Oppstandelsens morgen
I Alstadhaug var skikken at låvegulvet påskemorgen måtte være sopt, for Jomfru Maria skulle danse der. På Sørlandet fortalte de at påskemorgen danset Maria med solen på et sølvfat. Og i Telemark het det at solen danset i glede over Jesu oppstandelse. Frelseren seiret over døden, våren begynner; det er tid for å danse!
Jesus Kristus sto opp av graven. Med dette budskapet begynte den kristne kirke. En gang i historien ble det av guddommelig bestemmelse snudd opp ned på naturlovene: en død mann kom tilbake til livet. Denne ytterst radikale påstanden er kristendommens kjerne. Påsken er feiringen av oppstandelsen. Guds sønn hadde gått smertens vei for å gjenopprette menneskets kontakt med det guddommelige, lidd og dødd, og i dag, den tredje dag, våknet til nytt liv.
HØR PODKASTEN HER:
Det var forskjellige syn på oppstandelsen. Én retning, som skulle få innflytelse rett etter Kristi død for så å forsvinne helt, var gnostikernes. Jøder og kristne hevder at en avgrunn skiller mennesket fra Gud. Gnosis betyr kunnskap, innsikt, intuitiv selverkjennelse. Gnostikerne ser Jesus som en veileder for tilgang til åndelig forståelse. Når opplysningen når frem, er den opplyste blitt ett med det guddommelige. Av deres tekster, noen av dem alternative evangelier, som Filip-evangeliet og Maria-evangeliet, gjenfunnet først på 1900-tallet, karakteriseres bokstavtro på jomfrufødselen og legemets oppstandelse som naive misforståelser.
Johannesevangeliet i bibelen beskriver Maria som gråter ved Jesu grav, og plutselig får se Jesus. Han ber henne gå tilbake til disiplene og si at han vil nå fare opp til Gud. Det gjenfunne Mariaevangeliet fortsetter historien:
«Hun gikk av sted og fortalte det til dem som hadde vært med ham, og som nå sørget og gråt. Men da de fikk høre at han levde, og at hun hadde sett ham, trodde de det ikke.»
Peter og Andreas sier da at hennes lære har «fremmede tanker» og latterliggjør tanken om at hun virkelig har sett Herren i sin visjon.
Er dette en gjenspeiling av den første kampen mellom gnostikerne og de tradisjonelle kristne? Vel, her er det mange usikkerhetsmomenter, og vi leser gjerne våre egne hypoteser inn i det meste.
Uansett: Sporene etter Maria Magdalena slutter her. Det var den andre Maria, Jesu mor, som i tradisjonen danset med solen i glede.
Fortellingen om oppstandelsen har preget vår kultur mer enn noen annen fortelling. Dikteren Pär Lagerkvist skjærer igjennom diskusjonen om legende eller faktum da han tar myten til seg som sin egen:
Oppstandelsens morgen, da jeg våkner blendet av lys.
Oppstandelsens morgen da jeg ut av strålende himler
ser den gud nedstige som jeg har fornektet,
og som, siden han har latt mine øyne bli blendet
av hans åsyn, i evigheters evighet
skal være skjult for meg, den som hungrer.