Breakdancer Victor Prag er OL-håpet som er mest opptatt av at de unge skal få en trygg arena for å utøve dansen. Foto: Sigrun Drivdal Johnsen / Danseinformasjonen.
Breakdancer Victor Prag: Fører stafettpinnen videre
«Vi må fortsette å vise et miljø som kan ta vare på folk. Jeg tror det er ekstremt viktig at ungdom får vite at breakemiljøet er et sted hvor alle kan finne sin plass. Det er plass til absolutt alle, uansett. Jeg tror det er veldig mange der ute som for eksempel spiller fotball eller håndball, fordi alle andre gjør det, men som hadde trengt det breaking kan tilby. Breaking er tidenes kur mot dårlig selvtillit- og selvfølelse».
Ordene er Victor Prag sine. I 2019 ble han rangert som den attende beste breakdanceren i verden. Selv om han jobber for å bli én av de 16 deltakerne i Paris-OL i 2024, er han opptatt av både rekrutteringen til dansen og hvordan den tilrettelegges for de unge.
I 2022 er han Dansens Dager-ambassadør her hjemme. Nylig danset mer enn 300 breakdance på Operataket i Oslo. Ambassadør Prag og ordfører Marianne Borgen var med på åpningen.
– Hvordan ble du selv introdusert for break?
– Jeg spilte fotball til jeg var 12 år. Det var storebroren min som begynte å danse først. Da jeg så han gjøre en opptreden, ble gnisten tent i meg. Da begynte jeg å dagdrømme om at også jeg kunne få til disse triksene. Spiren var sådd, forteller Oslo-gutten.
Brødrene hadde et forhold som var preget av mye tøysing og slåssing. Men da lillebror spurte om storebror kunne lære bort noen triks, skjedde det noe.
– Jeg var 12, og broren min var fire år eldre. Da jeg begynte å interessere meg for dansen, ble båndet mellom oss tettere. Etter hvert fikk jeg være med ham på trening.
Dårlige holdninger
Det tar tid å bli ordentlig god i breakdance. Det krever at man har riktige holdninger, noe Victor Prag ikke hadde da han startet. Han var mer opptatt av å henge med de kule gutta, og tok ikke treningsarbeidet like seriøst som han burde.
– Det første halvannet året hadde jeg dårlige holdninger, og trente ikke ordentlig. Treneren min, Larry, var dessuten ekstremt opptatt av at vi skulle oppføre oss ordentlig. Han var frustrert over meg, men samtidig så han at det lå et talent langt der inne. Tålmodigheten hans bidro til at vi fant frem det talentet. Det kommer jeg aldri til å glemme, og det er jeg evig takknemlig for, sier Prag.
300 breakere lager liv på Operataket. Foto: Sigrun Drivdal Johnsen / Danseinformasjonen.
I dag har han selv elever, og prøver å videreføre Larrys filosofi.
– Da jeg begynte å trene ordentlig innebar det seks timers trening hver dag. Jeg gjorde leksene på trening. Alt dreide seg stort sett om dansen.
Nytt perspektiv
Etter at han ble så god at han begynte å vinne konkurranser, har også perspektivet på break endret seg: det er gøy å vinne, men i det store bildet er det bare en bonus.
– Dans gir oss noe i hverdagen som vi har behov for, nemlig kreativitet. Tunge dager kan bli lettere. Man trenger ikke å bli verdens beste, utdyper han.
Prag ble med i dansegruppen Floorknights. Der var det mange som brukte dans for å komme seg ut av feil miljø.
– Etter hvert tok alle i gruppa utdannelse. Alle ville gjøre noe positivt. Det handlet ikke lenger om å være den kuleste i gata. I stedet handlet det om å være ærlig med seg selv.
Før han tok dansen var Prag kjent som litt av en villstyring. Noen år senere møtte han tidligere klassekamerater, som kommenterte at han hadde forandret seg.
– Da jeg var 15-16 møtte jeg noen jenter som påpekte at jeg hadde roet meg vesentlig ned. De sa faktisk at de hadde vært redde for meg tidligere.
