«Urovekkende utvikling» i sysselsettingen i kulturlivet

Kulturrådet har som en del av gjenoppbyggingsprosjektet nylig publisert et omfattende notat om kultursektorens økonomi under pandemien.

Der kommer det blant annet frem at sysselsettingen i kultursektoren kan ha gått i retning av færre ansettelser og flere selvstendige og frilansere i løpet av pandemien.

– Det er urovekkende dersom utviklingen mot flere frilansere og færre ansatte får fortsette, sier Kristin Danielsen, direktør i Kulturrådet.

– Et liv som frilanser betyr gjerne lavere lønn, færre sosiale rettigheter og mer ustabilitet for enkeltkunstnere og andre små aktører i sektoren. Det er det motsatte av de de trenger nå.

Ingen nedgang i sysselsetting

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå er det ikke noe som tyder på at pandemien har ført til nedgang i sysselsettingen innenfor kulturlivet generelt.

Men det er en endringen i sysselsettingsmønsteret i sektoren, spesielt innen musikk og scenekunst: Andelen av de sysselsatte som hadde sitt hovedarbeidsforhold i et enkeltpersonforetak, i motsetning til å være ansatt, økte med 25 prosent fra 2019 til 2020.

Kulturrådet skriver at dette sannsynligvis også er en av forklaringene til at sysselsettingen har holdt seg stabilt høy gjennom pandemien: Andelen som er ansatte i aksjeselskaper og lignende går ned, mens det blir flere som driver enkeltpersonforetak.

Skjev fordeling

Funnene viser også at mye av den økonomiske støtten under pandemien gikk til svært få aktører.

Under pandemien vedtok Stortinget flere tiltak som skulle kompensere for tapte inntekter, som kompensasjonsordningen for kulturlivet, som var klar i starten av april 2020, og stimuleringsordningen, som kom på plass høsten 2020. Totalt ble det bevilget seks milliarder kroner til kultursektoren i årene 2020-22, og to tredjedeler av midlene ble fordelt gjennom disse nyopprettede kulturordningene.

En gjennomgang Kulturrådet har gjort av de to koronaordningene viser at relativt få aktører fikk store andeler av tildelingene i begge ordningene. Til sammen har 2831 mottakere fått støtte gjennom kompensasjonsordningen eller stimuleringsordningen, eller begge. Samtidig viser tallene at de 15 aktørene som har mottatt mest støtte gjennom de to ordningene, til sammen har mottatt 26 prosent av de samlede tildelingene.

Danielsen forklarer dette med hvordan kultursektoren er innrettet, «med mange små aktører og noen store motorer», sier Danielsen.

Hun legger til at ordningene har nådd målet:

– Nemlig å unngå konkurser, opprettholde aktivitet og sørge for at sektoren kommer seg gjennom pandemien. Nå står hele verdikjeden i kultursektoren klare til å levere en etterlengtet festivalsommer og en rekke andre spennende kulturopplevelser. Det hadde ikke vært mulig uten disse ordningene.

Mindre enn ti prosent til enkelpersonforetak

Den gjennomsnittlige tildelingen gjennom kompensasjonsordningen er på 900 000 kroner, og for stimuleringsordningen er den på nesten 1,4 millioner kroner. Samtidig viser tallene at medianbeløpet for begge ordninger ligger på rundt 200 000 kroner, noe som betyr at det er noen få store aktører i sektoren som trekker gjennomsnittet opp. Dette gir en ujevn fordeling av midlene i sektoren.

Blant mottakerne av tildelingene av kompensasjons- og stimuleringsmidler fins både enkeltpersonforetak, som i større grad representerer enkeltkunstnere, og aksjeselskap, som består av større og mindre bedrifter i kultursektoren, blant annet de store kulturarrangørene.

Funnene i notatet viser at mer enn 90 prosent av tildelingene, gjennom både kompensasjonsordningen og stimuleringsordningen, gikk til andre selskapsformer enn enkeltpersonforetak, hovedsakelig aksjeselskaper. Enkeltpersonforetak utgjorde 40 prosent av mottakerne i kompensasjonsordningen og mottok til sammen 6 prosent av tildelt beløp, mens de utgjorde 25 prosent av mottakerne i stimuleringsordningen og mottok til sammen 5 prosent av tildelt beløp.