Jurist: – Det er helt uakseptabelt at de får definisjonsmakten

I morgen skulle forlaget Legatum Publishing arrangere samtale og pressekonferanse med den franske forfatteren Renauld Camus på Deichman Bjørvika. 

Det var det mange som ikke likte, blant annet Deichman-ansatte, som ba biblioteket avlyse arrangementet. Bakgrunnen er at forlaget anklages for høyreekstremisme.

Biblioteksjef i Oslo, Knut Skansen sa først at han ikke kan nekte utlån av rommet og viste til at det er organisasjonsfrihet og ytringsfrihet i Norge.

– Jeg kan ikke, ut ifra Grunnloven, bedrive forhåndssensur, sa han da.

Bibliotekene låner ikke bare ut bøker, de låner også ut lokaler. Begge deler er et ledd i oppfyllelsen av Grunnloven § 100, 6. ledd: Å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.

Begrunner avslaget med frykt for uro

Men så snudde han. I eposten til Legatum, som Samtiden har fått tilgang til, begrunner biblioteksjefen det på denne måten:

«Min vurdering, som biblioteksjef, er – basert på den informasjonen jeg har – at det med sannsynlighet vil bli så mye uro i biblioteket at jeg må gjøre en avveining mellom Legatums reservasjon av rommet for sitt arrangement, og hensynet til de anslagsvis 1000-1100 andre brukerne av biblioteket som vil være til stede på dette tidspunktet.»

Dette er det flere som reagerer på.

– Hvis offentlig sektor skal befolkes av ledere som Knut Skansen ved Deichman i Bjørvika, må vi regne med dårligere kår for ytringsfriheten framover, skriver Samtiden-redaktør Magne Lerø i en kommentar.

Subjekt spør på lederplass «Skal vi virkelig la kommunister diktere programmet på våre offentlige bibliotek med begrunnelse i at folk må beskyttes mot 'farlige ideologier'? Tragisk».

Samtiden har vært i kontakt med Deichman, som sier at Skansen ikke kan si noe mer om denne saken, men viser blant annet til innlegg han tidligere har publisert på Facebook.

– Demokrati og ytringsfrihet er vanskelig til tider. Det gjør også vondt av og til. Det er det vi av og til står i når biblioteket skal realisere sitt lovpålagte samfunnsoppdrag. Da er denne type debatter viktige, skriver han blant annet der.

Juss og «mobbens veto»

I en ny episode av podkasten «Takk og lov med Anine Kierulf» tar Kierulf, jurist og førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet i Oslo, opp nettopp denne saken og snakker om jussen i denne typen problemstillinger.

Oppfyllelsen av Grunnloven § 100, 6. ledd, å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale, er grunnleggende for bibliotekene. Kierulf forklarer dette punktet og går også inn på et par andre saker der biblioteket har nektet noen å avholde arrangement.

Hun viser til begrunnelsen til Skansen og sier at problemet med dette ikke er at den ikke er forståelig eller akseptabel. Problemet er at det å stoppe lovlige ytringer i et rom fordi motstemmene vil skape en uholdbar situasjon på stedet, minner om det som omtales som «heckler's veto», altså «mobbens veto».

Motdemonstrantene truet med å gi uttrykk for motstanden på en måte som biblioteksjefen så på som uforenlig med øvrig biblioteksdrift. Arrangementet ble ikke avlyst på grunn av den kontroversielle boken, men fordi motdemonstranter truet med bråk, og at det ville kunne gå for mye ut over andre biblioteksbrukere.

Kierulf understreker at både Legatums arrangement og motdemonstrantene har lov til å ytre seg, men at ingen av disse ytringene kan umuliggjøre den andres ytringer.

Hun forklarer uttrykket «heckler's veto» med at den som «heckler» ikke er villig til å gi andre den samme friheten. De som steller i stand bråk hindrer lovlige ytringer. I tillegg gjør man at de som ville høre på dem, av både meningsfeller, men også av meningsmotstandere og andre, ikke får den muligheten.

– Den typen «mobbopptreden» er ikke bare en måte å hindre andres tilgang til den samme friheten som du selv mener deg berettiget til, men også en måte å hindre dine medborgere sin informasjonsfrihet,  deres mulighet til å høre og selv få gjøre seg opp en mening om hvordan de skal reagere på det de står overfor, sier hun blant annet i podkasten.

– De får definisjonsmakten over hvilke ytringer som kommer frem. Det er helt uakseptabelt. Vi lever i en rettsstat der det er retten som styrer. Dette er en situasjon der vi lar makt bli rett, og det fungerer dårlig i et rettsstatlig demokrati, sier hun.

Hun understreker også at bibliotekene må passe på sin egen virksomhet og de andre brukere, og at de ikke kan ta hele samfunnets ansvar for ytringsfrihet på sine skuldre.

Kierulf tenker videre høyt om det er noe vi kan lære av denne hendelsen som kan brukes av biblioteker og politikere til å håndtere lignende situasjoner bedre neste gang. Hun spør for eksempel om det kunne vært aktuelt at biblioteket hadde tilleggslokaler, et annet sted, slik at denne typen arrangementer ikke ville gått utover andre brukere.