Scenekvelder / handout
– Situasjonen har aldri vært mer håpløs enn den er akkurat nå
Det er nok en gang varslet nye lettelser i koronatiltakene. Kulturbransjen forteller om en håpløs situasjon og har klare krav til kulturministeren.
14. januar presenterte regjeringen flere lettelser i smitteverntiltak, og uka etter økte regjeringen publikumsgrensen ytterligere, fra 200 til 1.500 på arrangementer med faste tilviste plasser. Men fortsatt er det mange krav som gjelder, noe som gjør at de nye lettelsene ikke har noen særlig betydning for mange av arrangørene.
Publikum må for eksempel deles inn i kohorter på inntil 200 personer, det må være minst to meter mellom kohortene hele tiden, og hver kohort skal ha tilgang til separate toalettfasiliteter og ha egne områder for eventuelle tilbud om garderober og servering. Ellers kan maks 50% av besøkskapasiteten utnyttes, og arrangør skal sørge for at alle kan holde minst én meter avstand hele tiden.
Oslo Konserthus og Operaen får for eksempel kun plass til 400 gjester med gjeldende regler. Årsaken er at de ikke har nok toaletter.
Dette har ført til massiv kritikk, og nå har regjeringen varslet at det vil komme ytterligere lettelser neste uke.
Krever mer forutsigbarhet
KulturPlot har spurt flere arrangører om hva de forventer og hva som er viktigst for dem at endres når de nye lettelsene blir presentert.
Kenneth Fredstie, markeds- og kommunikasjonsdirektør i Den norske Opera & Ballett, sier at de har forhåpninger om at de spesifikke kravene til kohorter bortfaller.– Disse har gitt oss, og mange andre i kultursektoren, store praktiske utfordringer, og gjør at vi ikke kan åpne halv publikumskapasitet på våre forestillinger som de overordnede arrangementsreglene nå tilsier. Dette er det viktigste på kort sikt, sier han, og legger til:
– Kohortkravet som nå gjelder kommer på toppen av kravene om redusert kapasitet, avstand, munnbind og alle andre smitteverntiltak som gjelder ellers i samfunnet. Vi håper også at regjeringen neste uke ser litt fremover og antyder hvilke neste steg de ser for seg i den videre gjenåpningen og normalisering. Vi forstår at viruset er uberegnelig, men gitt det vi nå vet om pandemien håper vi på signaler som går lenger enn én til to uker.
Markeds- og kommunikasjonssjef i Stavanger Konserthus, Grete Straume, sier at de egentlig tar det for gitt at kravet om kohorter og antallsbegrensningen for publikum oppheves, slik at de kan forholde oss til det som gjelder i samfunnet forøvrig.
Uavhengig av om det blir full åpning eller ei, er de opptatt av to saker, forteller hun:
– Det ene er stimuleringsordningen. Ordningen har vært og er den aller viktigste forutsetningen for at vi har kunnet ha aktivitet under pandemien. Foreløpig gjelder den kun ut februar. Ordningen må forlenges, og den må også utvikles til å være rettighetsbasert når det gjelder tildeling. Nå råder det en mangel på langsiktighet og forutsigbarhet som gjør at usikkerheten i bransjen er stor. Mange band og artister tør rett og slett ikke å ta sjansen på å spille.
Hun forteller at de i Stavanger konserthus i januar hadde 26 avlyste eller utsatte arrangement. Kun tre konserter har blitt eller blir gjennomført, alle med Stavanger Symfoniorkester som har fast tilholdssted hos dem. Hun legger til at det kommersielle markedet for tiden er ikke-eksisterende.
– Det andre er å få på plass en gjenoppbyggingsplan for kulturlivet. Det er på høy tid å konkretisere en slik plan og hva den kan inneholde av økonomiske kompensasjonsordninger som gjør usikkerheten fremover mindre. Vi gleder oss enormt til å komme skikkelig i gang igjen, og gjøre det vi kan best; samle artister og publikum til felles gode opplevelser. Det blir bli enklere hvis summen av usikkerhet blir redusert, sier Straume.
Ann Elisabeth Wedø, direktør i Olavshallen, er også opptatt av forutsigbarhet og at kulturbransjen blir behandlet som andre næringer.
