ikke helt på det

Selv om flere forskere finner at målet med å bruke sjekkeapper er å finne en kjæreste, kan det virke som om få har tro på å finne seg kjæreste på denne måten.

For homofile Aksel (26) er datingappene Grindr og Tinder blitt en del av hverdagen. Han vil dra det så langt som å kalle det en hobby. Han synes det er gøy å snakke med nye, forskjellige mennesker. Han bryr seg ikke om alder eller utseendet, forteller han. Han matcher gjerne med alle slags folk. Han er på utkikk etter en kjæreste, men tror ikke han vil finne han ved hjelp av en app. Ikke en gang Tinder.

– Man finner ikke den perfekte på Tinder, sier han.

Hvis han ikke har troen på å finne kjærligheten, hvorfor er han på datingapper da? Han forteller at det er en mulighet til å snakke med mange andre homofile, og at han ser på datingapper som et slags mellomstopp.

– Selv om jeg ikke tror jeg finner noen der, så vet man jo aldri.

– Kanskje er man klar over 

at Tinder ikke er plassen 

hvor man finner den store 

kjærligheten, men tenker at det 

ikke skader å prøve

 

Trond Viggo Grøntvedt, psykolog

– Skader ikke å prøve

Aksel er ikke 26-åringens virkelige navn, og eller ikke «Henriette» vil å stå fram med navn.

Henriette (23) er ny i datingapp-universet. Hun føler det er litt tabu å si åpent at man er ute etter kjæreste på datingapper. Kanskje spesielt på Tinder. Det virker som en naiv tanke, mener hun.

Henriette er også klar på at hun selv ikke har vært ute etter kjæreste når hun har brukt datingapper, men at hun kanskje hadde vært åpen for det hvis situasjonen var en annen. Altså mye av den samme «det-kan-skje»-mentaliteten som Aksel gir uttrykk for.

Grøntvedt tror også det er slik.

– Kanskje er man klar over at Tinder ikke er plassen hvor man finner den store kjærligheten, men tenker at det ikke skader å prøve, sier han.

Full klaff for noen

Ifølge klinisk psykolog Ernst Olav Botnen, en av de andre psykologene bak NTNU-undersøkelsen, viser flere undersøkelser at en del faktisk finner kjærligheten på, for eksempel, Tinder. Men han legger til at det ikke er bevist at det er mer effektivt enn andre sjekkearenaer.

Grøntvedt viser til at en god del av de som deltok i undersøkelsen ved NTNU var tidligere brukere.

– Kanskje vi kan konkludere med at noen av disse var tidligere brukere fordi de fikk det de ønsket ut av appene? Om det var en langtidspartner eller flere korttidspartnere, er vel i denne sammenhengen ikke så viktig.

En matchmaker i lomma

Komiker Aziz Ansari har sammen med sosiolog Eric Klinenberg skrevet boken «Modern Romance, An Investigation», hvor de undersøker den moderne måten å finne seg en partner på. De trekker paralleller mellom datingapper og andre framgangsmåter som har vært populære gjennom tidene, som for eksempel kontaktannonser i aviser og matchmakerbyråer. Hvis vi sammenligner det å gifte seg med nabogutten, sende inn en kontaktannonse eller fylle ut en personlighetstest hos et matchmakerbyrå, hvor revolusjonerende er egentlig datingapper?

– De er jo ikke revolusjonerende, sier Grøntvedt.

– Det var revolusjonerende da man kunne skrive i avisa at man var på utkikk etter en partner.

Kanskje er datingapper bare den nye digitale matchmakeren? I stedet for å fylle ut et skjema, får du se 1-5 bilder av en person og kan bestemme om du er interessert basert på hvordan vedkommende ser ut. Pluss en kort profiltekst. Og er det egentlig så ille? Administrerende direktør i Tinder, Sean Rad, uttalte til The New York Timesat appen er designet for å speile det virkelige liv. Han poengterte at det er utseendet som vekker interessen hvis du vil sjekke opp noen ute på byen også. Måten datingapper er bygd opp på er derfor kanskje mer logisk enn kynisk?

Algoritmene rangerer brukerne

Men det er ikke fullt så enkelt. Tinder bruker en algoritme som bestemmer hvilke profiler du får se i appen. Tidligere hadde de en algoritme kalt Elo, som også rangerer sjakkspillere. Hver bruker får en poengsum og for å øke sannsynligheten for en match, viser Tinder-profilene til brukere med samme poengsum som deg. Summen er basert på hvor mange liker-klikk du har fått, og hvis en bruker med høy poengsum liker deg, får du en høyere rangering.

Tinder har fått kritikk for Elo-algoritmen, fordi den rangerer attraktivitet, og fordi den deler inn brukerne etter utseendet. I fjor skrev Tinder et innlegg på bloggen sin hvor de annonserte en ny algoritme: Hvor ofte din profil vises for andre brukere handler først og fremst om hvor aktiv du er på appen, men hvem du sveiper til høyre – hvem du signaliserer at du liker – spiller fortsatt en rolle. Tinder er veldig vage i formuleringene, og gir oss ikke mer informasjon enn dette.

