Per Hillestad spiller med Lava for siste gang: – For meg er det en avskjedskonsert, men ikke for dem

­Hillestad har etter eget utsagn sett flere stjerners bakhoder enn de fleste, der han har sittet på trommekrakken i Lava i 46 år. Bandet har aldri gitt seg, selv om det har vanket pauser.

– For meg er det en avskjedskonsert – men ikke for dem, sier den legendariske trommeslageren, som rett og slett bestemte seg for å slutte i bandet han og Svein Dag Hauge startet «for å spille for gøy».

– Motivasjonen er der ikke lenger. Etter 46 år i samme bandet kan det være greit med nytt blod for Lava også. Jeg var med på å fullføre den nye Lava-platen som kommer i februar – og da er det et greit og udramatisk sted å avslutte for min del.

Spurte Randy Crawford

Det nye og tiende albumet «X» inngår i en stor samleboks med 11 CD-er, der alle Lavas utgivelser helt fra den selvtitulerte debuten i 1980 inngår. «X» slippes på vinyl til sommeren med sine 11 nye sanger.

– Nå slutter vi ikke før det er slutt av naturlige årsaker, sa Lava-frontmann Egil Eldøen til NTB forrige gang de slapp album.

Lava anno vår tid - frem til 15. januar - består av Svein Dag Hauge (gitar), Per Hillestad (trommer), Egil Eldøen (vokal), Kåre Kolve (saksofon), Jonny Sjo (bass) og Frode Mangen (keyboard). Foto: Eilif Stene NTB kultur

Lava-konserten 15. januar arrangeres av Norske albumklassikere, som går inn i sitt andre år. Det skal feires med en konsert med Lava og et par av de utallige artistene som bandet har spilt med gjennom årtiene – nærmere bestemt Ketil Bjørnstad og Olav Stedje.

– Vi inviterte Randy Crawford til å komme også, men hun har lagt opp etter å ha fått slag i 2018. I stedet har vi med oss Norges egen souldronning Sisi, som skal hoppe etter Anette Sagen, sier Christer Falck, drivkraft i Albumklassiker-prosjektet. Det blir også et lite bokbad, for det kommer også bok om Lava-utgivelsen «Fire» fra 1984, bandets fjerde album som gikk inn på andreplass på listen.

Toto og Lava «lov» igjen

– Ingen band har vært så uglesett som band som Lava. Musikkpolitiet på 80-tallet hatet alt som var «flinkt», mens alt som var rufsete var greit. Lava startet som Norges svar på Toto og har spilt på flere hundre norske plater som band for Tom Mathisen, Trond Granlund, Marius Müller, Olav Stedje, Gudny Aspaas, Anita Skorgan, Trond Viggo, Dollie, Prima Vera, Alex, Stein Ove Berg, Ketil Stokkan og Jannicke med flere. Samtidig var deres fire-fem første soloalbum klassikere i AOR-sjangeren, anerkjent over hele verden, fyrer Christer Falck løs.

Han mener noe skjedde for ti år siden.

– Da fikk yacht- og vestkystrocken en litt høyere anseelse, og det ble plutselig lov å si at man likte Toto. Dermed er Lava litt hipt igjen, etter å ha vært så uhippe som de var på 90-tallet.

– Folk syntes det var bra

Selv bare ler Per Hillestad av hvordan bandet «ikke var så populært», som han sier, blant musikkjournalistene.

Olav Stedje (t.v) blir blant gjestene på Lava-konserten neste uke, her representert ved gitarist Svein Dag Hauge. Foto: Gitte Johannessen / NTB

– Vi spilte på masse plater og ble kalt «den nye studiomafiaen». Det var visst veldig negativt, og de hevdet gjerne at alt låt likt med samme kompet. Det vil jeg nå ikke jeg si. Uten sammenligning for øvrig var Toto gjennom akkurat det samme. Jeg husker da vi overtok etter Popol Ace, som hadde backet mange før oss. Terje Methi, bassisten i Popol Ace, sa til meg: «Bare vent, nå er det deres tur til å få høre».

– Og likevel gjorde dere det?

– Vi hadde en jobb å gjøre, som vi ville gjøre så bra som mulig. Det gikk ganske fort i studio, og det låt bra, syntes folk – og det var jo de som hyret oss. Noe riktig må vi ha gjort! sier han underfundig. Om «flinkis-merkelappen» Lava fikk bemerker Hillestad mildt ironisk:

– Ville du ha hyret inn en rørlegger som ikke gjorde ordentlig arbeid?

Historien vil ha det til at Ole Paus på et datidig møte for musikkbransjen holdt en tale der han sto opp for Lava og sa noe sånt som at «det må ikke være galt å være flinke til å spille».

– For bra, sier Bjørnstad

– At de fikk motstand i pressen skyldes at de var for bra, for internasjonale og ikke hev seg på New Wave-bølgen. Smakstyranniet levde i beste velgående den gangen også, sier Ketil Bjørnstad. Og påpeker at mens mange av datidens stjerner er fullstendig glemt, består Lava og har trofaste fans over hele verden.

– Møtet med Lava-gjengen tidlig på åttitallet var et enormt løft for meg. Vi gjorde «Aniara», «Mine dager i Paris», «Människors makt» med Lill Lindfors) og «Natten» sammen. Det låter kanonbra 40 år etter! sier Bjørnstad, som muntert legger til at han synes Lava «er enda bedre enn Toto» og at det «ikke finnes mer proffe og kreative musikere».

Ketil Bjørnstad, Olav Stedje, Tom Mathisen og Sisi - som rykker inn i Randy Crawford sted - er gjester på Lava-konserten 15. januar på Rockefeller. Bak står prosjektet Norske albumklassikere. Foto: Handout

Christer Falck mener Norske Albumklassiker-prosjektet, der det hentes frem plater fra fortiden som digitaliseres og folkefinansieres, er et «et korrektiv til den etablerte musikkhistorien som musikkjournalistene står for».

– De kårer gjerne de samme albumene til tidenes beste, gang på gang. Men hos oss er folket med på dette, og det er musikken som teller. Dermed har artister eller band som ble glemt i sin samtid, fått en ny vår.

– Band uten egoer

Per Hillestad sier Lava har et trofast publikum hele tiden.

-Vi har hatt bra med folk når vi har vært ute og spilt. Det er den generasjonen som fulgte oss med opp, og nå har de som foreldre fått med seg barna sine. Jeg har inntrykk av at det er mange folk som ser tilbake til 80-tallet med glede, sier Hillestad, som langt fra skal slutte som trommeslager.

– Det har jeg ikke råd til! Jeg blir tunghørt minstepensjonist, så jeg må spille. Det blir med noen småprosjekter, og så vil jeg også gjøre andre ting som frilans.

Ifølge Falck har det at Per Hillestad slutter i Lava fått internasjonal oppmerksomhet.

– Han har en enorm standing blant internasjonale – og norske – trommeslagere, sier plateutgiveren og forlagsmannen, som har sin personlige teori om hvordan Lava har klart å holde det gående så lenge:

– Lava har vært preget av lite egoer. De er bare opptatt av å spille, og at det skal låte best mulig. En lagånd i beste forstand.