Per Arne Kalbakk er etikkredaktør i NRK og medlem i Norsk Presseforbunds såkalte 4.9-utvalg, som skal vurdere endringer i Vær Varsom-plakatens punkt om omtale av selvmord.
Anne Liv Ekroll / NRK
Ny rapport: Mediene unngår å dekke selvmord på grunn av usikkerhet
En ny undersøkelse viser at det fortsatt er usikkerhet blant journalister om omtale av selvmord.
1.630 medlemmer i Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening har besvart en undersøkelse om dekning av selvmord, ifølge Medier24.
Der svarer en av tre at de sjelden dekker selvmord, fordi de er usikre på presseetikken.
LES OGSÅ: Temaet i Samtiden 2-2023 er selvmord
Ønsker endring
Bakgrunnen for undersøkelsen er at «fireni-utvalget» skal vurdere revidering av punktet som omtaler selvmord i pressens etiske regelverk, Vær varsom-plakaten.
– Selvmord er et betydelig samfunnsproblem som mediene bør møte med mer åpenhet, ikke mindre. Men det er heller ikke uten betydning hvordan mediene velger å omtale selvmord.
Det skriver Per Arne Kalbakk i teksten «Den vanskelige åpenheten» i siste nummer av Samtiden. Han er medlem av dette utvalget, og etikkredaktør i NRK.
Han forteller at han har sett journalister legge bort saker om viktige temaer som burde vært belyst, fordi de er redde for å gjøre dette på feil måte.
Punkt 4.9 i Vær varsom-plakaten er som følger:
«Vær varsom ved omtale av selvmord og selvmordsforsøk. Unngå omtale som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. Unngå beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger».
Undersøkelsen viser at tre av fire journalister og redaktører mener det bør være et eget punkt om selvmord i Vær varsom-plakaten, men de fleste av disse mener dagens paragraf bør endres fordi den skaper usikkerhet.
Tidligere tabu
Selvmord som samfunnsproblem omtales i en helt annen grad i norske medier i dag enn det som var tilfellet for 10–20 år siden, ifølge Kalbakk.
– Da jeg begynte som journalist i NRK tidlig på 1990-tallet, var det to ting jeg lærte om medieomtale av selvmord. For det første: Vi skulle i utgangspunktet ikke omtale dette i det hele tatt, skriver Kalbakk blant annet.
– For det andre: De gangene det ikke var mulig å la være å omtale slike hendelser – for eksempel hvis en leteaksjon etter en savnet person, som vi tidligere hadde omtalt, endte med at vedkommende ble funnet og hadde tatt sitt eget liv – omtalte vi saken med vendinger som at den det gjaldt var blitt funnet død, og at politiet «ikke mistenkte at det lå noe kriminelt bak dødsfallet», skriver han videre.
Selvmord var ifølge ham noe i nærheten av et absolutt tabuområde for mediedekning.