Forfall og håp i utenforskapet
Vernon Subutex, eieren av platesjappa Revolver i Paris, måtte gi opp da all musikk skulle strømmes. Han havner på gata blant de utstøtte og mislykkede, som det blir stadig flere av. Men Vernon viser seg å være en eksepsjonelt dyktig DJ. Han blir guruen i en voksende gruppe tapere som samler seg utenfor allfarvei, arrangerer fester og stevner der de danser, ruser seg og lar seg bevege langt inn i sjelen av Vernons suggererende lydmiks. Vernon leder dem inn en transeliknende tilstand og gir dem en smak av himmel i en ellers mistrøstig tilværelse.
Vernon leder dem inn en transeliknende tilstand og gir dem en smak av himmel i en ellers mistrøstig tilværelse.
I Vernon Subutex-trilogien, som er ført i pennen av forfatter Virginie Despentes, er over 30 menneskers historier – uteliggere, rusmisbrukere, pornostjerner, homofile, høyreekstreme, venstreorienterte, halvkriminelle, avvikere, omvendte og frafalne muslimer, mislykkede forfattere og frustrerte kulturarbeidere – viklet inn i hverandre. Som venner eller fiender, aktører eller observatører.
Historien forteller noe om oss som enkeltmennesker, men gir også perspektiver på utviklingstrekk i Europa.
Selv ressurssterke faller utenfor
Frankrike har en ærerik historie, vil være et stolt folk og fanebærere for den franske revolusjonens idealer om likhet, frihet og brorskap som demokrati og menneskerettigheter er tuftet på. Idealene gjelder fortsatt, men i praksis undergraves de i økende grad.
Despentes skildrer et samfunn som holder på å gå i oppløsning, blant annet fordi stadig flere mennesker skyves ned i utenforskap. Flere av dem er ressurssterke og egentlig i stand til å klare seg selv, men mulighetene for det forsvinner der markedsliberalismen turer frem og vold og hatkriminaliteten brer om seg.
I Vernon Subutex er fiksjon og virkelighet flettet sammen. Både angrepet på Charlie Hebdo og massakren på konsertstedet Bataclan i 2015 er skrevet inn i handlingen.
Historier om at flere «vanlige» europeere enn før faller utenfor i det virkelige livet, kjenner vi fra mediene. De har protestert mot myndighetene fordi de har endt opp i et system og en tilværelse der de strever med å skaffe penger nok til husleie og daglige utgifter. Det har vært mange slike historier de siste årene.
Sleper seg videre
I sine romaner, «Serotoin» og «Underkastelse» er de to siste, skildrer Despentes landsmann Michel Houellebecq mennesker som går til grunne av eksistensiell lidelse. De har utnyttet sin frihet maksimalt og fulgt sine lyster, men i sin jakt på lykke og tilfredsstillende av egne behov, ender de opp med en livstruende følelse av meningsløshet.
Houellebecq påstår at samfunnets ideologiske grunnmur holder på å bryte sammen. Det gjør for så vidt Despentes også, men hun er opptatt av subkulturer som et alternativ til det etablerte borgerlige samfunnet. Vernon Subutex og de mange som etter hvert samler seg rundt ham, går ikke til grunne. De sleper seg videre på et vis.
Men optimisme med tanke på hva framtiden kan bringe, er det ikke mye av. Det er eksistens på sparebluss vi møter i disse bøkene. Noen hengir seg rus og begjær og driver av gårde som brikker i andres spill. Andre vil være aktører, vise handlekraft og tro på at noe nytter.
En slags orden i kaoset
De som samler seg rundt Vernon Subutex er en særdeles uensartet gruppe. Her er mennesker med ytterliggående meninger, nervevrak, de som lider av sine feilgrep i livet, deprimerte og rusavhengige. Med et så stort spenn i motsetninger kunne innbyrdes konflikter lagt fellesskapet dødt etter kort tid. Men det blir en slags orden i kaoset, det er en etikk som gjelder likevel.
De har hverandre på godt og ondt og de fleste forstår hvor grensene for hva de kan tillate seg går. I utenforskapet er det mange nok som klarer å holde seg i sjakk når de vet hva som står på spill.
Politikk på avveie
Etter finanskrisen for vel ti år siden er det blitt stadig flere som faller utenfor det etablerte samfunnet. Koronakrisen vil drive enda flere inn i utenforskapet. Vil politikerne være i stand til å hjelpe?
Innbyggerne i flere land i Europa ser ut til å tvile. De trekker til gatene for å protestere mot sine politikere. Mange land har ikke sikkerhetsnett og ordninger som politikerne kan bruke til å fange opp folk som ikke lenger klarer seg selv. I hvert fall ikke i den størrelsesordenen som vi har i Norge.
I Vernon Subutex er politikerne fanget av systemet. Verken høyresiden eller venstresiden har løsninger som virker. Menneskene blir i økende grad overlatt til seg selv.
Et menneske som med rette gir inntrykk av å være en egoist, kan være rede til å ofre seg for en venn
Et fellesskap – tross alt
De vellykkede, samfunnets elite, vil mene at mange i Vernon Subutex’ flokk har skyld i sin egen skjebne. De har latt seg drive inn i et liv i rus og begjær på jakt etter tilfredsstillelse. Vernon Subutex kan leses som en advarsel både til enkeltmennesker og politikere om hvor galt det kan gå når mennesker mister holdepunktene i tilværelsen og glipper på meningen med livet.
Det finnes ingen moralens vokter i Vernons Subutex. Samtidig er det en fortelling om at etiske holdninger ikke dunster bort om en hengir seg til et liv i utenforskap omgitt av destruktive krefter. Forfallet har sin egen etikk.
Så lenge mennesker holdes oppe av en livsgnist, finnes det også et moralsk kompass som viser retningen en må bevege seg i for ikke å ende i avgrunnen. Et menneske som med rette gir inntrykk av å være en egoist, kan være rede til å ofre seg for en venn. Slik lever fellesskapet videre, selv i utenforskapet der mennesker er henvist til å berge seg selv.
Bøker: «Vernon Subutex 1-3». Boktrilogi på til sammen over 1100 sider, Gyldendal.
Aktuell: Blant av de mest omtalte bøkene i Frankrike de siste årene. Tredje bind kom i vinter ut i Norge. Trilogien har fått en rekke strålende anmeldelser.
Forfatter: Virginie Despentes, født 1969, debuterte som forfatter i 1993 med boken «Baise-moi», «Knull meg» på norsk. Den vakte voldsom oppsikt med sin skildring av voldtekt, porno og vold der også kvinner var provoserende aktører. Despentes er en av Frankrikes mest anerkjente forfattere. Hun er, som landsmannen Michel Houellebecq, en kontroversiell forfatter som gir en direkte, sjokkerende og provoserende beskrivelse av det utenforskapet som brer om seg i det franske samfunnet.
Perspektiv: Noen faller utenfor fordi de er mangler verdier som kan bære dem gjennom det livet møter dem med. Andre blir feid av banen av krefter de ikke kan stå imot. Er vi ved begynnelsen på sivilisasjonens undergang, eller er det i utenforskapet vi må lete etter det som morgendagens samfunn må bygges på?