– Jeg forventer at de særlige kravene for kulturnæringen utgår, og at vi får de samme kravene til smitteverntiltak som andre næringer. Det betyr at dersom krav til én meters avstand fortsatt blir gjeldende på generell basis, så forholder vi oss til det, vi også. Uten noen begrensninger om maks antall, maks kapasitet, særlige krav til fasiliteter som toaletter, garderober, og så videre. Og at vi skal drive innenfor smittevernfaglig forsvarlig drift, selvsagt, sier hun, og legger til:
– Så er det viktig for oss, dersom det ikke blir full åpning, at de kan gi forutsigbarhet i tiltakene framover. Både for artister og management, for konsert- og kulturhusene, for scenearbeidere og alle i verdikjeden. Vi trenger å få tilbake framtidstroen, og at dette er yrker det faktisk går an å satse på og leve av. Så er det viktig at myndighetene kommuniserer rundt åpningen på en slik måte at publikum trygges på at det er greit å gå på konserter og andre arrangementer.
– Stenges ned av en regjering som ikke sørger for støtteordninger
Kulturbransjen gikk for et par uker siden ut med tall som viste at svært få som har vært på kulturarrangementer er rapportert smittet. Ingen har vært rapportert videresmittet på arrangementene, ifølge Folketeateret. Tallene var hentet fra 12 store kulturscener, blant annet Grieghallen, Stavanger Konserthus, Olavshallen, fra mars 2020 til nå.
– Vi forventer at teatrene kan åpne for fullt, mer eller mindre, og at vi kan styre dette med smittevern selv, sier Karianne Jæger, produsent i Scenekvelder i Folketeateret.
– Både fordi vi har vist oss tilliten verdig gjennom to år, og fordi vi har lagt frem tall som viser at selv med åpne teatre i en pandemi, er det ikke der smitten skjer.
Hun mener vi må se til Danmark og resten av Europa og høre på FHI som sier at tiltakene er mer inngripende enn de har effekt i å hindre smitte.
Jæger er også opptatt av at støtteordningene må komme på plass.
– Slik det er nå, finnes det, dessverre, ingen støtteordninger som fungerer. Vi har en stimuleringsordning som åpner saksbehandlingen denne uka, og saksbehandlingen skal ta over en måned, ifølge Kulturrådet. Og så har vi kompensasjonsordning som ikke er operativ ennå, og ingen vet egentlig helt hvordan den ser ut etter høringa, eller når den kommer, sier hun.
– Vi stenges ned av en regjering som heller ikke sørger for at det finnes støtteordninger. Situasjonen har aldri vært mer håpløs enn den er akkurat nå, sier hun.
– Jeg forventer at kulturministeren tar ansvar for dette og får på plass støtteordninger som fungerer.
Mest opptatt av sete-kravet
For Den Nationale Scene i Bergen har kravet om ett sete mellom publikummere mest å si.
– For DNS sin del vil den største endringen være når kravet til ett sete mellom publikum oppheves. Vår største scene har makskapasitet på 450. Endringer i antall tillatt i salen påvirker derfor ikke DNS i stor grad. Blir kun en mindre endring fra 200 til ca 220 i salen på Store Scene dersom setekravet opprettholdes. De to andre scenene våres berøres ikke av antall, kun setekravet, sier Helga Magnussen, markedssjef i Den Nationale Scene.
Anika Mackenroth, kommunikasjonssjef i Hålogaland Teater, sier de håper på betydelige lettelser, men at de ikke blir forundret om meteren og munnbind ble videreført en stund til.
– Vi kan ikke øke publikumskapasiteten i våre saler så lenge det må være ett ledig sete mellom kohortene og dermed vil vi være like langt. Først når vi får lov til å bruke alle setene igjen vil vi begynne å nærme oss normal drift.
– Vi er nødt til å spille for halv sal så lenge kravet om ett sete mellom kohortene består. Munnbind lever vi fint med, også inne i salen, hvis det kan hjelpe oss med å dempe smittespredningen, sier hun.
Hun er i likhet med Wedø i Olavshallen opptatt av at det ikke nødvendigvis er slik at publikum kommer til å strømme til kulturarenaene selv når det åpnes.
– Undersøkelser viser at deler av vårt publikum vil være tilbakeholdne med å oppsøke kulturarenaene til de føler seg helt trygge igjen. Vi må være forberedt på at det kan ta tid å få dem tilbake. Noen står og nærmest skraper på døra, men andre vil nok være avventende så lenge det er mye smitte i samfunnet. Det kan ha store konsekvenser for teatrets inntekter i år, selv etter en full gjenåpning, sier Anika Mackenroth, kommunikasjonssjef.