Det finnes måter å unngå algoritmen på. Du kan for eksempel hoppe fram i køen ved å gi noen en «Super Like». Ved å trykke på «Super Like»-knappen får vedkommende beskjed om at du har likt han/henne, og profilen din vil være en av de første de ser når de åpner appen. Du kan også kjøpe tilleggstjenester som «Profil-boost» hvor profilen din vises oftere hos andre brukere i 30 minutter. Tinder og andre datingapper er gratis å laste ned og bruke. De finansieres gjennom reklameinntekter i tillegg til slike tilleggstjenester som Tinders «Profile-boost».

Thuen er kritisk

I et intervju med NRK i 2013, like etter Tinders inntog på appmarkedet i Norge, uttalte psykolog Frode Thuen at han mente appen var kynisk på grunn av dens fokus på utseendet. Thuen er professor ved Høgskolen på Vestlandet, psykolog og parterapeut. I 2018 skrev han boken «Harde fakta: Om livet, døden og kjærligheten» sammen med Bent Sofus Tranøy.

I dag vil han ikke gå like langt i sin kritikk av Tinder, men han er fortsatt veldig skeptisk til datingapper.

– De gir et inntrykk av at en partner er et tastetrykk unna, og det er feil.

I tillegg mener Thuen at det fortsatt er veldig mange som seiler under falskt flagg på datingapper, og utgir seg for å være ute etter en kjæreste for å skaffe seg «et ligg».

Psykologen mener fortsatt at fokuset på utseende er noe av det som gjør appene problematiske.

Foto

Ifølge psykolog Ernst Olav Botnen så finner en del kjærligheten på Tinder, men det er ikke bevist at det er mer effektivt enn andre sjekkearenaer. Foto: Botnenconsulting

–Det at appene kan brukes kynisk, betyr ikke nødvendigvis at man blir kynisk av å bruke dem

 

Ernst Olav Botnen, psykolog

– Går du inn for å finne en partner er sjansen stor for at du kommer ut igjen med dårligere selvtillit og lite kjærester, sier Thuen, som viser til at avvisning blir mer tydelig på Tinder.

– På Tinder er du aktivt på leting etter en partner. Enten som et ligg eller en fast kjæreste. Sveiper du da 100 stykker til høyre og får én match, merker du avvisningene. I det virkelige liv går du ikke like aktivt inn for å finne en partner, og det vil da skje mer subtilt.

– Et verktøy

Noe av det selskapene bak datingappene har fått kritikk for, er nettopp dette at de bidrar til et «bruk-og-kast»- samfunn.

– Det at appene kan brukes kynisk, betyr ikke nødvendigvis at man blir kynisk av å bruke dem, mener psykolog Ernst Olav Botnen. Han beskriver appene som et verktøy, og bruker et klassisk eksempel som metafor:  

– En hammer kan brukes til å slå inn spikere, men den kan også brukes til å slå folk i hjel. På samme måte kan datingappene brukes på gode og dårlige måter, sier psykolgen.

Appene gir brukerne muligheten til å oppføre seg kynisk. Betyr det at det med appene også er blitt lettere for folk å oppføre seg dårlig? Å sitte hjemme i sofaen og bedømme folks utseende følesl jo både trygt og upersonlig.

Grøntvedt kjøper ikke påstanden.

– Vi dømmer jo folk hele tiden ellers også, argumenterer han.

Botnen er likevel bekymret for utviklingen som kan komme:

– Det er jo selvfølgelig trist om vi som samfunn utvikler en «bruk-og-kast» mentalitet. At så fort vi møter litt motstand med en partner, så går vi fra personen og åpner datingappen for å finne en ny.

– De peneste vinner

Noen mener sjekkeappene er avhengighetsskapende. Ellen Sofie Lauritzen skriver i boken «Snakkes til Uka»at hun til og med sveipet på Tinder mens hun var på date. I artikkelen «Tinder and the Dawn of the ´Dating Apocalypse´», i Vanity Fair, og i dokumentaren «Swiped: Hooking Up i the Digital Age» beskriver Nancy Jo Sales Tinder som en «McDonalds for sex», hvor folk blir avhengige av å få bekreftelse og stadig går rundt og tror det er noen bedre «der ute».

Psykolog Frode Thuen tror de tilsynelatende uendelige mulighetene gjør det vanskelig for brukerne å slå seg til ro, og mener det gjelder for både kvinner og menn. Men han mener det først og fremst gjelder attraktive mennesker.

– Pene mennesker vinner på Tinder, mener Thuen.

Foto

– Datingappene gir et inntrykk av at en partner er et tastetrykk unna, og det er feil, sier Frode Thuen, psykolog, samlivsterapeut og forfatter. Foto: Inger Marie Grini, Cappelen Damm

Han mener at de som kan velge og vrake mellom partnere i det virkelige liv, også kan gjøre det på Tinder, mens den vanlige mannen i gata vil gå under radaren. Ekstremt attraktive mennesker vil derfor oppleve en overflod av matcher, mens alle andre vil oppleve avvisninger. På grunn av overfloden, vil det være en utfordring å unngå fristelsen.

