Gir kropper plass

1. Hva fikk deg til å ta valget om å starte en kroppsaktivist-konto på Instagram?

Foto

Svenske Pauline, norske Wilde og Marthe og danske Helene er alle hovedpersoner i filmen som er et nordisk samarbeid. Foto: Fat Front

– Jeg fikk veldig mye bedre selvfølelse og selvbilde av å følge andre kontoer som viste mange forskjellige kropper og energier. Jeg tenkte at det ikke var nok slike norske kroppspositive kontoer, og hadde lyst til at flere skulle ha det bedre med seg selv.

2. I filmen «Fat Front» forteller du om hvordan du i lang tid var koblet fra kroppen din etter et overgrepsforsøk fra en familievenn. Hva fikk deg til å snu og skape et godt og nært forhold til egen kropp?

– Det var først etter MeToo at jeg innså at mange ting jeg har opplevd som aldri har føltes bra, faktisk ikke var bra. Det ga meg verktøyene jeg trengte til å bestemme over egen kropp og til å ta et oppgjør med det som har skjedd tidligere. Før hadde jeg sagt nei, men nå føltes det som om hele verden sa nei.

3. Kroppsaktivist-bevegelsen hadde sitt utspring i USA på 60-tallet, ledet av svarte kvinner fra queer-miljøet. Filmen følger fire, nokså like, hvite, heterofile skandinaviske kvinner. Hvorfor er det viktig med et større mangfold? Er det ikke nok at filmen tar for seg ett fenomen – altså å være tykk?

– Mangfold og representasjon er viktig i enhver sammenheng, tenker jeg. Vi som er kroppsaktivister jobber mot skjønnhetsidealer og diskriminering. Noe av det største privilegiet man har i dag er å være hvit, derfor synes jeg det er synd bare å vise våre historier. Som portretter er det en fin film, men vi er en del av en stor bevegelse som ikke blir vist på riktig måte. Det blir feil at vi skal være ansiktene på kroppspositivisme i Skandinavia når det ikke stemmer overhodet at det er hvite jenter som tok det hit. Det blir litt som å fortelle om kvinnekamp, men lage en film om mennene som har bidratt.

Foto

Foto: Fat Front

4. Trenger bevegelsen flere menn?

– Jeg kjenner til få aktive kroppspositivister som er menn i Skandinavia, men forhåpentligvis kommer det flere. Det er absolutt noe vi trenger. Anbefaler alle å følge svenske @myfabulousglow og @tedy.milkshake på Instagram.

5. Et annet tema som kommer frem i filmen er hvordan kroppsaktivisme har blitt en trend. Det amerikanske merket Everlane lanserte en reklamekampanje, promotert av en plus-size-modell, men når man klikket seg inn i nettbutikken var det ingen store størrelser som kunne bestilles. Hvordan kan kroppsaktivisme bidra til en virkelig endring, fremfor noe kløktige markedsførere ser en mulighet til å kapitalisere på?

– Godt spørsmål. Det er vanskelig å si. Jeg tror ikke vi når ut til de største selskapene før de skjønner at de kan tjene penger på å ha oss som forbrukere. Samtidig ser vi jo at flere mindre merker blir mer size inclusive. Merket Loud Bodies, for eksempel, som lager de nydeligste kjolene har nå størrelse 2XS til 10XL. Det så vi ikke for kun få år siden. Jeg tror derfor det blir stadig flere nyere bedrifter som kommer til være mer inkluderende. De store merkene har jeg egentlig gitt opp. Ledelsen må skiftes ut før vi få endringer, tror jeg.

6. Handler kroppsaktivisme mest om å akseptere seg selv, eller mest om kampen mot strukturell undertrykkelse?

– Jeg vil si at kroppspositivisme handler om egen mental helse og å trives med seg selv, i egen kropp. Kroppsaktivisme bekjemper diskriminering og jobber mot den strukturelle undertrykkelsen. Det går kanskje litt hånd i hånd. Men hadde tjukke blitt behandlet på lik linje som de med normkropp, hadde man ikke trengt å jobbe så mye med egen selvfølelse.

7. Hva vil du si til dem som slår ned på kroppsaktivisme og positivisme ved å si at det er synonymt med å promotere en usunn livsstil?

– Det er det jo ikke. For det første promoterer vi jo ingenting, vi lever livene våre og tar bilder av oss selv. Det å være tjukk er ikke synonymt med å være usunn. Dessverre tror til og med mange leger dette, og mange får ikke riktig legehjelp fordi de blir bedt om å slanke seg først. Og om jeg er tjukk og syk, så fortjener jeg like mye respekt som andre, og kan legge ut så mange bilder jeg vil på Instagram.

8. Hvilke kroppsaktivist-forbilder har vært viktige for deg?

– Carina Carlsen og Nastaran Kowkabi, som vi var så heldige å ha med i panelsamtalen etter visningen av Fat Front på OsloPix. Carina var den som startet med kroppspositivisme i Norge og Nastaran var den første norske plus size-modellen. Carina skriver utrolig gode tekster og jobber aktivt med dette hver dag. Nastaran har blitt en nær venn for meg, og det å ha tjukke venner er fantastisk.

9. På hvilken måte tror du filmen kan bidra til å endre folks syn på tykke kropper?

– Jeg tror man får et godt innblikk i hvordan det er å vokse opp som større enn andre, og hvordan vi bare er helt vanlige mennesker, som alle andre. Stereotypiene på tjukke er jo mange. At vi bare ligger på sofaen og spiser potetgull og ikke har noe for oss i livet. Mange tenker dessverre så stygt om oss fordi de har lært at noe av det verste du kan være, det er å være tjukk. Men vi får vist i filmen at det er det absolutt ikke!

– Jeg tror representasjon og eksponering er viktig. Man er ikke vant til å se tjukke kropper på skjerm i hverdagen, og da tror man at det ikke er «riktig». Jo mer vi ser av alt, jo vanligere innser man at det er.

10. «Tykk» er et ord som ofte er negativt ladet, og filmen viser også hvordan mange heller bruker betegnelser som «kraftig bygd» eller «stor». Hva tenker du selv om å bli kalt tykk?

– Tykk er igjen en finere versjon, hehe. Jeg sier tjukk, og innimellom feit. Det er som Pauline sier i filmen: hvis jeg sier at jeg er høy er det ingen som sier, «nei det er du ikke, du er så fin». Man kan være tjukk og fin, det er ikke motsetninger. Jeg kan forstå at andre tenker det er et nedsettende ord, for det har det blitt brukt som i årevis. Men tjukk er bare sånn kroppen min er, og det er ingenting galt med det.

«Fat Front» har bitt vist på en rekke filmfestivaler rundt om i Europa, og hadde premiere på VGTV 22. september.

Foto

Foto: Fat Front