Egnethet framfor kvalitet ved ansettelser

­Men jevne mellomrom oppstår det diskusjon om hva kvalitet betyr som kriterium for hvem som skal få støtte fra de 60 ordningene som Kulturrådet forvalter. Den siste runden handlet om at Ingeborg Solbrekkens bok om hva som skjedde med familien til jødiske Hans Salomon, ikke er blitt innkjøpt til landets biblioteker.

Den store debatten i fjor var knyttet til at Traavik Info som satte opp forestillingen «Sløserikommisjonen», ikke fikk støtte. Samtiden omtaler disse sakene her. 

Kvalitetskravene som legges til grunn er ikke utdypet, og det ikke gis begrunnelser for vedtak. Dermed er det duket for debatt om hemmelighold, inhabilitet og kameraderi.

For noen år siden ga Stortinget beskjed til Kulturrådet om at kvalitetsbegrepet ikke måtte tolkes slik at kor med amatørsangere ikke kunne få støtte. Det ville i så fall ha rammet landets kirkekor.

Nå blir Den norske kirke kritisert for ikke å legge stor nok vekt på kvalitet og faglige krav ved ansettelse i musikkstillinger.

Domkantor i Nidarosdomen kan sies å være den viktigste, eller det er vel mer riktig å si mest prestisjefylte, kulturstillingen i Den norske kirke. Da stillingen ble lyst ut, meldte deg seg 18 søkere fra åtte land. Flere av søkerne hadde tung internasjonal erfaring.

Fem søkere ble innkalt til intervju og prøvespilling. Innstillingskomiteen var bredt sammensatt, blant annet med en professor ved Norges musikkhøgskole.

Det endte med at Brita Sjøberg fikk jobben. Hun er svensk og kom fra stillingen som kantor i nabomenigheten Bakklandet og Lademoen.

I et brev til Trondheim kirkelige fellesråd kritiserer en av tungvekterne i norsk og europeiske kirkemusikk, Jon Laukvik, ansettelsen.

-Jeg driver ikke en kamp mot enkeltpersoner, men jeg kan ikke sitte stille og se på utviklingen. For meg dreier dette seg om hvilken status kirkemusikken skal ha i Den norske kirke. Når kirken blir gjort til et kulturhus, skjer det noe med kirkemusikken og dens posisjon, sier han til Vårt Land.

Laukvik betegner ansettelsen som feilslått og peker på at den var vakt forbauselse i det internasjonale kirkemusikkmiljøet. Han mener det må være lagt mer vekt på personlige preferanser enn faglig kvalitet.

Daglig leder i Nidarosdomen, Gunn Karlsaune, sa til Vårt Land da ansettelsen ble kjent at personlig egnethet var et viktig kriterium for ansettelsen.  Dette sto også utlysningsteksten.

I seks av syv utlysninger av kirkemusikkstillinger stilles det ikke bindende krav om utdanning skriver Vårt Land.

-Det finnes en holdning om at «alle kan drive med musikk». Vi kan ikke akseptere at kirken foretrekker lavere utdannede folk i musikerstillinger, enten av økonomiske årsaker eller fordi de tro de som har lært seg å spille piano på gutterommet fungere bedre ei menigheten, sier forbundssekretær i Creo, Thor Henning Isachsen.

Begynnerlønnen for en organist uten utdanning er 331 000 kroner. En med mastergrad starter på 536 000.

I tjenesteordningen som Kirkemøtet har vedtatt, heter det at kantorer skal ha utdanning på bachelor-nivå, men dette er ikke fellesrådene forpliktet på.

I praksis kan fellesrådene avgjøre hva de vil legge vekt på. De kan ansette en organist som de mener er «mer enn flink nok»  og som får lav lønn, eller en eldre med mye utdannelse og erfaring som får en høy lønn.

Det er mangel på folk med utdannelse innen kirkemusikk. Det kan bli enda færre som utdanner seg til kirkemusikere dersom det i praksis legges lite vekt på utdannelse,

Det er delte meninger i Den norske kirke. Det er som mener den kirkemusikalske tradisjon må føres videre og ha en sentral plass. Det tilsier at det er de med utdannelse og mest erfaring som må ansettes.

Andre mener det viktigste er å få tak i en organist som spiller godt nok og som kan engasjere seg på flere områder i menigheten. De vil legge mer vekt på personlig egnethet og allsidighet som musiker framfor spisskompetanse innen orgelspill.