Publikum velger bort kultur: – Det vil kreves en betydelig innsats

– Det vil kreves en betydelig innsats for å få opp besøket generelt.

Det sa blant annet Liv Ramskjær, generalsekretær i Norges museumsforbund, da Samtiden snakket med henne om situasjonen på museene rundt omkring i landet, til tross for at folk har strømmet til Munch og Nasjonalmuseet.

– Mange har nok vent seg litt av med å besøke museene i Norge, dessverre, sier hun.

Dette er en tendens som merkes i de fleste bransjene i kultursektoren:

– Det svinger voldsomt fra måned til måned, sier Kjersti Mo, direktør i Norsk filminstitutt, om besøket på norske kinoer.

44 prosent bruker kulturtilbud sjeldnere

­En undersøkelse Norstat har gjort for NRK viser at 44 prosent av de spurte svarer at de bruker kulturtilbud sjeldnere i dag enn de gjorde før.

Dette skyldes delvis den økonomiske situasjonen: 23 prosent svarer at grunnen er at det er blitt så dyrt, og 12 prosent svarer at de er i en endret økonomisk situasjon.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå har prisene på kulturtjenester steget med rundt 12 prosent det siste året. Det er nesten dobbelt så mye som generelle prisutviklingen på varer og tjenester ellers i samfunnet, som steg med 6,3 prosent i samme periode.

21 prosent oppgir også «endret livssituasjon» som begrunnelse for hvorfor de sjeldnere benytter seg av kulturtilbud.

– Overraskende

Seniorforsker Bård Kleppe i Telemarksforsking uttaler til NRK at det er overraskende høye tall med 44 prosent.

Han trekker frem nye vaner som henger igjen etter pandemien, i tillegg til økonomiske nedgangstider.

Kleppe beskriver kulturopplevelser som et luksusgode som ofte kuttes ut i dårlige økonomiske tider:

– Det har vært oppgangstider og folk har hatt mye penger. De har gått ut og sett forestillinger. Dette er i ferd med å snu med andre økonomiske tider og det kan ramme kulturlivet ganske hardt fremover, sier Kleppe.

Endrede vaner

Flere i kultursektoren opplever et publikum med nye vaner.

Både NFI og bransjeorganisasjonen Film & Kino forteller om nye tendenser hos kinopublikummet.

– De store filmene gjør det veldig bra, og det lover godt med tanke på at folk gjerne vil se film sammen på kino. Vi ser også at det er godt besøk på en god del norske filmer, og samlet gjør norsk film det bedre enn de utenlandske, sier Kjersti Mo til Samtiden.

– Likevel er det noen bekymringer knyttet til at det er vanskeligere for en del små og mellomstore filmer. Lansering av slike filmer krever mye mer av både produsenter, distributører og kinoer, for å nå frem til publikum. Så det må nok tas med i beregningen fremover.    

Norske kulturhus opplever også et publikum med nytt kjøpsmønster:

– Våre medlemmer melder om de samme tendensene over hele landet: Publikum venter med å kjøpe billetter til forestillinger, sier daglig leder Nina Hodneland.