Flere er sterkt kritiske til fordelingen av støtte

I år er det 50 år siden avkriminaliseringen av homofili i Norge, siden Straffelovens paragraf 213 ble opphevet. Det markeres med Skeivt kulturår.

KulturPlot har tidligere skrevet om at Kulturrådet fikk 264 søknader da de skulle fordele fem millioner kroner til tiltak og arrangementer til Skeivt kulturår. Av disse fikk kun 25 støtte, altså en innvilgelsesprosent på under 10.

Dette har blitt kritisert fra flere hold.

Siden ble det kjent at Kulturdepartementet bevilger 500.000 kroner ekstra som skal gå til organisasjonen FRI – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, som planlegger en informasjonskampanje spesielt rettet mot ungdommen og unge voksne, og tidligere denne uka ble det kjent at Kulturrådet har fått i oppdrag å fordele ytterligere fem millioner kroner til tiltak og arrangementer til markeringen.

Eventuelle søkere som ikke nådde frem i forrige runde, må søke på nytt hvis de ønsker å fremme en ny søknad. Søkere som fikk tilskudd i forrige runde, kan også søke i denne runden.  

Etterspør tilskudd til aktører på grasrotnivå

– Jeg har vært utrolig opprørt, sa rådgiver ved Senter for likestilling ved Universitetet i Agder, Tonje Kristin Moser, til Forskerforum etter den forrige tildelingen.

Hun hadde selv sendt inn to søknader, som hun fikk avslag på. Men det var ikke avslaget som gjorde Moser mest opprørt:

– Endelig kommer det en utlysning for skeiv kultur fra det offentlige, og det kommer fordi vi skal feire at det er 50 år siden staten avkriminaliserte skeives eksistens som skeive, og så blar de opp med fem millioner!

Hun mente at det er lite hvis man sammenligner med andre jubileumsår, og påpekte at aktører som Oslo kommune, som har fått støtte, burde finansiert Skeivt kulturår selv eller fått støtte over statsbudsjettet.

Hun reagerte også på at midlene gikk til etablerte institusjoner og etterspør tilskudd til aktører på grasrotnivå.

Ibsen-året fikk eksempelvis 19 millioner kroner i 2006.

– Bør ikke disse uansett programmere skeivt?

Bassel Hatoum er styreleder i Skeiv Verden, som er en nasjonal interesseorganisasjon for LHBTIQ+ personer med minoritetsbakgrunn. Han deler denne oppfatningen og mener millionstøtten hittil ikke har kommet LHBT-miljøer til gode.

– Mange av disse (som fikk støtte sist, red.anm.) var store eller mellomstore institusjoner, som årlig mottar hundrevis av millioner i statsstøtte. Bør ikke disse uansett programmere skeivt, og trenger de ekstra tilskudd for å gjøre det? spør Hatoum i et innlegg i magasinet Blikk.

Han skriver videre at de store institusjonene bør holde seg for gode til å søke disse midlene og heller programmere skeivt med de midlene de allerede får tildelt.

– Flere av oss som jobber på grasrota eller med skeiv kultur, gjør det ikke fordi vi vil feire Skeivt kulturår. Mange av oss gjør det fordi vi ikke har noe annet valg.

Torbjørn Urfjell, som er avdelingsleder for samfunn og arena i Kulturrådet, og som har ledet arbeidet med søknadene, har tidligere svart følgende på kritikken:

– Her er det prosjektets kvalitet som har nådd gjennom. Vi har ikke valgt å ekskludere noen fordi de er store. Det er heller ikke bare store prosjekter som har fått, det er en bredde.