– Det blir litt som «Jakten på Kjærligheten» på anabole steroider.

– Det blir litt som «Jakten på Kjærligheten» på anabole steroider

 

Frode Thuen, psykolog

Tidsfordriv og avhengighet

Kan man bli avhengig av sjekkeappene? Ifølge Botnen og Grøntvedt opplyser brukerne at de bruker datingapper når de kjeder seg. Derfor vil ikke Grøntvedt gå så langt som å kalle det avhengighet. Han synes avhengighetsbegrepet har blitt brukt litt for ofte i media.

– Hvis vi for eksempel bare ser på tiden folk bruker inne på appene, kan vi raskt trekke konklusjoner om avhengighet, men tidsbruk alene gir ofte ikke et helhetsbilde. Folk gjør ofte noe samtidig som de sveiper, sier han.

En undersøkelse om Tinder-bruk fra 2016 i storbyene London og New York viste at det i London var størst aktivitet på appene på de tidene da det var mest pendlertrafikk i byen. Dette kan tolkes som at folk tyr til appene når de kjeder seg.

Botnen tror ikke at datingapper har ført til de store skadene hos brukerne:

– Man kan jo i teorien bli avhengig av alt som aktiverer motivasjonssentrene i hjernen. Siden datingapper gir deg informasjon om potensielle partnere, nye matcher, meldinger osv., kan det godt være at enkelte kan bli litt avhengige av dem, men så vidt jeg kjenner til er ikke dette et veldig stort problem.

– Kan virke overveldende

Hva så med dragningen mot stadig bekreftelse? Grøntvedt tror at noen absolutt vil oppleve det. Undersøkelsen fra NTNU viste her, i likhet med Lutz og Ranzinis undersøkelse, kjønnsforskjeller på denne typen motivasjon for bruk.

– Kvinner ser ut til å benytte Tinder for å føle seg bedre, hvilket kan tyde på at de er mer opptatt av bekreftelse.

Grøntvedt legger til at de i sin undersøkelse ikke kunne finne noen sammenheng mellom avhengighet, bruk og higen etter bedre partnere.

Botnen sier at han tror det kan være vanskelige å slå seg til ro med mulighetene datingapper ser ut til å gi, men presiserer at han ikke evidens for dette. Han minner om at man innenfor evolusjonspsykolgien tenker at vi har utviklet oss i mindre grupper.

– Utvalget på datingapper – spesielt i byer – kan i så måte virke overveldende, med en lett «vei ut» om man ikke får til en romantisk relasjon, fremfor å jobbe videre med relasjonen.

– Men, legger han til. – Evolusjonspsykologien har på ingen måte svaret på alt.

Kvinner og menn  har ulik Tinder-taktikk

Menn sveiper oftere til høyre enn det kvinnene gjør.

Foto

Illustrasjonsfoto: Istock

I 1981 ga Øystein Gullvåg Holter – sosiolog, kjønnsforsker og nå professor emeritus ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, ut boken «Sjekking - Kjærlighet og kjønnsmarked». Her skriver han om sjekkerutinene i Oslo for rundt førti år siden, og beskriver en utelivsscene hvor mennene er på jakt etter noen å ta med seg hjem på slutten av kvelden, og hvor kvinnene sitter på utstilling eller sirkler rundt i lokalet for å vise seg fram, før mannen til slutt velger den beste.

Gullvåg Holters skildring ikke så veldig ulikt hva datingapp-brukerne «Henriette» og hennes venninne «Maria» – som begge er i 20-årene – forteller er vanlig praksis på Tinder. Inntrykket de gir, er at også i dag venter kvinnene på at den rette mannen skal ta kontakt.

Ulikt tempo

Men – en undersøkelse gjort i storbyene London og New York i 2016 viser at flere kvinnelige enn mannlige matcher tok kontakt. Den viste imidlertid at menn raskere tok kontakt like etter en match hadde oppstått.

Kvinnene ventet altså en stund, men prosentvis var det flere av dem som tok kontakt enn menn blant de mannlige matchene.

Det at kvinner brukte litt lengre tid, kan ifølge forskerne bak rapporten henge sammen med at de først ventet på at mannen skulle ta initiativ.

–Menn har ifølge undersøkelsen lavere standarder når de sitter og sveiper.

Ulik fremgangsmåte

Forfatterne bak undersøkelsen skriver videre at noe av grunnen til at kvinner kommer sterkest ut på initiativsiden, er at menn og kvinner ofte opererer med forskjellig taktikk i datingapper.

Menn har ifølge undersøkelsen lavere standarder når de sitter og sveiper. De sveiper dermed mye oftere til høyre – og signaliserer at de liker den personen de ser – enn kvinner. NTNUs undersøkelse som sjekkeapper fra 2018 konkluderer med det samme.

Der menn velger i etterkant av en match, gjør kvinner det med omhu før et eventuelt høyre-sveip. Ulik taktikk gjør derfor at en mann ofte sitter med flere matcher som han egentlig ikke er interessert i, mens en kvinne allerede er sikker på at den nye matchen kan være en potensiell ny partner.