Sankt Nikolas' vekst og fall

Vi åpner en luke i julekalenderen, og i dag handler det om ham vi i dag kjenner best som juenissen.

Det begynte med en Nikolas som levde på 300-tallet i Myra Lilleasia. Det kan bekreftes historisk. Alt annet som fortelles om ham er eventyr, men nettopp disse eventyrene har festet seg i vår hukommelse og påvirket våre vaner. 

Det fortelles at Nikolas’ foreldre døde av pest, og at Nikolas ga bort hele arven til de fattige. Han ble biskop, ble mishandlet under kristendomsforfølgelsene og døde 6 desember -året er usikkert. Men derfor er det i dag Sankt Nikolas-dag i den katolske og ortodokse kirke. Han er skytshelgen for diktere, parfymefabrikanter, sjauere, spritbrennere, studenter og pantelånere – og beskytter mot falske anklager og væpnet ran. Som ung mann skal han ha hjulpet fattigfolk i nød, reddet skibbrudne og stått bak en rekke undere. Men først og fremst er han kjent som giveren av de gode gaver.

På 1200-tallet lot tyske klosterskoler en figur utkledd som Nikolas dukke opp i gammeldagse bispeklær og dele ut gaver ved slutten av skoleåret. Gavetradisjonen flyttet seg etter hvert til hjemmene. Helgenen Nikolas er gjerne avbildet med et skip. Barna skulle derfor sette ut et leke-skip, som neste morgenen var fylt av søtsaker. I Holland brukte de en tresko, som jo ligner en båt. Da franske nonner skulle ordne Nikolasgaver, fant de det mer hensiktsmessig og enklere å strikke strømper. Derfra kommer tradisjonen med morgengaver i strømper.

I Nord-Europa ble han assosiert med nissen, gårdsånden som passet på dyrene, og som man måtte ofre mat til på mørkenatten for at det skulle gå bra i fjøset. På 1700-tallet tok nederlandske emigranter med seg figuren, der Sinterklas, til Amerika, så amerikanisert til Santa Claus, og gavedagen ble flyttet til juledagen. Den amerikanske teologiprofessor Moore skrev et dikt til sine barn, som uten hans viten ble publisert. Der forteller Moore at Santa Claus kommer farende gjennom luften i en slede trukket av åtte reinsdyr. Han er kledd i pels, og røyker en hollandsk krittpipe. Dette diktet bidro vesentlig til dagens forestilling om julenissen. Avistegneren Nast fant opp julenissens verksted der han satt og leste barnas ønskelister på Nordpolen. Men skikkelig sving på figuren ble det først i 1931, da Coca-Cola engasjerte en reklametegner for å styrke julekampanjen. Da fikk julenissen rødfargen, de høye støvlene og det brede, hvite skjegget. Han står lent inntil en peis og finner et brev fra Jimmy med en oppfordring om å ta seg en pause og en flaske leskende Coca-Cola. Det er denne versjonen av Sankt Nikolas barn møter på kjøpesentrene overalt i verden. De fattiges helgen er blitt cocacola-helgenen som er kidnappet av handelsstanden.