– Det tok 16 år med hard trening før jeg ble god, sier Victor Prag. Han er rangert som nummer 18 i verden. Foto: Ortenheim Photography.
Energien han hadde da han var yngre, tas imidlertid fortsatt i bruk, men i kontrollerte former.
– Jeg tar den ut i dansen. Min dansestil er litt «kaotisk», noe jeg har utnyttet til å skape en egen karakter, forklarer Prag.
Konkurranseperspektivet
Mange idretter preges av rigide regler. Slik er det ikke i breakdance. Der er danseren i oppvisningsmodus, og kan gjøre nøyaktig det hen vil.
– Det er ingenting som slår den frihetsfølelsen.
Victor Prag begynte raskt å konkurrere. Hans første konkurranse gikk av stabelen bare noen måneder etter at han startet.
– Det var en katastrofe. De andre sa at det var null håp for meg. Så tok det også 12 år før jeg ble ordentlig flink, smiler han.
Sporten utvikler seg stadig. I dag kan elevene hans mer enn han selv kunne, etter kortere tid.
– Jeg manglet muskler, men kompenserte etter hvert med min musikalitet. Jeg skapte en egen karakter med musikaliteten, sier han.
Victor Prag vant sin første konkurranse i 2016. Det var året da ting begynte å flyte. Miljøet i Norge er relativt lite, så Prag måtte ut i verden for å bli bedre. I 2019 var han nummer 18 i verden, basert på rangeringer i ulike forbund og organisasjoner. En 18. plass i en X-Games-liknende konkurranse var viktig for rankinghoppet.
– Hvilke land kommer de beste breakerne fra?
– Det er veldig mange gode i USA, men Russland har hatt den beste rekrutteringen de siste årene.
Nå trener Prag for harde livet på Olympiatoppen, for å komme i best mulig form til å kvalifisere seg til OL.Han tror selv det blir tøft å komme med, men understreker at ingenting er umulig.
Prag i aksjon på Operataket, sammen med andre unge dansere. Foto: Sigrun Drivdal Johnsen / Danseinformasjonen.
Break er en helt ny OL-gren, og derfor har det vært store diskusjoner om reglene. Enkelte dansere har signalisert at de ikke ønsker å delta. Dommerne holder i skrivende stund på med å utvikle systemet, og nærmer seg et opplegg som kan presenteres.
– Dommerne har lang erfaring med arrangementer, og vet hvordan det skal dømmes. Samtidig er det viktig med et tydelig system, slik at resultatene blir rettferdige.
For å komme med til OL må Victor Prag vinne enten EM eller VM, eller komme blant de 36 i verden som skal konkurrere om de 10 siste plassene. Det kan han klare hvis han gjør det bra i kontinentale konkurranser.
Barn og ungdom viktigst
Men det er rekrutteringen av barn og ungdom som er viktigst for Prag. Ikke minst at det legges en trygg arena til rette for dem.
– I fotball er det lett å se hvem som er gode eller dårlige. I breaking handler det ikke nødvendigvis om å bli flink. Dette er jo kunst, og den kan man utøve uten å bli best. Følelsen av å kunne gjøre som man vil gir en frihet til å utvikle sin egen karakter. Det skaper en gledesfølelse. Jeg har hatt flere barn med forskjellige utfordringer på klassene mine gjennom årene. Foreldrene ser at dansen hjelper – mentalt, sosialt, i forhold til skolearbeid. Man kan få mye positivt ut av break. Målet er å få gjøre sin egen greie, og det vil man få positive tilbakemeldinger på. Folk synes det man gjør er kult. Det skaper god selvfølelse og selvtillit, utdyper han.
Da Danseinformasjonen ringte og ville ha Victor Prag som ambassadør, ble han helt satt ut, forteller han.
– Jeg har vært mye inne i idrettsaspektet av dansen, men nå var det kunstdelen jeg fikk anerkjennelse for. Akkurat da tenkte jeg på min gamle trener, Larry, og at jeg har ført stafettpinnen videre. Det var veldig hyggelig å se så mange som 300 breake koreografien min på Operataket, og en ære å bli spurt, avslutter han.