Sier nei til «Stortingspoet»

I går gikk flere norske lyrikere ut og ønsket mer poesi i norsk politikk, men den amerikanske og britiske tradisjonen med nasjonalpoet ønskes ikke velkommen av norske politikere, skriver Klassekampen.

Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum, har selv vokst opp med mye poesi, og er veldig glad i poeten Hans Børli. Likevel mener han at man i stedet for en «Stortingspoet» burde trekke frem kunstnere som mottar statsstipender i mye større grad.

Også Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre trekker fram statsstipendene og mener dette gis til stemmer staten nettopp er opptatt av å gi et rom for sin kunst og sine ytringer. Men at poeter skal få komme til på talerstolen i Stortinget er Gahr Støre ikke særlig sikker på er lurt. Stortingets form vil aldri løfte poetens budskap, sier Støre, og ønsker dermed å skåne poetene fra Stortinget. Men at stortingsrepresentanter burde benytte seg av noen velvalgte vers i sine innlegg er han veldig for.

– I den norske poesien finnes det veldig mye som kan brukes også til politisk kommunikasjon. Da jeg la fram en stortingsmelding om nordområdene, brukte jeg Rolf Jacobsens «Det meste er nord», som oppsummerte mye av stemningen i det nordlige Norge.

Freddy André Øvstegård, kulturpolitisk talsperson i SV, er åpen for ideen om en nasjonalpoet. Han tror en nasjonalpoet kunne bidratt til å løfte poesiens status for offentligheten. Samtidig ser han at en slik utnevnelse også kunne gitt utfordringer da lyrikk er et bredt felt, og han mener det ville vært vanskelig å få fram den bredden skulle man utnevnt én nasjonalpoet.

Skulle så en slik utnevning komme på plass sier Øvstegård det er viktig den ikke kommer fra politikerne selv, men utelukkende fra en kunstfaglig vurdering.

FrP-politiker Silje Hjemdal sitter i Stortingets kulturkomité og mener politikerne må styre langt unna å utnevne noen som nasjonalpoet. En kunstner må være mest mulig fri, mener hun.

Marie Sneve Martinussen, nestleder i Rødt, trekker fram poesiens betydning ved både sorg og glede. Hun mener lite kan trumfe et godt dikt. Hun er likevel lunken til en nasjonalpoet.

– Utfordringen er å skape stort nok mangfold i debatten. Jeg tror ikke det løses ved å velge én poet og gi det språket veldig stort fokus. Men arbeidsstipender og statsstipender har vi, så på den måten har vi kanskje flere slike «nasjonalpoeter».